Tag Archives: marianne

Reiseforberedelser

Mariannes innlegg

Nå er det ikke lenge før turen går til Portugal. Katten Sylvester har skaffet seg pass og vaksiner. Og han har kjøpt en snerten liten reisebag, og når jeg sier liten, mener jeg liten.  P1020456 Jeg skal ha ham med inn i cabinen, og da må man jo bare rette seg etter TAP’s regler. Jeg tenker som så at han tross alt har det tryggere inne enn i lasterommet. Han er ikke den tøffeste katten jeg vet om, så det er nok best å ha mor i nærheten.

Når man skal være hjemmefra for å reise på en laaaaang ferie er det mye å gjøre. Sette tulipanløk, fjerne sommerblomster som ennå klamrer seg til livet fordi høsten har vært  mild. Det samme gjelder tomatplanter som fremdeles har grønne kart. Hvitløk må jeg også få i jorden.Det er bare det er at høstværet er så trist at det ikke er lystbetont å være ute utenom det å hente inn ved til ovnene og å mate fugler.

Bortsett fra sånne trivialiteter er det et puslespill og et vektutfordring hva jeg kan få med i kofferten.P1020460 Da vi var på husjakt i oktober, måtte jeg kjøpe meg en ny koffert til hjemreisen (fargen matcher neglelakken). Jeg hadde 8 kg håndbagasje på nedturen. Begriper ikke hva som veier så mye at jeg på hjemreisen hadde 22,8 kg.  Noen flasker vin , selvfølgelig, men ikke stort annet ekstra. Alt dette som ikke veier noe!

Marianne: Dag 3-14 – husjakt og Filomenas hus

Etter å ha vært en times tur med en lykkelig Foffy kjørte vi ut for å se på ett hus i St. Barbara de Nexe. Det er ikke enkelt når husutleieren snakker dårlig engelsk og vår portugisisk er så som så. Huset var bra, men ikke en eneste varmekilde i huset. Det ble påstått at  det slett ikke var kaldt – «kanskje litt i januar», men ikke vil jeg leie hus uten varme! De skulle eventuelt skaffe varmeovner – men……… Nytt kjøkken og bad, men vi får se. Lørdag skal vi til Arroteio mellom Tavira og Fuzeta  og se på et hus som ser supert ut, men litt dyrt. Noen utleiere er veldig ivrige fordi det ikke er overflod av leietagere om vinteren.

Bortsett fra det hadde vi våre vanlige problemer med GPS’n, men man blir godt kjent når man kjører feil hele tiden.

Uteplass Filomenas hus

Og det er jo så flott i Portugal, alle veier vi kjører feil er kantet av olivenlunder, appelsintrær og flotte blomstrende busker. da vi gikk tur med Foffy i går, gikk vi forbi en enorm plantasje med tomatillo og ferskener. Det er nå i oktober 24-27 veldig varme og gode grader.

21. oktober

Vi fant, vi fant! Etter å ha sett på mange hus i Øst-Algarve bestemte vi oss for Filomenas hus i St. Barbara de Nexe. (Ikke det uten oppvarming!) Det var et vanskelig valg.

Christina i Arroteio ville ikke gå ned i pris,og det er forståelig. Huset vi så på var fantastisk flott, det hadde absolutt alt og vel så det. Tre soverom og tre bad og en have som inneholdt alle eksotiske vekster man kan ønske seg. P1020420Hun hadde flere hus til utleie og alle var like flotte og velutstyrte. Hun hadde også kanoer ved stranden til bruk for feriegjestene.

Vi var også og så på et hus langt oppe i åsene utenfor Tavira. Huset til Luis var for så vidt ok og hagen var fin, men naturen omkring var høye åser og dype daler. Kjedelig terreng som ikke frister til å gå tur i. Mange kilometer til nærmeste butikk, for ikke å snakke om restauarant eller bar. Viktig!

Den siste dagen før vi måtte avgjøre hvor vi skulle leie måtte vi velge mellom to hus. Det ene – i Arroteio det også,  tilhører Carlos Serro og hans kone. Huset var kjempetrivelig og tomten var stor med en del planter og frukttrær. Arroteio ligger ned mot havet og er ikke en by, snarere en liten bygd. Veldig frodig og fint. Vi valgte bort Carlos’ hus etter å ha sammenlignet og veiet fordeler og ulemper. Ikke umulig at det blir Carlos’ hus neste gang. Se Carlos husbrosjyre her: http://wp.me/P44EJl-8S

Det ble som sagt St.Barbara de Nexe nord for Faro. Huset er hyggelig og har tre soverom, to bad og i tillegg til stue og kjøkken er der også et kontor. Hagen er ikke stor, og mye er fliselagt. Den er likevel veldig hyggelig med terrasser i flere nivåer, grill og utepeis.

Bassenget til Filomena

Noen fine trær og svømmebasseng er det også, men bassenget blir tappet ned om vinteren. Mulig vi tar det i bruk igjen i julen hvis våre julegjester føler for vinterbad. Her er også en liten hundegård, som jeg håper Sylvester liker. Sylvester er katten min som blir med på ferie.

Kontrakten er underskrevet og alt burde være ok.

VI GLEDER OSS!!

Marianne: Dag 2 Casa dos Sonhos – hviledag.

Mariannes innlegg.

Vi har noen utleiehus vi  skal se på, vi har planlagt å tilbringe desember, januar og februar i Algarve. Helst i innlandet, bort fra turistblokkene i Albufeira og resten av Vest-Algarve. Vi foretrekker Øst-Algarve som er fredeligere og ikke dominert av hotellbebyggelse. Innland og langt ute på landet er supert.

P1020084

Rett ovenfor vår lille leilighet bor det en portugiser som har en stakkars liten hund som står i en lenke. Hunden får ikke noe annet enn mat, ingen omsorg, ingen tur, ingenting! Eieren påstår at hun er loco. Den samme eieren har to andre hunder og fem katter som får lov til å være inne i huset. Ann og jeg syntes det var forferdelig å se på, og selvfølgelig måtte vi involvere oss. Han tillot at vi fikk ta Foffy med på tur, fin trim for alle.

På tur med Fofinha

Foffy er langt ifra loco, en flott og elskelig hund som har sin store opplevelse hver dag når vi går tur med henne. Men hva skjer når vi reiser hjem? Vi har skumle planer om å forplikte husverten George, han er engelskmann og hundeelsker. Han har bare ikke ville involvere seg i naboens dyrehold. Mange portugisere er desverre ikke så opptatt av katter og hunders velferd, og George vil ikke være moralens vokter.

Marianne: Dag 1 på leting etter feriehus

P1010991

Ann-Mari og jeg har planer om å tilbringe vinteren i Portugal. Vi startet midt på natten (Jaro kjørte oss til Landvetter, og det gikk fint).  Vi reiste bare med håndbagasje, og det gikk kjapt og greit. Vi måtte bytte fly i Frankfurt og var i Faro kl. 12.00. Leiebil var bestilt, og vi ble møtt av en hyggelig dame som loset oss til bilutleiefirmaet. Og der var det full stopp, venting og venting – og venting. Det virket som det skulle flere biler ut enn de som kom inn. Da vi endelig fikk tur gikk også det fint helt til mannen bak skranken forlangte et depositum hinsides alt i forhold til hvilke forsikringer vi hadde tegnet. Etter lange telefonsamtaler til Sverige gikk det seg til og alt ordnet seg. Turen til Moncarapacho gikk ikke så greit fordi min nye GPS ikke fikset det helt, hadde plottet in Casa dos Sonhos (leiligheten), men  det funket ikke. Vi kjørte vel på de fleste veier i strøket før vi fant fram. Svette, slitne og gretne var vi, men fint å komme «hjem». George – vår husvert tok i mot oss med åpne armer, og alt var bare fint. Den lille leiligheten er helt fin for 2 uker, og en dusj og litt rødvin gjorde susen for lang dags ferd mot feriehjemmet.