Tag Archives: sau

Er det greitt å bli tigermat, eller?

Ann-Maris innlegg.

«En del tycks tro att naturen är som et smörgåsbord på en Finlandsfärja, där man bara kan plocka ut det man vill ha. Vissa vill ha allt utom björn och varg. Människan måste nog bli lite mer ödmjuk infør naturen, och inse att allt hänger ihop». Filip Hedberg, arrangør av bjørnesafarier.

100 ulver ble drept i Skandinavia  mellom januar -14 og januar -15.                                100 mennesker ble drept av tigre i India i 2014.tiger

Vi skandinaver er jo så utrolig flinke til å veilede, forklare og irettesette resten av verden. Vi kan best, vet best og har skjønt all sammenheng i naturen (og ellers). Skandinavias 14 millioner smartinger mot røkla! Og som de selvoppnevnte miljøbestinger vi er, så setter vi pris på at India har totalfredet tigre, som jo har vært utrydningstruet lenge. Bestanden er på vei opp, og det er vi glade for. At 100 indere ble tigermat ifjor, ja»det er jo leit, men det er en pris man må betale for mangfoldet i naturen». Hørt utsagnet før?     At neshorn og elefanter drepes for støttenner og horn er vi enige om er forferdelig, men det bittelille elfenbensmykket du kjøpt så billig i Mombasa kan jo ikke bety noe, dyret det kom fra var jo i alle fall dødt…..elefant

Men når vår stakkars ulvestamme er ufin nok til å vokse, og ikke engang er villig til å konvertere og bli vegetarianere, da må vi sette ned foten! Kan de ikke bare være et annet sted? Vi kan ikke ha våre skoger fulle av glefsende uhyrer, i 1881 rev de ihjel en person. Og det er usselt gjort siden vi nordmenn helst vil ha en Disneyskog som bare er pen og ikke farlig, kanskje best å få vekk ikke bare ulv, men bjørn, gaupe, jerv, hjortelusfluer og rød fluesopp med det samme. Man skal jo kunne ha det trygt i verdens rikeste land eller? Du vet; fordi vi fortjener det…

trygt turterreng, ingen rovdyr observert.

trygt turterreng, ingen rovdyr observert.

Frekke som rovdyrene er, tar de ikke bare hjort, rådyr og elg, rett foran bøssa til alle de bolde jegerne, men sannelig også en og annen sakesløs hund som jegerne sender foran seg. Hunden vet muligens ikke om det, men hundeeieren er ikke på noen måte opptatt av jakten, nei, de  «er bare ute etter naturopplevelsen». og for å få den riktige opplevelsen av natur, så må man være klar til å drepe om man ser noe som rører seg. Først når jaktkameraten – to- eller firbent faller til marken, da må det vel være den ultimative naturopplevelsen? Og, sitat Håkan Eles:» Se nu till att villkoren blir så generösa att det lönar sig att få sin jakthund vargdödad».

«Jeg er ikke det minste redd ulver eller for å gå meg vill i disse veiløse trakter.Derimot uroer jeg meg for å møte bevæpnede ulvehatere». Marcie Steiger, indiansk ulvesporer.

Jegerne som synes det er kjipt at ulv og bjørn tar av «deres» vilt, er en trussel mot mangfoldet, bønder og reindriftsamer en annen. I andre land hvor folk ikke er så eplekjekke som oss, der må de stakkars bøndene passe på dyrene sine, dag ut og dag inn. Her i Sao Bras kan man helt inne i byen, langs veier og på ledige tomter med noe grønt, se gjetere med små flokker sau eller geit, så fint at norske bønder slipper sånt. Bare send dyrene ut i skog og mark, på fjellbeite eller øyer i havgapet. Til høsten henter vi hjem de som er i live, og de som ikke er det skriver vi opp i den store erstatningsboken. Media sleper frem en bonde som tårøyd kan fortelle hvor glade de er i dyrene sine, alle blir litt rørt og så fort det blir sporsne eller man får leid et helikopter så er det litt jakt igjen. Ja, for å gjete istedet for å skyte er ikke noe alternativ.

I andre land er det det. I nord-Portugal pågår et prosjekt for å få opp igjen en levedyktig stamme av Iberia-gaupe. Som vår hjemlige gaupe er heller ikke den vegetarianer, og blir det nok ikke heller. Men i motsetning til rike Skandinavia har Portugal valgt å ta artsforpliktelser seriøst. Bøndene her lever med ulv som gjør innhugg i saueflokkene, og nå er de redde for gaupe også. Men staten har for i år satt av 57 millioner euro – mange penger – til kjøp av gjeterhunder, og bygging av gjerder. Man regner med å spare det inn, for også her utbetales rovdyrerstatninger over en lav sko. Kanskje ikke som i Finnmark, hvor offisielt reintall fra samenes egen telling, deres tapstall på grunn av ørn, og ørnetelling korresponderer litt dårlig. Men antagelig i samme sjanger. Vet ikke, og ingen å spørre!

Men vi er riktig glade for at ville dyr i andre deler av verden fredes og får spise hva de vil, inkludert mennesker. Må bare passe på:«Not in my backyard»!predator                                                                                                                                                                                                                                     Og til slutt: Den som ikke tror at ulven er ufarlig: Bare spør Rødhette, det gikk så fint så!

Jul i Portugal

Mariannes innlegg

Jeg er ikke akkurat den som fyller kofferten med brunost og Toro fiskesuppe, men det finnes unntak. Og unntaket er pinnekjøtt! Ingen jul uten, og ikke får man kjøpt det her i Tidaholm og så vidt jeg vet ikke i Portugal. Derfor har Ann og jeg kjørt fra Sverige til Sverige på Harrytur til Stene Livs ikke langt fra Svinesund. Julemiddagen i ferieresidensen i Portugal er sikret.

Det minner meg om en gang Ann og jeg var på Madeira før jul, istedet for brunost hadde vi med oss  Løitens Linje kjøpt på taxfree.

Vi ble kjent med en eldre amerikaner som hadde flyttet til Madeira. Joe inviterte oss på middag et par ganger, og etter å ha spist verdens sterkeste chili (jeg måtte drikke 4 liter vann for å kjøle halsen første gang han serverte chili) hos ham ville vi gjengjelde gjestfriheten og laget fårikål etter alle kunstens regler. Stolte og fornøyde etter å ha forkynt at han skulle få en norsk spesialitet serverte vi det for Joe, med akevitt til, selvfølgelig.

Joe tygget og tygget, og nippet til akevitten mens han prøvde å skjule hva han syntes om smaken. Til slutt måtte vi jo få rede på hvorfor han ikke var mer entusiastisk. Jo, det hadde seg sånn at under krigen gikk han i konvoi mellom Australia og USA, og hva fraktet de? Sauer, sauer og atter sauer. (ikke helt som på bildet, kanskje). I tre år måtte de spise av lasset. Sau morgen, middag og kvelds!

Men hva med akevitten? «Taste like Moonshine», sa Joe. Make til respektløshet! Hadde det vært Ålborg hadde jeg skjønt det, men gode gamle Løiten.

Ikke den mest vellykkede middag, men veldig hyggelig og Joe tok det pent. Han laget vel litt mexicansk etter at vi trakk oss tilbake.