Etter at Thor velvillig fraktet oss til et forskrekkelig forblåst Arlanda, og TAP like velvillig tok med både oss og katten Sylvester, landet vi omsider på Portela flyplass i Lisboa og trodde at resten var plankekjøring. Helt feil. Det var her det ble vanskelig. Jeg har vært på denne flyplassen før, men aldri med så ekkelt mye håndbagasje, og kan ikke erindre at det var så uhyggelig langt å gå til bagasjebåndet. Umulig å bruke traller, bare trapper og mange av dem var det også.
Men alt har en ende, taxi til hotellet, taximannen tok ikke kort, Marianne ut i vilt jag etter bankautomat, Sylvester og jeg igjen som gisler. Deutche Bank ville ikke ha Mariannes kort, ny løpetur, meg denne gangen, klaff i Multibanco, men til syvende og sist vrengte vi kofferten og fant euro fra forrige tur, fordi sjåføren ikke hadde veksel. PUH. Hotellets bagasjerom i 1.etasje stengt, 80 kg opp 2 trapper. Etter å ha bakset inn alt, løp jeg over gaten til en restaurang, kjøpte en flaske vin, de åpnet den for meg, og som en pil tilbake til hybelen. Bare ett glass,
man kan drikke vin av kaffekannen om nødvendig.
jeg drakk vin av medbrakt kaffekanne. Sylvester fikk ikke, enda han oppførte seg eksemplarisk på flyet.
Mandag morgen. 0730 og 4 grader. Taxi til Entrecampos togstasjon, flere trapper. Men toget gikk som på skinner! Fremme i Faro ble vi forsiktig sagt overrasket og fly forbannet fordi bilutleiefirmaet plutselig skulle ha 400 euro mer enn avtalt for bilen. Etter uendelige parlamenteringer om hvorvidt forsikring av bil bør innbefatte og nevne dekk, glass…osv. ga vi (jeg ) opp damen og fant en ny utleier og en kundemottager med hodet skrudd riktig på.
1600 mandag 2.desember og vi er inne i vårt vinterhjem!TOMMELEN OPP! Filomena, som eier huset, har gitt oss alle rettigheter i huset, vi har forsket, undersøkt, pakket ut, forsket videre, handlet vin, tittet på hagen, stukket en finger i bassenget og kassert badeideene. For kaldt.
I kjøkkenet har vi forsket for å finne ut om noe må kjøpes, det tok mange timer å finne bestikk, av alle ting. Under devisen: «Bestikket har stukket»! planla vi nyinnkjøp, men Marianne fikk en snilleblixt og fant skuffer i kjøkkenbordet, med det hele, inklusive fiskekniver, vi er beredt.
Marianne har etablert et uttrykk:»Nei, dette her blir bra»! Jeg melder meg på, dette blir bra!!
