Tag Archives: mat

Mer om mat – eller mangel på mat

Mariannes innlegg.

kokk vin

W.C.Fields

Jeg må jo skrive om mat, nå når kilden til god mat har pakket kofferten og reist til Sverige. Ann har vært her i Sao Bras siden oktober, og det er betenkelig at jeg ikke har laget mer enn en og annen omelett siden da. Nå har vi jo ikke hatt full middag hver dag, men likevel! Nå kan jeg jo skylde på at Ann liker å lage mat, og at hun synes at alle de friske og ferske råvarene man får her inspirerer. Jeg liker også å lage mat, men Ann er mer oppfinnsom og veldig dyktig når det gjelder sauser og tilbehør. husligVi har jo delt på arbeidet, den som lager maten, slipper å rydde etterpå, brødbaking annen hver gang, og jeg støvsuger, Ann vasker gulvene. Arbeidsfordelingen har gått greit. I vinter ble det mange kyllingmiddager fordi Ann deltok i en konkurranse om de beste kyllingoppskriftene. Og det førte til de lekreste rettene som involverte kylling i mange uker.

Og nå da? Jeg spiser ennå rester fra de siste dagene. Vi har hatt besøk av Inger og Lene, kusiner fra Oslo og Vadsø. De hadde med seg reinkjøtt, brunost, spekesild og akevitt. Den siste dagen de var her, var Ann, Inger og Lene veldig aktive på kjøkkenet. Jeg ble litt til overs, syntes jeg, bare i veien for hardt arbeidende kjøkkenpersonell. Jeg tok i stedet en prøvetur på min nye el-sykkel for å se om noe måtte justeres.

Citroen_Xsara_Picasso

Jeg er allerede blitt en Picasso-fan

elsykkel

Thor har montert bagasjebrett, og jeg skal nok få meg en husmorkurv foran

Sa jeg at Anns sønn Thor også var her? Ikke? Jo, han arriverte med nygammel bil som han har kjøpt for meg i Sverige; en Citroen Picasso – med automatgir (hallelujha!). BMW’n jeg har hatt her er svenskregistrert og må hjem til biltilsynet. El-sykkelen ble også kjøpt i Sverige, jeg har forgjeves prøvd å få kjøpt en her i strøket, men nei: «Ikke på lager», «ikke på lager», kjempedyre, bestille usett. Jeg tok sjansen og stolte på Thors vurdering av en sykkel han fant på Biltema. For den som ikke har prøvd el-sykkel – anbefales! Det var kjempemorsomt, bare det å få en dytt oppoverbakke uten å få vondt i legger og knær er verdt det. Noen synes jo det er litt feigt og mye latskap, man skal jo slite litt ifølge Norsk Standard. Men jeg har litt vondt i bena og synes det må være greit med litt mosjonshjelp. Man må tråkke for at motoren skal funke.

Men det var maten jeg skulle skrive om. lappebiffInger laget en nydelig lappebiff/finnbiff (jeg tror kanskje begge navn er diskriminerende, også ifølge Norsk Standard), med blomkålmos i stedet for poteterog tranebær i stedet for tyttebær. I Finnmark hadde vi et finsk/samisk navn på lappebiff, men jeg tror ikke jeg har sett det skrevet, så jeg avstår fra å prøve å stave navnet. Kan noen hjelpe meg med det, så er det fint. I alle fall, i går kveld varmet jeg det opp og det smakte fortreffelig. Lene laget en deilig fruktsalat, men restene begynte å gjære i varmen, det får bli kompostmat. Bananfluene setter pris på det. Ann laget noen av sine tapas-spesialiteter som f.eks. aspargesruller med skinke og mykost med alle mine krydderurter, fylte tomater – og i det hele tatt.

Vi var i Olhao på morgenen, langusterOlhao er Portugals viktigste fiskerihavn og har det beste fiskemarkedet i Portugal (tror jeg). Languster ble innkjøpt og var en favoritt på kveldens tapasbord. Thor og jeg var godt fornøyd med bare å spise, og så er det jo den regelen at den som lager mat skal slippe å rydde opp. Det ble jo ikke helt sånn denne gangen, alle ryddet og det var relativt greit på kjøkkenet da vi køyet. Oppvaskmaskinen fikk jobbe overtid.

P1110441

Inger er en ivrig taster

P1110442

… mens reiselederen Lene studerer kartet over Lisboa

Det var virkelig hyggelig at Inger og Lene kom på besøk et par dager før de fartet videre til Lisboa. Mye mimring om barndom og historier som noen husket, og noen ble minnet på. Det er så deilig med gjester som ikke forlanger å bli underholdt, eller venter å bli oppvartet hele tiden. Disse to klarte seg fint, når de ikke deltok i husarbeidet, tastet de på telefonen og krevde ikke annet.

thors palmer2

To viftepalmer og en diger yucca fikk han med seg hjem

Avreisedagen ble jo litt masete, selvfølgelig. Jeg skulle kjøre Inger og Lene til toget i Faro, og Thor og Ann skulle en omvei litt vestover til et hagesenter fordi Thor vil, villere, villest, ville ha en palme eller to med seg hjem. Det finnes palmer som kan trives i Sydsverige, hvis man gir de de aller beste forhold og vinterbeskyttelse. Underveis til palmesenteret ble de riktignok heftet av at slangen til radiatoren hoppet av, med påfølgende komplikasjoner. Ann ble kompis med en hyggelig mann fra Guineau Bissau som løp som en hjort over jorder og gjerder med en kanne og hentet vann til radiatoren, alt løste seg. De startet på den lange kjøreturen til Sverige med palmer i hengeren.

Jeg for min del skulle sørge for at Inger og Lene kom seg vel på toget til Lisboa, og det gikk greit, for så vidt. Bortsett fra, selvfølgelig at jeg parkerte noe så inn i hel…….. ulovlig. Vi hadde beregnet god tid for å kunne spise en liten lunch før de måtte dra, fant en restaurant og fulgte med parkeringen fordi vi hadde en mistanke om ulovligheten. Maten var kjempegod, og vi tok den tiden vi måtte ha.

Who says women are no good at parking?

Who says women are no good at parking?

Da vi kom tilbake til bilen, og koffertene skulle lastes ut, ble vi overfalt av en aggressiv gubbe. Når jeg nå endelig synes jeg hadde lært å parkere på portugisisk vis, var det også feil. Vel, vel, jeg ble så gretten selv at jeg tok meg tid til kyss og klem og god tur til Inger og Lene selv om gubben sto og hylte til meg og en bil bak tutet og tutet. Gubben skrek til meg; «was you born in Afrika?» Og jeg som alltid sier at portugiserne ikke er rasistiske, ja, ja. ….. Og tilbake til maten, jeg overlever vel, stakkars lille meg. brød med brunostBrød med brunost er jo godt, jeg skal nok klare meg så lenge brunosten rekker.

En kjærlighetshistorie

Ann-Maris innlegg

«En løk er som en politiker. Du kan skrelle av lag på lag, til du står igjen med ingenting». Sagt av desillusjonert velger.

Allium på latin, løk til hverdags, så alminnelig at man ikke akkurat grubler veldig omkring den, og likevel så uunnværlig, livgivende,så full av gode egenskaper – det blir ikke bedre.

Botanikere går seg ofte vill i slekter, familier, underfamilier, arter og underarter. Løk har noen ganger vært stolt egen familie, noen ganger inngiftet i andre familier såsom liljer og amaryllis.  Det behøver man jo ikke akkurat å vite så mye om når man står der med benken full av løk.

luftløk og gressløk, trofaste stauder.

luftløk og gressløk, trofaste stauder.

Løk er i alle fall hovesdsaklig en slager på den nordlige halvkule, vokser overalt  snilt og villig, i kjøkkenhagen, i skogen og på stranden. Noen for å spises og mange for å tittes på. Og de fleste spiseløk er også vakre å se på, dobbel glede.

dagens utvalg av spiseløk

dagens utvalg av spiseløk

I kjøkkenhagen for eksempel, fest når den første gressløk dukker opp, og luftløken med sine småløk som en snodig blomst i mange etasjer, ramsløken med sin sterke duft som forteller klart at her er jeg, gryteklar. Hvitløken kommer litt senere, og må settes ny hver høst, men det er lite arbeid for så stor glede.

Hvitløk – løkens konge og kongenes løk. Drivstoff for pyramidebyggere og medisin for alle. Full av nyttigheter og aldri er mitt kjøkken hvitløkfritt, det skulle  tatt seg ut! Ikke aktuelt. Marianne og jeg har et morgenrituale med en skvett hvitløksaft (1kg hvitløk til 3 dl. aguardente, oppskrift finnes)..Om vi ikke skulle bli sterke, friske og kjekke av det, så tror vi det i alle fall, og det er jo også noe.

Da jeg gikk på gartnerskole for veldig lenge siden hadde jeg en klassekompis som hadde gått på Steinerskolen og var alvorlig infisert av antroposofi. Under en leksjon om løk ga hun oss en grundig innføring i løkens sjeleliv og hvilken smerte den blir påført når vi – de vantro – skjærer løk. Ifølge Steiner skal og må den skjæres på langs og absolutt ikke på tvers. På tvers, vips går løkens udødelige sjel fortapt og derfor gråter vi mer når vi skjærer på tvers. Igår gråt jeg som et pisket skinn da jeg skar sjalottløk til en gryte! Et lite tips om å skjære løk: Tenk på noe fryktelig trist mens du skjærer, sånn at du får uttelling på alle tårene, ikke la dem være bortkastet!løktårer

Prydløk i hagen er jo et enormt område og noe av det vakreste jeg vet. Den første prydløk jeg kan minnes, var en Allium ostrowskianum  som sto i min barndoms hage. liten, lav og litt blyg, men vakker.Den har alltid fulgt med i mine hager. Vel har mange større, flottere og mer prangende Allium dukket opp i min verden senere, men intet er som den første forelskelsen!alliumo Forresten har løk også den fornemme egenskap at mange udyr såsom hare, rådyr, muldvarp og jordrotter ikke liker lukten og dermed lar den være når de lystig gnager i seg alt annet i hagen. (Min bror Ronald kan heller ikke utstå løk, uten  for den del å bli kategorisert som udyr).

Ovnsbakt rødlløk: 4 store rødløk skrelles. Skjær dype snitt i et rutenett i løken, men ikke så dypt at den faller fra hverandre.Pensle godt og grundig med chiliolje om du tilhører de store sterke, smør om du heller vil det. begge deler er godt.

her med smørklatter.klar for ovnen.

her med smørklatter.klar for ovnen.

Salt, pepper og gjerne litt sar om du har. Bak i svak varme, ca. 100 grader Pensle med olje eller smør i ny og ne. Når det dufter vidunderlig og mørheten er sjekket, server den enten som tilbehør til hva som helst, eller alene med en klatt tzatziki, et stykke brød og et glass vin. Velbekomme.

 

 

Bilder og beskrivelser av mat – ikke

Etter en god middag er vi istand til å tilgi alle – til og med våre slektninger. Oscar Wilde

Mariannes innlegg

Jeg hadde ikke tenkt at det skulle bli mye matbeskrivelser i denne bloggen, men nå må jeg likevel skrive litt om maten. 

P1050191

Ann er en veldig bra kokk, og i går laget hun det beste måltid vi har spist i denne ferien. helt sant, her er mye god mat å få,
men dette … Oi, så godt!

Vi var en tur i Almancil for å handle noe viktig på super-supermarkedet Apolonia. Det viktige var vel egentlig karve og Underberg, men vi kom hjem med bilen full av lekre saker.P1050192

Vi titter jo alltid i fiskedisken når vi er innom en butikk, og på Apolonia er den flott og delikat. Der lå det en lekker ørret og stirret på oss, den var ikke til å motstå.

Vel hjemme begynte Ann og forberede middagen ved å lage buljong til sausen av fiskedeler vi ikke hadde planer om å spise. Hun brukte flere timer på tilberedingen før maten sto på bordet. P1050187Ørreten ble fylt med godsaker og sydd sammen,og jeg må si at det smakte himmelsk.

Det må jo sies at det er Ann som lager det meste av maten her i huset. Jeg kan jo alltid lage noe av de enklere måltidene, men hovedkokken er Ann. Og når kokken har kokkelert og kjøkkenet ser ut som et katastrofeområde, alt av kasseroller og stekepanner, visper, sleiver og øser er strødd utover benk og komfyr – da er det kjøkkenpikens tur. Såpass får man tåle.

Men jeg baker brød, vi baker hver vår gang. Planen har hele tiden vært å kunne ha et lite bufferlager i fryseboksen. Man kan jo ikke stå og bake brød når det er OL på TV.

Men klarer vi å få et lite lager? Neida, i det øyeblikket det kommer nystekt brød ut av stekeovnen, er det gode brødet fra i går glemt. Mye går til hesten som vi har adoptert.

Vår bestemor som var en gudbenådet brødbaker, sa alltid når vi sto og snuste inn duften av nystekt brød: «Vi spiser det gamle brødet først!» Det praktiseres ikke i denne residensen.

kålsuppe høres ikke godt ut

Ann-Maris innlegg.

Kålsuppe høres ganske trist ut, enig? Men Portugal har en nasjonal suppe kallet Caldo Verde, grønn suppe (høres straks bedre ut,synes jeg). Den er veldig enkel og veldig god, Marianne og jeg har hatt det til middag idag, med nybakt brød og vin, og det bekom oss vel.                                                                                                      De som har kjent oss lenge, vet at vi har en hang til fado. For etpar år siden, i et flott konserthus i Vara på de vestgøtske sletter, begikk det seg en fadokonsert.Vi avgårde, overnatting bare noen få mil hjemmefra,også fordi husets restaurant lokket med portugisisk meny, deriblant altså caldo verde, samt bachalau, også favorittspise.                                                                                                                          Konserten var kjempefin, og så inn i restauranten,og hvilken nedtur! Bachalau, jamen sa jeg smør, kokt torsk, godt i skreitider, men skinnmagre Østersjøfisk,nei takk. Og så suppen. Aldri har hverken Marianne eller jeg hatt lengre neser enn da suppebollene åpenbarte seg, fulle av BETASUPPE! Våre protester ble blankt avvist av den inn på teppet tilkalte kokk. Hans måte, a laVara, var like god som noen annen, og hva var vel et navn? Våre eksempler på beskyttet navn;champagne,cognac, Kalixrom,Jarlsbergost, falt på stengrunn. Suppen åkte ut, det var det mest minneverdige måltid jeg ikke har spist.                                              Vår idag var mye bedre!

nam-nam,suppe, brød og vin, bedre blir det ikke.

nam-nam,suppe, brød og vin, bedre blir det ikke.

Her er oppskriften:

500 gram skrelte poteter kokes møre i 1,5 liter vann eller buljong.                          Fiskes ut og moses, deretter kokes ca.300gram virkelig finstrimlet grønnkål eller savoykål (ikke vanlig hodekål) og en veldig finsnittet løk i potetvannet 5 minutter. Bland godt med potetmosen, en skvett olivenolje, salt og pepper. Tilslutt toppes suppen med lett ristede tynne skiver chouricopølse. Det er det hele, ja også brød og vin. Velbekomme!