Tag Archives: påske

Lisboa, Lisboa!

Mariannes innlegg.

«Wet or fine, the air of Portugal has a natural happiness in it, and the people of the country should be as happy and prosperous as any people in the world.» –  H G Wells, A Year of Prophesying, 1925

Nå var det lenge siden sist jeg var i Lisboa. Ann og jeg var på juleshopping der for et par år siden, strålende «sommervarme» den gangen.

Denne gangen skulle vi møte Anns venner Tone og Helge, og bruke et par dager til  guiding, hygge, fado og god mat. Så til Sao Bras til over påsken for gjestene fra Norge. Vi hadde leid en leilighet i Lisboa sentrum og vi skulle få avlevere bagasjen kl 12, vi ventet, jeg ringte igjen og igjen. Ikke svar fra damen som skulle låse opp for oss. Dumt, vi hadde planer for hva vi skulle gjøre mens vi ventet på Tone og Helge. Klokken ble 13.30 før vi kom inn i leiligheten, og da var det jo bare å vente på flyet fra Norge. Fortausrestauranter er det jo nok av, så vi bestilte lunsj og vin. Det viste seg at drosjesjåføren til Vaaganparet ikke fant adressen vår,  men det løste seg etter telefonforklaring.

Det var kjempehyggelig å møte igjen de muntre mennesker fra Bekkestua. De var jo litt slitne etter å ha kjørt rundt og rundt på leting, men det hjalp jo med litt vin og Frango Piri Piri.

Middagen ble inntatt på Museu da Cerveja ned ved Tejo. foruten at det er et ølmuseum har de også god mat. Det var en kjølig kveld så vi jaktet på et sted med gassvarmer i nærheten av bordet.

Etter middag var det tid for Fado, etter litt leting, Google map og hjelp fra innfødte fant vi den vi lette etter. Tasco do Chico. Et knøttlite lokale, men  de har  den rette innstilling til fado, døren lukkes når det synges. Det var ikke den beste fado jeg har hørt, men greit nok. Det er noe med stemningen også.

Dagen derpå hadde vi store planer for guiding, men som alle vet går tiden fort og man rekker lite av det man har planlagt. Ann og jeg hadde også et viktig ærend som vi ikke rakk dagen før. Nemlig Vidal Tecidos! Det er en stoffbutikk, ikke stoff til rusbruk, men tekstiler i all verdens mønstre og farger. Butikken dekker et helt kvartal. Ikke mye for turister, langt fra sentrum, kloss inntil Prazeres kirkegård. Helge fant en liten bar hvor han kunne slå hjel tiden med en øl eller to mens vi handlet. Ann hadde også en handleliste fra datter Grethe i Stavanger.

Men før stoffbutikken skulle vi opp til borgen, Castelo de S. Jorge. Den ligger på den høyeste åsen i Lisboa og er noe man må få med seg. Den har stått der både under romerne og maurerne, men ble tatt tilbake i 1147, den første portugisiske kongen fikset det etter beleiring, krig og annet spetakkel.

Vår plan var å ta 28-trikken opp gjennom Alfama, det var ingen god ide. Køen var lang som et vondt år, og det var bare kjeft å få hvis man forsøkte å snike i køen. Siden sist er det bygd en laaang rulletrapp som ville føre oss langt opp mot borgen, vi satset på den. Trappen var absolutt ikke bra for min høydeskrekk, jeg turde ikke å snu meg for å se nedover, skummelt. Vi kom oss opp i god behold, og gikk resten av veien, tok feil i et kryss så det ble litt lengere enn nødvendig. Det ble jo mange «tellerskritt» av det, men bena mine likte det ikke. «Tellerskrittene» blir registret av en skritteller-app på mobilen.  Man blir litt hektet på resultatet, Jeg har ikke gått 10.000 skritt på en dag siden juleshopping i Sevilla. Men fikset det også i Lisboa.

Og hva fant vi på praçaen ved inngangen? Wine with a view, nemlig!

 

 

 

 

 

 

 

Vinkø, om ikke på Akershus

Her kunne man velge mellom flere viner, ta med seg glasset, påfyll for 1€, og ta med seg glasset hjem. Veldig bra og dyrt. 11€  pr glass, tror jeg, og da må jeg sitere Helges udødelige uttalelse: «Dette er akkurat som på Akershus festning hvor man kan vandre rundt med  vinglasset i hånden».

… og Tone tester espumante

 

Utsikten fra borgen er jo fantastisk, det blir mange bilder selv om utsikten er den samme som tidligere. Før vi ruslet nedover bakkene igjen måtte vi hilse på innbyggerne, påfuglene.

 

 

 

 

Jeg hopper over hva og hvor  vi spiste middag den kvelden. Det må fortrenges og glemmes snarest.

Dag 3, meldt regn og vind, men vi hadde planer om å trosse det og gå opp til Chiadoen i Bairro Alto, eventuelt Portvinsinstituttet. Ikke fristende når det kom til stykket, vi tok en taxi til stasjonen for å ta toget hjem, selv om det var 3 timer før vårt tog gikk.

Og alle var enige om at det var en fin tur. Takk for laget! Er det merkelig og rart å si det? Tone og Helge synes det.

Og Lisboa er fremdeles en fin by!

 

Vårens vakreste eventyr

Mariannes innlegg

Når man bor i Sao Bras er dette noe man gleder seg til hele året, det er virkelig fantastisk. Jeg vet det er skrevet om tidligere, men en god ting osv. Arbeidet som ligger bak disse fantastiske blomsterfaklene er jo hinsides hva en stakkar kan klare å få til.

Forhistorien (legenden?) for Festas das Tochas er at i 1596 var sir Walter Raleigh sammen med en bande engelske og hollandske røvere på raid, de kom fra Cadiz i Spania og angrep Faro i Portugal. Sao Bras var den gang en viktig by fordi biskopen av Faro hadde sommerresidens her. Da Raleigh og banden var ferdig med Faro fortsatte de mot Sao Bras. Men det gikk ikke bra. Befolkningen utstyrte seg med fakler og køller og jaget engelskmennene på flukt. De dekorterte faklene med blomster og dro hjem, og feiret seieren i kirken. Etter det har det vært påskeprosesjoner med fakler mange steder i Algarve, men det er bare i Sao Bras de har holdt på tradisjonen til dags dato. Faklene er byttet ut med blomsterfakler og prosesjonen er blitt religiøs, de stopper opp og roper «Halleluhja, han er oppstanden», og løfter blomsterfaklene.

 

Hvis noen lurer på hvorfor det stadig vekk dukker opp en ku i bakgrunnen er det fordi det er en ost- og melkebutikk der.

Disse to som satt ved et gatehjørne måtte jeg ta med. Legg merke til at hunden holder en kopp i munnen.

Påske i Portugal

Mariannes innlegg

«All I really need is love, but a little chocolate now and then doesn’t hurt!»  Lucy Van Pelt, «Peanuts»

Så er det på’an igjen. Er utstyret i orden? Kvikklunch og appelsiner i hus? Påskepynten på plass, innkjøp av påskeliljer og primula, det er så mye som skal huskes. Skismøring?oranges-1117628_960_720

Jeg dropper alt dette, skjønt jeg skulle gjerne hatt Kvikklunch.
Appelsiner skal jeg nok sikre meg fra Anns citrushage.

Jeg pynter ikke så mye til påske, men male påskeegg er noe som må til. Påskeliljer har jeg ikke og de hvite narcissene er for lengst avblomstret. P1120978 P1120981 P1120983Det gule i min lille hage er blomkarse, min ene modne sitron (jeg har mange grønne) og gul oxalis/lykkekløver. Og selvfølgelig gule sommerfuglegg, som Ann beskrev i kjærlige ordelag i forrige innlegg. Det får holde. Påskeheksen skal få en bli-ny-dag, hvilket hun trenger etter å ha vært uteheks i et par måneder i fjor. Regn og vind gjorde ikke utseende hennes bedre, litt blek om nebbet, og neglelakken hennes flasset av. påske1110111Sånn kan man ikke ha det!

Hjemme i Norge var jeg medlem av en liten eksklusiv klubb, den besto av kollegaer gjennom mange år. Vi hadde en viktig formålsparagraf, vi skulle gjøre noe kreativt på alle våre møter. Til jul ble det juledekorasjoner, nisser og troll, før påske var det selvfølgelig maling av påskeegg som var aktuelt. P1120977Det ble malt masse flotte egg, og jeg maler fremdeles. Gjør dere det, DK’68? Dere gjør vel det, etter hvert som barnebarna strømmer på.

Og påske er vår, våren her har vært ustadig. Mye sol, men også mye skyer, kalde vinder og noe regn. Likevel – de nysådde frøene spirer og det er håp om vakre blomster, tomat, chili og paprika.

Vi skrev nok om påskeprosesjonen «Festa das Tochas Floridas» i fjor også, men jeg må likevel nevne den nå. Det er et fantastisk opptog med blomsterfakler, og alle gatene i sentrum er dekorert med blomster. Man stenger gatene natt til 1. påskedag, og hundrevis frivillige legger ut blomster i fantastiske mønstre.P1110213 P1110168 P1110147

 

 

 

 

 

Satser på at været blir bra, i år får vi besøk av Kate og Halvard fra Finnmark. De har reist i Portugal i mange år, men i år skal de også få oppleve «Festa das Tochas Floridas».

 

 

Festa das Tochas Floridas

Ann-Maris og Mariannes innlegg.

1.påskedag har et unikt arrangement i Sao Bras.Det finnes ikke noe lignende andre steder i landet, og folk kommer langveis fra for å se, og forsåvidt lukte. Byen dufter intens av lavendel, rosmarin og blåregn. Eksosen får vike idag. En blanding av religiøs prosesjon med prester og relikvier, og opptog til minne om en engelsk plyndring av Algarve i 1596. Et brorskap av unge ugifte menn ledet utkastingen av engelskmennene. Dengang bar de fakler, som gjennom århundrene er blitt til blomsterfakler, og det er ikke hvilken kvast som helst. 3 tonn friske blomster gikk med i årets utgave, mer enn 1 km gater er feid ren for biler og pyntet04RIMG2230 i 20P1110184finurlige mønster. Så i morgentimene strømmer mennene til, bærende på den ene blomsterkreasjonen mer overdådig enn den andre. Med Hallelujarop, vaiende faner og klingende spill går de «blomstergaten». De som bor langs ruten bidrar ved å henge ut vakre (og mindre vakre) tepper, duker og religiøse bannere. Og så er alle ute og det er folksomt som Karl Johan på 17.mai. Barna får sukkerspinn og de voksne får uhorvelig digre søte friterte greier som rulles i kanel og selges i pølseboder uten pølser. Kirke, historie og kommers i en muligens usalig blanding. Men moro var det lell.


OBS lydnivå