Tag Archives: sao bras

Nytt tilskudd til familien Katt

Mariannes innlegg

Den som vil ha den beste sitte-/liggeplassen i huset må flytte på katten.

Det var ikke til å unngå. Hun lå utenfor porten, fluene surret rundt henne og det var kaldt. Jeg tok henne inn, pakket henne inn i et håndkle og tok henne på fanget. Der har hun stort sett ligget siden hun kom i hus. Bitteliten og tynn, øynene gjenklistret, lopper over hele kroppen og hun hostet og nøs. Jeg ringte dyrlegen uten å få svar, men hun måtte jo få i seg litt mat eller drikke. Jeg hadde bare vanlig, fet melk og blandet den med vann. Hun var kjempesulten og supte i seg. Jeg hadde også en sprøyte til matingen. Kumelk er jo ikke bra for katter, men kattemelk er nå innkjøpt.

Nå kan man undres over hvorfor et voksent menneske har melk i huset. Det har sin årsak i at Ann tok med seg rømmekolle fra Sverige da hun var på ferie i sommer. For å holde rømmekollen vedlike må man jo kjøpe melk. Ellers har jeg ikke drukket melk siden jeg var et lite barn.

Tilbake til kattungen, jeg er helt sikker på at det var kattemor som la henne utenfor porten min. Hun hadde tre, antagelig har nabo Georgina tatt livet av de to andre. Det er en liten kattekoloni her i caminhoen, ingen er steriliserte og får stadig unger som forsvinner etter noen dager. Georgina mater de voksne kattene og bryr seg nok om dem, men gjør ingenting for å få dem sterilisert.

Jeg tok den lille katten med meg i sengen, uansett lopper. Kattelopper går ikke på mennesker, og ingen fare for mine andre to katter. De holdt seg langt unna det nye dyret  som var kommet i hus. Jeg hadde jo egentlig ikke lyst på en ny katt, men det er jo omtrent umulig å få noen til å adoptere henne, det er altfor mange kattunger som er hjemløse. Hun har nå fått et navn: Chiquita, det betyr på spansk «liten jente», og liten er hun.

Mine to andre katter er ikke begeistret og holder seg unna det lille krypet. Det ordner seg nok. Scilla har antagelig hatt barn selv og er ikke helt avvisende, mens Cherry som har bodd hos meg fra hun var noen uker gammel, synes Chiquita er skummel.

Dag to fikk jeg time hos veterinæren, Hun fikk loppekur og antibiotika mot infeksjonen i øyne og nese. Hun er for liten til å få antibiotika i tablettform, så jeg har vært der hver dag for at hun kan få en injeksjon. Baby cat, kaller de henne. Jeg har ikke fortalt at jeg beholder henne, innrømmer at det er fordi man betaler mindre for behandling av gatekatter. I morgen skal jeg bryte sammen og tilstå, men de har forsikret om at hvis jeg beholder henne får hun rabatt til hun er sterilisert, ca 5 mnd gammel. Egentlig ikke så viktig, kattene får det kattene må ha, uansett.

I allefall, Chiquita er mye bedre, har åpnet øynene og spiser som en voksen katt. Hun får pottetrening, hun lærte teknikken på to dager. Problemet er ofte at hun setter seg i bæsjklumpen etter at hun er ferdig. Eller hun legger seg for å slappe av litt eller forsøker å vaske seg. Men det går seg til. Jeg har båret henne i babyfatle i mange dager, hun vil gjerne ha nærkontakt.

Nå ser jeg at jeg skriver akkurat som småbarnsmødre snakker. Spiser hun bra? Har hun lagt på seg? (fra 200 til 300 g på 14 dager)Hvordan er avføringen? (hun har fått diare) Bleieskift? Nei, men håndklevask. Nå har jeg vært hos Bvet (veterinærklinikken) hver dag i over 2 uker. Det er et slit med småbarn, men hun er så innmari søt og snill.

Hagen i mars

Mariannes innlegg og bilder.

Nå i mars har det vært både sol og regn, mange varme dager her i São Brás de Alportel, Algarve, men også noen småkjølige. Men hagelivet går sin gang. Tulipanene som ble fraktet fra Sverige lyser opp. Hostaene som ikke likte omplanting i sommer ser nå ut til å ville prøve på nytt. Primula er innkjøpt, som skikken er når våren kommer. Narcissene blomstrer som de skal, og sitrustrærne har knopper og nye skudd. Georgineknollene er satt i krukker og har begynt å strekke seg. Jasminen er nesten klar til å spre sin bedøvende duft over hagen.

Chrysanthemum og løvemunn som har hvilt seg i vinter blomstrer vakkert. Den blomsten som nå dominerer i hagen er blomkarsen. Den blomstrer hemningsløst og vilt og stenglene er flere meter lange. I det hele tatt, saker og ting skjer. Og da er vedlikehold viktig. Noen planter må beskjæres, Man må gruble frem fikse løsninger for å få plass til flest mulige planter på liten plass. Kålsommerfuglene er travelt opptatt med å legge egg, og vi er like travle med å fjerne eggene før det blir glupske larver. Sneglejakt morgen og kveld, og når som helst ellers. Det er et helt vanlig syn at man går tvekroket og myser ned i alle krukker og potter for å finne uhumskheter. Jeg må vise til den tsjekkiske forfatteren Karel Čapek som har skrevet en praktfull liten bok: et år i min hage«Et år i min hage». Han skriver også: ….. og først når hagen ligger dekket av sneen i desember, kommer han i tanker om at han har glemt noe – han har glemt å se på hagen sin. For det – dette må De endelig vite – han har aldri hatt tid». Boken anbefales for alle hageglade, en riktig fornøyelig bok, jeg garanterer at alle kjenner seg igjen. På norsk finnes den visstnok bare på antikvariater, men den finnes på dansk, svensk og engelsk. Og tsjekkisk, antar jeg.

Galleri

Bilder fra São Brás de Alportel

This gallery contains 90 photos.

Mariannes utvalg. I dag er det bilder fra São Brás som er på tapetet. Jeg har jo vært er noen måneder og både Ann og jeg har tatt massevis med bilder. Det er veldig vakker natur i dette området. Vi har … Les videre

Huset i São Brás

P1070383

Huset sett fra gaten, det ser jo ikke imponerende ut

P1050908

Sjarmerende og fredelig gatestubb

Mariannes innlegg. Man kan si mye om portugisiske hus – også om dette.

P1070632

Et stort bed i bakhagen, vi har ryddet, beskåret og begynt planting

P1070630

Takterrassen med sol fra morgen til kveld

P1070406

Trappen til taket, nyinnkjøpt rosmarin i forgrunnen

P1070379

Innerst i hagen og Sylvesters yndlingsted

P1070392

Det skal bli frodig og flott etterhvert




Jeg liker virkelig huset og den lille bakhagen/patioen eller hva jeg skal kalle det lille grøntområdet som er fliselagt. Grøntområde fordi det er et stort opphøyd blomsterbed og murer og hyller som ber om å få bli en del av hengende hager. Halve arealet er en pergola, dessverre er den nå dekket av guffent, grønt plastnett, men det vil bli perfekt med bambus eller pil, man får kjøpt sånt i metervis. Takterrassen vil bli perfekt for sukkulenter og kaktus som tåler varme og tørke. Terrassen er liten, har en stor parabolantenne som ikke er så vakker (kan kanskje danderes med noen fine slyngplanter), men taket har plass til masse planter og det nødvendige av møbler. Og den lille blindgaten er helt perfekt. Men huset har jo sine særegenheter. Det er bygd i 1872 som antagelig alle husene i gaten fordi de henger sammen. Jeg har naboer på tre sider og katten Sylvester kan vandre fritt over takene. Hvilket han også gjør, jeg har bestemt meg for å ikke bekymre meg for mye om hva han driver med når han bare kommer hjem igjen. Han vet hvor han bor og tilbringer mesteparten av tiden i hagen.

Portugisiske hus har som de fleste hus i varme land små og få vinduer og tykke murvegger for å holde varmen ute – henholdsvis inne. Når man ser hus med gulv-til-tak-vinduer er det helt sikkert at det er utlendinger som har bygd huset – her i strøket sannsynligvis briter. Dette huset har bare to vinduer, ett i hvert soverom, pluss et lite på badet. Dagslyset i stuen kommer fra ytterdøren som for så vidt også har et vindu som kan åpnes. På kjøkkenet er det spalter i taket, takstenene er byttet ut med glasstener i takstensfasong, smart nok, men det burde vært flere. Fra kjøkkenet går døren ut til hagen, den døren har også en luke som kan åpnes for luft og lys. Takhøyden er et lite problem, taket skrår fra normal høyde til ca 4 meter. Jeg ser spindelvevet høyt der oppe, men har ingen muligheter til å får det bort. Stige er nok tingen, men det har vi ikke. Har prøvd med langkosten, men nei, heller ikke røret til støvsugeren.

På leting etter et hus vi kan leie har vi vært inne i veldig mange og uten unntak kommer man rett inn i stue P1070320eller P1070321kjøkken. Ikke noen entre eller vindfang. Altså heller ikke noen steder å henge yttertøy eller sette fra seg sko. Men sånn er det, andre skikker.

Karneval – i São Brás de Alportel og Loulé!

Karneval i Portugal er helt sikkert ikke det samme som i Rio, men fabelaktig flott. Vi var først på det lokale karnevalet i São Brás og to dager etter i Loulé. Det var ikke så veldig varmt, 19 grader og vind, for oss helt flott, men mulig at noen av danserne måtte svinge seg litt ekstra for å holde varmen i vinden. Vi tok hundrevis av bilder, og fordi portugiserne jevnt over er små, rakk vi opp over hodene deres og kunne arbeide fritt! Dessuten; selvom det var tett med folk, var det ingen sak og åle seg frem, 17.mai på Karl Johan gir uanede erfaringer.

http://wp.me/A44EJI-S2