Tag Archives: musikk

Xylofon, liksom?

Ann-Maris innlegg

«You can`t take any credit for your talents. It`s how you use them that counts». Madeleine dÈngle

Det 11.bud skulle eventuelt lyde:»Skryt ikke av egne barnebarn»! Men det får gå denne gangen. Mitt bonusbarnebarn heter Yaroslav, er 20 år, og et fantastisk musikktalent. Og idag har han satt seg i bilen med kurs Stockholm og Kungliga Svenska Musikhøgskolan. Hva vi vet som yngste elev noensinne, og med ambisjoner om å bli verdens beste på xylofon. Første gang jeg hørte ham spille var i Praha i 2006. Han var liten og tynn og gråblek av barndom i St.Petersburg, men spille kunne han! På turne med et russisk ensemble og med en xylofon surret sammen med hyssing og ståltråd. Dessuten står xylofonisten bakerst i ensemblet, og de andre var voksne, vi så ikke mye av ham. Men hørte.

mer enn leketøy

mer enn leketøy

Xylofon, sier du, den 30 cm lange skeive stigen med mange farger, til å si pling med? Glem det. Da han kom til Sverige fikk han et riktig instrument, han gråt av glede. Thor skaffet ham en lærer i Gøteborg, dirigenten for Gøteborgsymfonikerne, Sverker Johansson. Han tok ikke elever lengre, men var villig til å gjøre et unntak for Yaro. Det har gitt stor uttelling, og han er flittig. Når han ikke trener xylofon, turnerer han rundt i Sverige med annen musikk, og som DJ med lysshow, ja dere vet, en litt annen genre! Egenkomponert legger han på Icloud. På CV`n kan han også skryte av at han ble headhuntet til å spille i svenske Forsvarets orkester i Skøvde, han var for ung og han var russisk, men so what? Var på military tattoo i Ystad og 17.maispill i Norge,men målet er ikke militærmusikk akkurat.

en favoritt i gryten er soljanka, russisk kjøttgryte, aldri nok!

en favoritt i gryten er soljanka, russisk kjøttgryte, aldri nok!

Det blir merkbart for meg når han reiser, det blir mindre porsjoner i grytene, han er et matvrak. Kanskje ikke så rart, han var tynn og gjennomsiktig som skummet melk da han kom fra Russland. Det har endret seg! Men fremdeles alltid sulten!

Altså, med hybel i Stockholm, TV, seng, smørbrødgrill, studielån og kasserolle til nudelkoking. Han er klar for å bli verdens beste på sitt instrument!

Kulturspalten, idag: Charolas

Mariannes og Ann-Maris innlegg.

Marianne har lest  seg opp på lokal musikktradisjon. Og igår, Helligtrekongersaften sto tur til nabobyen Bordeira på ønskeliste.

I begynnelsen av forrige århundre ble det dannet en ungdomsforening (charola Mocidade União) som skulle skape aktiviteter som skulle styrke lokal identitet spesielt for nyttårsarrangementer. Følgende video er ikke særlig bra, men den redigerte versjonen ville WordPress ikke ha.

De første dagene i det nye året opptrer Charolas i landsbyer rundt i kommunen St. Barbara de Nexe. Det er grupper av menn og kvinner med trekkspill, kastanjetter, tambourin, triangel og av og til klarinett og saksofon. Da vi var på konsert var saksofonen med.

Charolas er en gjeng med godt humør, bruker egen tradisjonell poesi som er helt uten religiøse temaer.

saksofonisten i Bordeira

saksofonisten i Bordeiras charola

Tiltross for av kommunen har info på sin hjemmeside har vi ikke sett noe reklame om tid og sted, interpellasjon hos Paulina på supern var nytteløs, hun visste bare om et kulturarrangement idag, hip-hop. Vi forkastet det og dro på måfå til Bordeira. Det er ikke mange kilometer dit, men tar sin tid, mye skal ses, fotograferes og kommenteres. Sjåføren må alltid være parat til å slippe forbi posten og betongbilen og matleverandøren, de har ikke ferie som vi.  I Bordeira fikk vi nesten øyeblikkelig se en trekkspillmann på gaten, men da vi hadde parkert var han vekk, og ingen lyd a la Jularbo hørtes.

Det var jo ingen tvil om at noe skulle skje i byen, det var biler parkert på begge siden av byens eneste gate og fullt opp med mennesker på vandring, men vi fikk lurt oss inn i en glipp mellom to andre biler. Vi har vært i byen en gang tidligere og da var det ikke mye trafikk verken av det ene eller det andre.

Kulturjournalistikken var i fare. Vi hørte fyrverkeri og så og luktet stor grill på en industritomt, men ingen musikk.

Men lykken står den kjekke bi, for hvem kom nedover gaten? Ikke hellige tre konger, men selveste Mr. Tambourine Man, og da var det jo bare å henge seg på. Dermed havnet vi på omtalte industritomt som vel egentlig var et sementlager/-støperi.

konsertlokalet var riktig trivelig, faktisk.

konsertlokalet var riktig trivelig, faktisk.

Enslags forvokste containere, bygningsartikler, lastebiler og en stor grill med liflig duft. Vi nølte litt, norske fordommer om konsertlokalers utseende antagelig. Men en blid mann vinket oss velkommen inn, og før vi viste ordet av det sto vi inne i bua sammen med Bordeiras mannlige befolkning (mor hjemme)? 3-4 kvinner var dog med i orkesteret, pluss en som skulle synge. Kalle Moreus skulle vært her og lært meget løssluppen regi, ikke som i Orsa Spelmanslag, nei. Det var masse spill, litt sang så en av deltagerne som tydeligvis leverte en skrøne som alle lo av, og så mer musikk. Og så videre……… noen småsnutter på Bordeiransk, vi skjønte ikke mange ordene her, bare hun som sang solo hadde en uttale som gjorde at vi fikk med noe.,

Vi to som eneste utlendinger og også de to eneste kvinner på festen (bortsett fra musikantene) inspirerte til nye morsomheter, men ble forsikret om at alt var bare vennlig, en mente at nå var charolafestivalen i Bordeira blitt en internasjonal festival, utenlandske gjester…..

Pause, og ute ved grillen bød grillsjefen på brød, grillet kjøtt, øl, og mandariner til dessert.

sementlager, og fyrverkeri er opp stigen og til høyre

sementlager, og fyrverkeri er opp stigen og til høyre

Mandarindyrkeren skrelte selv og serverte, og pekte stolt skrått over gaten hvor han hadde sine mandarintrær. Innimellom gikk en gubbe med lys levende sigarett i munnen og sende opp raketter, men da vi forlot stedet var fremdeles alt vel.