Tag Archives: marked

Sommerfest med marked og musikk – Feirinha de Verao

Mariannes innlegg.

Buying is a profound pleasure. (Simone de Beauvoir)

I forrige uke hadde Museu do Trajo her i São Brás de Alportel sommerfest med håndtverksmarked  i den trivelige lille parken ved museet.P1120052 Denne gangen på kveldstid, med jazzorkester, restaurant og moteoppvisning.

Jeg måtte jo dit, det er alltid hyggelig på dette markedet. Men aller mest gikk jeg fordi jeg håpet at Taran Flaten skulle ha en salgsbod på plass. P1120117

Taran er en norsk glasskunstner som har slått seg ned i Santa Catarina – noen km østover fra Sao Bras. Der har hun verksted, og hun lager de flotteste bilder, dekorasjoner og figurer i glass.

Forrige gang hun var på marked her i byen kjøpte jeg et par småting, kom hjem og angret veldig på at jeg ikke kjøpte mer.

Nå hadde jeg sjansen, og brukte altfor mange euros, selvfølgelig.

P1120069P1120067 P1120066

 

 

 

 

 

 

P1120070

P1120073

Galleriveggen ute i patioen

P1120068

Lekre damer

P1110684

Fuglen har fått plass i toppen av en plantepyramide

Men jeg fryder meg hver dag når jeg ser på mine nyervervelser. Jeg har ennå ikke vært og sjekket Tarans verksted, men Ann og jeg er enige om å ta en tur dit når hun kommer nedover i høst.

En annen som er en gjenganger på brukskunstmarkedene er nederlandske Jouk Harris, som har en butikk lengere vest. Jeg har mange ganger siklet (ikke bokstavelig talt, heldigvis) etter klærne hun selger. Dyre!

P1120056 P1120054Denne kvelden hadde hun moteoppvisning.   Den var stilig nok, ikke bare er klærne flotte, bare bomull, silke og lin, men Jouk brukte ikke unge sylfider som modeller. Neida, her var det middelaldrende og eldre damer som prydet catwalken. Tykke og tynne, nesten alle like skrukkete i ansiktet som meg. Flott! Til akkompagnement av The Dixie Kings danset de seg mellom bodene.

Og ellers, jo takk! Det er fremdeles varmt. Jeg kunne jo tenkt meg det litt svalere, men når jeg leser om sommeren i Norge og Sverige: Kunne ikke tenkt meg å bytte!

Jeg har bulket bilen ved å kline meg inntil murveggen i en smal gate, litt for mye klining, men skitt au. De fleste biler her har bulker og skraper, men det er jo en fordel at når noen ser min flotte bulk, får de respekt og holder avstand. I går på parkeringsplassen til Intermache (nærbutikken) parkerte en eldre dame (som om ikke jeg er en eldre dame :-)) kloss inntil min bil. Hun ålte seg ut, men da hun så skrapemerkene på Picassoen min, synes hun at hun måtte lose meg ut, hun var nok redd for bilen sin, gitt.

Om mat og mat–

Ann-Maris innlegg.

«Det engelske kjøkken har tre kraner ved kjøkkenvasken: En for brun saus, en for hvit saus, og en for vann».  Ukjent, men sikkert ikke engelsk.

Mat som næring, eller mat som nytelse, eller kanskje begge deler? Ja takk, begge deler. Det har seg sånn at her om dagen så jeg i en avis her et langt innlegg fra en bloggdame som har bodd i Portugal noen år og nå flytter tilbake til England. Hun hadde både til gården og gaten, altså noe for Portugal og noe for England. Vel og bra, ingenting galt med det, bortsett fra at hennes konklusjon var at det var bedre og større utvalg at mat i England! Jeg fikk bakoversveis, forsiktig sagt.  Egen og mange andres erfaring: England har ikke vunnet mange slag med sleiven i hånd! Et gammelt ord sier at Frankrike har god mat, men England har gode bordmanerer,

dannet servering er jo også noe.

dannet servering er jo også noe.

om det holder så velger jeg Frankrike.

Fish and chips – Gammel fisk pakket inn i dårlige nyheter? Yorkshirepudding – Bløt melguffe? Mulligatawny – rappet fra India og ødelagt. Haggis – riktignok skotsk, men i alle fall britisk -fåremage full av ekkelt? Keedgere -en tvilsom miks av fisk, egg og ris?

Damens glede over engelsk mat manifesterte seg riktig nok først og fremst i et bilde av hermetikkhyller, hvilken kulinarisk opptur? målt mot Portugals fantastiske utvalg av ferske og friske råvarer – det henger ikke på greip! I hennes verden var lengselen etter hermetikkboksene ikke til å holde ut og godt klima fikk vike. Ja, hvilken glede er ikke tomater på boks målt opp mot de friske? Hmm.     Hun hadde også et godt øye til fast food.

Noe å hige etter, eller? Ikke i min verden.

Noe å hige etter, eller? Ikke i min verden.

I min del av Algarve er det lite av det, men hennes gloriøse hjemkomst til England ga henne tilgang til å-så flott: «du ringer – vi bringer», pizza og kinamat ad libitum. Fint. Dessuten påpekte hun veldig at supern hjemme i England hadde ALT, men det skortet litt i Portugal.

Vi har et fantastisk utbud av ALT. Hun tar feil. Det eneste jeg ikke har funnet i butikkene her er kålrot og brunost, og det kan jeg leve med. Vi kan velge og vrake og fråtse i frukt og grønnsaker, fisk, skalldyr, ost og kjøtt.

ikke godt nok for en fastfoodtilhenger.

ikke godt nok for en fastfoodtilhenger.

Vi kan boltre oss i krydder, sauser, kaker og puddinger, vi kan finne de lekreste bakverk og de sinteste sauser, og de store supermarkedene har mat fra alle verdens kriker og kroker, inklusive engelske kriker og kroker.

I England har jeg fått 2 -to minneverdige måltider, det ene i en portugisisk restaurant og det andre privat. 2 forskjellige verdener antagelig.                             Jeg er veldig glad i god mat. Altså min ide om god mat. Det er så mangt.  Min barndoms mat fra før boksematens tid (så gammel er jeg), idag skrytes det opp vegger og ned stolper når noen har gjort middagen sin fra bunnen av, da jeg var barn var det det man faktisk gjorde. Men ingen Facebook å fortelle det på! Andre tider, andre skikker. Min bestemor Ida ville ha vært litt avvisende til ideen om selfies med mat. Min pappa som røkte mengder av egenfisket ørret ville ledd godt av røkt ørret i vakuumpakker. Og sånn bortetter, mine barnebarn vil antagelig en dag dra på smilebåndet av sin bestemor, altså meg, som iherdig bakte brød helt selv. Jaja.

Ferske råvarer, en fryd.

Ferske råvarer, en fryd.

I det hele tatt –  er det mulig at vi alle sammen er på vei mot å bli så ensporet at vi tror at bare eget er best? Jeg synes å se en liten snerk av det. I Norge er norsk mat tryggere enn den skumle utenlandske, i Sverige er den svenske grisen mye bedre en de farlige og uetiske danske, i England er egenprodusert mat bedre enn noe annet i hele verden, og i fattige land er spørsmålet ikke hvor maten kommer fra, men om den finnes.  Husker noen Borlaug, som fikk Nobelpris for sin «grønne revolusjon»? Mat til hele verden? Han fikk frem en hvetesort som kunne dyrkes der det er lite vanningsmuligheter, og ble hyllet for det. og vips, der kom miljøaktivistene og kastet seg over ham, det var monokultur og elendighet og verre enn alt. Han tok det pent og mente at tross alt er mat på bordet bedre enn sult og at miljøekstremister kanskje skulle ut av lobbykontorene en sving og titte på virkeligheten. Han fikk mye verbal juling, men hundretusen av mennesker fikk mat på bordet.borlaug

Jeg tuller meg bort, skulle egentlig bare fortelle om damen som tror at England har mer å by på i matveien enn Portugal. Hun tullet seg bort liksom meg. Men hun har rett i en ting: Vin er udrikkelig dyrt i England. Tilpass for et land som har så mye vond mat. Forresten har jeg en kokebok av en engelsk sjefshusholderske fra Victoriatiden – mrs. Beeton. Hun la vekt på at tjenestefolket ikke skulle nyte godt av et kyllingskrog før det ble kokt for tredje gang. Jeg bare nevner det.

Ikke nye blogginnlegg?

Mariannes innlegg

Den som leser mye, får av og til lyst til å skrive.

Oi, oi, det skar seg litt med innlegg denne uken. Vi kommer sterkere tilbake. Jeg er nesten på vei hjem, må bare finne et fly der jeg kan ha Sylvester med i cabinen. Han ville nok ikke overleve lasterommet, og jeg orker ikke tanken på at den lille pysete katten skal ligge der alene. Her i Sao Bras er han blitt tøffere og tøffere. P1080032Hvis han ikke er helt sikker på at han tør å være ute, ligger han sånn til at han ser døren og kan frese hvis det kommer en nabokatt inn. Og det gjør de hvis de får sjansen – og han sier fra om at de er uønsket. Det er ikke det at nabokattene lider noen nød, og det er heller ikke sikkert at alle har et hjem, men mat får de. Jeg har sett nabodamen fylle en stor skål med mat og roper «Gato, gato». (ikke nødvendig å rope, de ligger på hagemuren hennes og venter). Og da er de der. Tipper Sylvesters Gourmet og Whiskasposer er lokkende selv om de ikke sulter.

I dag har jeg vært på et påskemarked i bakhagen i et lokalt teater/museum, masse fin keramikk, krukker, planter og statuer. P1080127 P1080128Jeg kjøpte ingenting fordi jeg skal reise hjem. Jeg er jo bekymret nok for de plantene jeg allerede har. Jacqueline – min husvert skal vanne for meg, men jeg stoler ikke helt på at det går bra. Hun har ganske enkelt ikke peiling selv om hun ellers er hyggelig.