Tag Archives: oliven

Camping er seriöse greier

Ann-Maris innlegg

«Camping er naturens måte å promotere hotell på» Dave Barry

Jeg har observert gjennom et langt liv at camping som livsform har endret seg. Mye. Da jeg var barn var et lite spisstelt oppslått langt bak i hagen helt passe. Brödskive og saftflaske, og et pledd under rumpa, fix og klart.

Ved förste öyekast en vanligcampingplass

I mitt nabolag har jeg studert et gjeng campere noen måneder. De er luksuscampere med bobiler store som hus,og det er flere av dem. Alltid sitter det noen utenfor bilene, med ekte campingbord,klesvask mellom trärne, blomsterpotter, trekk over bildekkene for å beskytte mot solen,ja dere vet. Har man sett Ramtom camping så har man sett alle. Eller?

En helt spesielll campersyssel,her plantes trär.

Marianne og jeg har også kjört rundt i bobil for å lete etter det riktige stedet for å slå ned teltpluggene,men vi hadde ikke tid til å sitte i dager, uker og måneder utenfor bilen og nyte väret. Men hver på sitt vis, ikke noe feil med det. Men etter å ha sett disse camperne i månedsvis, begynte jeg en dag og virkelig fundere. Camperne reiste seg fra campingstolene og begynte å plante! Og jeg snakker ikke om pelargonier hengende på et stakitt utenfor vognen. Jeg snakker om trär. Og busker. Kan man plante skulpturer? Visst. Og dette mener jeg er å ta sin campingtur seriöst. Jeg mener – planter du oliven, fiken og mandel, ja da har du antagelig mer enn 4 ukers ferie.

Disse observasjoner gjorde meg ustyrtelig nysjerrig. Til hverdags stikker jeg ikke oppstoppernesen min i andres saker, men unntak må väre tillatt. Jeg gikk på en smell; parkerte utenfor og gikk til grinden. Campingplasssjefen var vennligheten selv. Först senere forsto jeg at det var sånn at hun lurte på om jeg kom fra vannverket!

Plantene er jo små her, men camper man lenge nok så ….det vokser fort her.

Sjefsdamen var hollender, vogn nr. 2 var bebodd av nordmenn. Og over en kopp kaffe fikk jeg svar på mine grublerier. For å få glede av planting og graving, ja så hadde de kjöpt grunnen og ventet på å bli velsignet av vannverket, byggetillatelsen var klar og de hadde funnet hagesenteret rett bort i veien, og gjort sitt beste for å tömme det.

Önskekvistgubben fant det vannverket savnet.

Og mens de fortalte,ja så kom virkelig vannverket, tremannsdelegasjon. Og siden de antagelig ikke har en susning om hvor vannrörene er, ja, så hadde de medbragt en lys levende gammel gubbe med önskekvist. Helt sant. Moderne teknologi i all äre, men kvistgubben tok saken, fant vannet, og i skrivende stund er bygging av pumpehus (eller noe helt annet) igang.

Olivenbildet her er dog fra mitt eget kjökken

Konklusjon: Å plante trär der man camper virker plutselig helt naturlig. Og fremtidig olivenhöst kan sees trygt i möte.

Og der fantes allerede et oliventre på campingplassen, alle campingplasser bör ha det.

En bloggers bekjennelser.

Ann-Maris innlegg

«En kort frånvaro är säkrast». Ukjent

Så sant. Jeg närmer meg tastaturet med en klar innsikt i at jeg har värt fravärende, närmest forsovet meg, sånn ca. 9 måneder. Om noen skulle ha savnet våre hverdagsbetraktninger, her kommer forklaringer og bortforklaringer hulter til bulter. Det har seg sånn at det holdt på å gå mugg og råte i Marianne, så det ble nödvendig å gjöre noe drastisk. Nei, ikke akkurat i henne, men rundt. Altså huset hun bodde i i Mealhas. Det var et trivelig hus, Passe stort, fin liten patio, flott takterrasse, fredelig strök. Alt vel – men bare om sommeren, huset var nemlig utstyrt med taklekkasje, noen drypp her og der,enkelte ganger bare bittelitt, andre ganger som et lite overrislingsanlegg. Etterpå fulgte mugg og sopp, hver höst. Men husverten vet råd, flere varianter: A. En sprayflaske med en stinkende klorholdig guffe. Påföres ifört fullt verneutstyr. Det er bare kosmetikk, soppen blir ikke borte, bare mindre synlig. B. Tyngre skyts, husvertens altmuligFernando kommer. Labber opp på taket, tenker, titter inn på bad og gjesterom,og sier som året för:»Vi må tette litt når det slutter å regne».
Når regnet har gitt seg kommer Fernando med hjelpemannen på slep, de labber gjennom huset med leirete stövler og skrider til verket. Et svart tjäreaktig stoff romslig smurt rundt omkring. Dog ikke der Marianne peker på den åpenbare lekkasjen. Hennes forslag blir antagelig vraket som kjerringprat. Etter å ha grist mye på flisegulvet trekker de seg tilbake. Og så kan husverten, Marianne og Fernando bare vente. Om sommeren regner det jo ikke, og når regnet til hösten begynner å dryppe inn…..ja, da er det på’an igjen.

Operasjon Nytt Hus. Dårlig med napp. Helst skulle vi jo bo när hverandre,praktisk. Og passe landlig, passe bynärt, god nettdekning og lite gneldrende båndhunder,mange krav. Dessuten hvit kontrakt, uten den inget resident card.

Oppsigelsestiden ebbet ut,og vi pakket på harde livet. Jeg har en diger og tom garasje, men tingene flöy ikke selv, flyttebyrå er feigt, så vi gikk «all in» Möbler, katter, planter, jeg hadde to ledige rom og alt vel.

P1140304

Utsikten fra Mariannes nye takterrasse er fantastisk.

20170724_205357

Mariannes nye hus

og ut av löse luften, en dag på spaning etter en katt, en ukjent nabo som pekte oppover gaten, ledig hus? Javisst, nyoppusset og klart. Marianne hadde kontrakt av hvit modell för uken var omme. 700 meter fra mitt hus. Med ca. brukne rygger og orangutanglange armer vår det å slepe möbler igjen da. Så fra mars og til nå har vi flyttet Mariannes bohave 2 ganger, satser på at det ikke er taklekkasje i nyhuset.

IMG_20170710_183620

Hage på flyttefot.

Fra takterrassen

Huset er strålende,og der er oliven, fiken og mandler, og om ikke alt dette styret er gyldig fravärsgrunn så vet ikke jeg!

Mariannes nabo Georgina, en gesjeftig dame

IMG_20170827_110111

Her blir det rosiner

Anns hengende haver

IMG_20170824_090912

Fiken klar til tørking

IMG_20170807_153234

Rosiner klar for frokostblandingen

Ellers er det innhöstingtid her, samtidig med våronn. Johannesbrödfruktene er forlengst höstet, det lukter sötligemment når man kjörer forbi mottaket. Fikensesongen var kort og hektisk, vi har syltet, lagt på sprit og törket, likeså med druene på min terrasse. Det er rosiner til flere års frokostblanding. Mandlene er også i hus, men uhyggelig vanskelig å knekke.

Celestiano høster johannesbrød

Oliven er jo en hel vitenskap. Det meste går jo til pressing, og absolutt overalt ser man mennesker med laaaange bambuskjepper, de legger ut nett, gjerne på veien om det passer sånn,og slår til krampa tar dem det må väre uhyggelig tungt arbeide. Noe annet med oss som bare skal ha spiseoliven. Det er like mange oppskrifter som olivenplukkere, jeg lytter litt her og litt der, det blir sikkert bra, tror de förste vil väre spiseklare til jul.

Algarve har hatt en varmere sommer enn på veldig mange år,og det er knastört overalt grunnvannstanden har aldri värt lavere, og skogbrannene mer over 100 döde har värt flere og voldsommere enn noensinne. Men portugiserne er fatalister og tar det som det kommer, og det gjör vi også.

betraktninger

P1020044Ann-Maris innlegg
Mye kan sies om floraen her, faunaen derimot er fort oppramset hva jeg kan se. I hovedsak består den av hunder, absolutt overtallig, noen katter, 2 ögleaktige kompiser, og så flyvende skarer, alt mellom stork og mygg. Naboen vår har 3 hunder. Den ene står alltid bundet, får absolutt ikke komme inn, de 2 andre lever glade dager med familieliv og om enn korte, så i alle fall regelmessige turer.
Vi har tatt saken, kjöpt 6 meter line, 70 cent, spurt på dårlig portugisisk og fått löyve til å gå tur med Foffy. Det gjör vi hver dag, og når vi kommer litt ut i skogen og ingen ser det får hun en godbit og vi får en kald pils. Fine turer, og da kommer jeg til floraen.
Algarve har en fantastisk flora. Nå, i midten av oktober er selvfölgelig mange mindre blomstrende urter  og annet småsnacks inntörket, men busker og trär er, med unntak av mandeltrærne, flotte og bugnende av blomster og/eller frukt. Når vi rusler omkring faller det rett som det er et granateple, en tomatillo eller noen kaktusfikenfrukt i en pose vi tilfeldig alltid har med. Tilfeldigvis har vi også en saks og etpar hansker som fikser tornene.
Men, mandeltrærne er et sörgelig syn. Flere års kraftig törke har gjort at de er i fryktelig dårlig skikk, mandlene henger på som svarte inntörkede mumiefrukter, og bladene er forlengst borte.
Oliventrärne derimot, vokser i alle gröftekanter og tiltross for at de absolutt  ikke kan spises uten mye preparering er det umulig å ikke plukke med seg en håndfull her og der.  Det er naturligvis druer overalt også, innenfor og utenfor gjerder og murer alt ettersom, men de fleste er ganske overmodne. Det er ikke appelsiner og sitroner, de kan jo ha blomst, kart og moden frukt samtidig.
Det flotteste Algarvetre jeg vet om, er johannesbrödtreet. Gigantiske brede kroner, knudrete grove stammer og svarte, læraktige belger som dels brukes til dyrefor, dels til kaker og dels til tykningsmiddel i mangt og mye. Dessuten smaker det litt sjokoladeaktig og brukes omtrent som kakao.

oliven

Alle vet jo at oliven er godt for helsen. Da er det jo et heldig sammenfall at de også er gode, jeg mener, tran er jo også bra for mye, men..                                                Oliven - massevisPortugal er en stor leverandør av oliven, men  små gårder og gammeldags høsting har satt ned kvaliteten, så det eksporteres nesten ikke annet enn som olje.

Men det har begynt å hende greier, så det finnes håp, små økoodlinger med gode sorter.

I veikantene rundt omkring finnes forvillede oliven, store grønne, små blå og alle varianter derimellom. Marianne og jeg plukket en håndfull og tok med hjem i oktober, og har prøvd å gjøre spiseoliven av det. De små blå ble ikke verst, men en påtrengende mangel på olivensteinutstikker gjør at de er litt tungspist. Og ikke har jeg arvet noen olivenkonserveringsoppskrift etter mamma heller.

Men; det norskeste av all mat, nemlig klippfisk, inngår strålende forbindelser med oliven, portugisere sier at de hører sammen      Her er en oppskrift:

Bacalaosalat med paprika                                                                                                          200 g bløtlagt klippfisk skjæres i passe biter og stekes lett. Rens og strimle 2 stk paprika, stek lett. 400 g kokte, skrelte poteter ternes, 1 stor løk skjæres i tynne skiver. Alt blandes  i salatskålen, krydres med pepper, salt, hakket hvitløk olivenolje og balsamicoeddik. Serveres med en stor skål oliven.                                 Og vin, rød eller hvit etter behag,

Marianne: Dag 3-14 – husjakt og Filomenas hus

Etter å ha vært en times tur med en lykkelig Foffy kjørte vi ut for å se på ett hus i St. Barbara de Nexe. Det er ikke enkelt når husutleieren snakker dårlig engelsk og vår portugisisk er så som så. Huset var bra, men ikke en eneste varmekilde i huset. Det ble påstått at  det slett ikke var kaldt – «kanskje litt i januar», men ikke vil jeg leie hus uten varme! De skulle eventuelt skaffe varmeovner – men……… Nytt kjøkken og bad, men vi får se. Lørdag skal vi til Arroteio mellom Tavira og Fuzeta  og se på et hus som ser supert ut, men litt dyrt. Noen utleiere er veldig ivrige fordi det ikke er overflod av leietagere om vinteren.

Bortsett fra det hadde vi våre vanlige problemer med GPS’n, men man blir godt kjent når man kjører feil hele tiden.

Uteplass Filomenas hus

Og det er jo så flott i Portugal, alle veier vi kjører feil er kantet av olivenlunder, appelsintrær og flotte blomstrende busker. da vi gikk tur med Foffy i går, gikk vi forbi en enorm plantasje med tomatillo og ferskener. Det er nå i oktober 24-27 veldig varme og gode grader.

21. oktober

Vi fant, vi fant! Etter å ha sett på mange hus i Øst-Algarve bestemte vi oss for Filomenas hus i St. Barbara de Nexe. (Ikke det uten oppvarming!) Det var et vanskelig valg.

Christina i Arroteio ville ikke gå ned i pris,og det er forståelig. Huset vi så på var fantastisk flott, det hadde absolutt alt og vel så det. Tre soverom og tre bad og en have som inneholdt alle eksotiske vekster man kan ønske seg. P1020420Hun hadde flere hus til utleie og alle var like flotte og velutstyrte. Hun hadde også kanoer ved stranden til bruk for feriegjestene.

Vi var også og så på et hus langt oppe i åsene utenfor Tavira. Huset til Luis var for så vidt ok og hagen var fin, men naturen omkring var høye åser og dype daler. Kjedelig terreng som ikke frister til å gå tur i. Mange kilometer til nærmeste butikk, for ikke å snakke om restauarant eller bar. Viktig!

Den siste dagen før vi måtte avgjøre hvor vi skulle leie måtte vi velge mellom to hus. Det ene – i Arroteio det også,  tilhører Carlos Serro og hans kone. Huset var kjempetrivelig og tomten var stor med en del planter og frukttrær. Arroteio ligger ned mot havet og er ikke en by, snarere en liten bygd. Veldig frodig og fint. Vi valgte bort Carlos’ hus etter å ha sammenlignet og veiet fordeler og ulemper. Ikke umulig at det blir Carlos’ hus neste gang. Se Carlos husbrosjyre her: http://wp.me/P44EJl-8S

Det ble som sagt St.Barbara de Nexe nord for Faro. Huset er hyggelig og har tre soverom, to bad og i tillegg til stue og kjøkken er der også et kontor. Hagen er ikke stor, og mye er fliselagt. Den er likevel veldig hyggelig med terrasser i flere nivåer, grill og utepeis.

Bassenget til Filomena

Noen fine trær og svømmebasseng er det også, men bassenget blir tappet ned om vinteren. Mulig vi tar det i bruk igjen i julen hvis våre julegjester føler for vinterbad. Her er også en liten hundegård, som jeg håper Sylvester liker. Sylvester er katten min som blir med på ferie.

Kontrakten er underskrevet og alt burde være ok.

VI GLEDER OSS!!