Tag Archives: moncarapacho

fisk

Mat og drikke her i ströket dreier seg mye om fisk, kylling, frukt og grönnsaker, ja og gris ikke å forglemme. Saftige oksebiffer finnes antagelig på riktig fine resturanter, men vi holder oss jo mest i det rurale, og det er mye godt her.
Vi bor en bit fra kysten, i Moncarapacho, og dröm om forblöffelsen da det lördag morgen sto an bil med en fiskehandlerdame og kasser med iset, flott fersk fisk av mange slag. Bråstopp, vi skulle ut, men kunne ikke motstå fisken, så inn igjen med byttet. Den ble senere behörig filetert og fritert, med den fölge at röykvarsleren hylte og bar seg og husverten måtte komme med stige og demontere uvesenet.
For å väre sikret tilgang på omega 3, eller fordi vi liker det; vi har også spist torskerogn og skal blötlegge klippfisk i kveld. Snakk om helseferie! Dessuten går vi tur i terrenget hver dag, og innholdet i fruktsalaten i dag er hentet i veikanter og ute i skogen, med unntak av 1 banan og en skvett portvin.

Marianne: Litt om fado

For min del var det kjærlighet ved første ørekontakt da jeg hørte fado for første gang på Madeira for mange år siden. marcellino fadoDet førte til at Ann og jeg tilbrakte hver kveld på Marcellino i Funchal for å lytte.

Fado blir tradisjonelt sunget av kvinner, men det er mange menn som er dyktige i faget. Fadistaen er vanligvis akkompagnert av klassisk- eller bassgitar og portugisisk gitar, et 12-strengers instrument.

Fado er den portugisiske sjel, tekstene er mest saudade. Saudade er vanskelig å oversette, men hjerte og smerte, lengsel og savn er nok en passende oversettelse.

Det er fantastisk å høre på, fadistaene har flotte stemmer og synger med innlevelse og dramatiske gester.

Fado er nå blitt en del av verdens kulturarv.amalia fado

Den mest berømte fadistaen var Amalia Rodrigues, her er et eksempel på hennes sang.

I Lisboa er det fadohus i mengder i Bairro Alto og Alfama. Det er både «turistfado» og den ekte sorten. I turistrestaurantene er det ganske støyende mens fadistaen opptrer (skrekk og gru). I de små uprentesiøse fadobarene følger man tradisjonene og er musestille når det synges. Det får heller være at maten blir kald. Hvis noen er høyrøstet og støyende er det helt normalt at de blir hysjet på til det blir tyst.

Det er ikfado gitarke så mange steder i Algarve man kan høre Fado, men teateret i Faro har en del konserter gjennom året. Vi har også vært på konsert i Sao Bras de Alportel, og nå i oktober i Moncarapacho.

I Santa Luzia nær Tavira er det en restaurant – Casa do Polvo. De serverer mye sjømat, spesielt blekksprut. Jeg sjekket Tripadvisor og de får mye positiv omtale.

Nå glemte jeg nesten det viktigse, de har fado hver torsdag!

Anbefales på det varmeste!

Marianne: Dag 3-14 – husjakt og Filomenas hus

Etter å ha vært en times tur med en lykkelig Foffy kjørte vi ut for å se på ett hus i St. Barbara de Nexe. Det er ikke enkelt når husutleieren snakker dårlig engelsk og vår portugisisk er så som så. Huset var bra, men ikke en eneste varmekilde i huset. Det ble påstått at  det slett ikke var kaldt – «kanskje litt i januar», men ikke vil jeg leie hus uten varme! De skulle eventuelt skaffe varmeovner – men……… Nytt kjøkken og bad, men vi får se. Lørdag skal vi til Arroteio mellom Tavira og Fuzeta  og se på et hus som ser supert ut, men litt dyrt. Noen utleiere er veldig ivrige fordi det ikke er overflod av leietagere om vinteren.

Bortsett fra det hadde vi våre vanlige problemer med GPS’n, men man blir godt kjent når man kjører feil hele tiden.

Uteplass Filomenas hus

Og det er jo så flott i Portugal, alle veier vi kjører feil er kantet av olivenlunder, appelsintrær og flotte blomstrende busker. da vi gikk tur med Foffy i går, gikk vi forbi en enorm plantasje med tomatillo og ferskener. Det er nå i oktober 24-27 veldig varme og gode grader.

21. oktober

Vi fant, vi fant! Etter å ha sett på mange hus i Øst-Algarve bestemte vi oss for Filomenas hus i St. Barbara de Nexe. (Ikke det uten oppvarming!) Det var et vanskelig valg.

Christina i Arroteio ville ikke gå ned i pris,og det er forståelig. Huset vi så på var fantastisk flott, det hadde absolutt alt og vel så det. Tre soverom og tre bad og en have som inneholdt alle eksotiske vekster man kan ønske seg. P1020420Hun hadde flere hus til utleie og alle var like flotte og velutstyrte. Hun hadde også kanoer ved stranden til bruk for feriegjestene.

Vi var også og så på et hus langt oppe i åsene utenfor Tavira. Huset til Luis var for så vidt ok og hagen var fin, men naturen omkring var høye åser og dype daler. Kjedelig terreng som ikke frister til å gå tur i. Mange kilometer til nærmeste butikk, for ikke å snakke om restauarant eller bar. Viktig!

Den siste dagen før vi måtte avgjøre hvor vi skulle leie måtte vi velge mellom to hus. Det ene – i Arroteio det også,  tilhører Carlos Serro og hans kone. Huset var kjempetrivelig og tomten var stor med en del planter og frukttrær. Arroteio ligger ned mot havet og er ikke en by, snarere en liten bygd. Veldig frodig og fint. Vi valgte bort Carlos’ hus etter å ha sammenlignet og veiet fordeler og ulemper. Ikke umulig at det blir Carlos’ hus neste gang. Se Carlos husbrosjyre her: http://wp.me/P44EJl-8S

Det ble som sagt St.Barbara de Nexe nord for Faro. Huset er hyggelig og har tre soverom, to bad og i tillegg til stue og kjøkken er der også et kontor. Hagen er ikke stor, og mye er fliselagt. Den er likevel veldig hyggelig med terrasser i flere nivåer, grill og utepeis.

Bassenget til Filomena

Noen fine trær og svømmebasseng er det også, men bassenget blir tappet ned om vinteren. Mulig vi tar det i bruk igjen i julen hvis våre julegjester føler for vinterbad. Her er også en liten hundegård, som jeg håper Sylvester liker. Sylvester er katten min som blir med på ferie.

Kontrakten er underskrevet og alt burde være ok.

VI GLEDER OSS!!

Marianne: Dag 2 Casa dos Sonhos – hviledag.

Mariannes innlegg.

Vi har noen utleiehus vi  skal se på, vi har planlagt å tilbringe desember, januar og februar i Algarve. Helst i innlandet, bort fra turistblokkene i Albufeira og resten av Vest-Algarve. Vi foretrekker Øst-Algarve som er fredeligere og ikke dominert av hotellbebyggelse. Innland og langt ute på landet er supert.

P1020084

Rett ovenfor vår lille leilighet bor det en portugiser som har en stakkars liten hund som står i en lenke. Hunden får ikke noe annet enn mat, ingen omsorg, ingen tur, ingenting! Eieren påstår at hun er loco. Den samme eieren har to andre hunder og fem katter som får lov til å være inne i huset. Ann og jeg syntes det var forferdelig å se på, og selvfølgelig måtte vi involvere oss. Han tillot at vi fikk ta Foffy med på tur, fin trim for alle.

På tur med Fofinha

Foffy er langt ifra loco, en flott og elskelig hund som har sin store opplevelse hver dag når vi går tur med henne. Men hva skjer når vi reiser hjem? Vi har skumle planer om å forplikte husverten George, han er engelskmann og hundeelsker. Han har bare ikke ville involvere seg i naboens dyrehold. Mange portugisere er desverre ikke så opptatt av katter og hunders velferd, og George vil ikke være moralens vokter.

Marianne: Dag 1 på leting etter feriehus

P1010991

Ann-Mari og jeg har planer om å tilbringe vinteren i Portugal. Vi startet midt på natten (Jaro kjørte oss til Landvetter, og det gikk fint).  Vi reiste bare med håndbagasje, og det gikk kjapt og greit. Vi måtte bytte fly i Frankfurt og var i Faro kl. 12.00. Leiebil var bestilt, og vi ble møtt av en hyggelig dame som loset oss til bilutleiefirmaet. Og der var det full stopp, venting og venting – og venting. Det virket som det skulle flere biler ut enn de som kom inn. Da vi endelig fikk tur gikk også det fint helt til mannen bak skranken forlangte et depositum hinsides alt i forhold til hvilke forsikringer vi hadde tegnet. Etter lange telefonsamtaler til Sverige gikk det seg til og alt ordnet seg. Turen til Moncarapacho gikk ikke så greit fordi min nye GPS ikke fikset det helt, hadde plottet in Casa dos Sonhos (leiligheten), men  det funket ikke. Vi kjørte vel på de fleste veier i strøket før vi fant fram. Svette, slitne og gretne var vi, men fint å komme «hjem». George – vår husvert tok i mot oss med åpne armer, og alt var bare fint. Den lille leiligheten er helt fin for 2 uker, og en dusj og litt rødvin gjorde susen for lang dags ferd mot feriehjemmet.