Tag Archives: madeira

Jul i Portugal

Mariannes innlegg

Jeg er ikke akkurat den som fyller kofferten med brunost og Toro fiskesuppe, men det finnes unntak. Og unntaket er pinnekjøtt! Ingen jul uten, og ikke får man kjøpt det her i Tidaholm og så vidt jeg vet ikke i Portugal. Derfor har Ann og jeg kjørt fra Sverige til Sverige på Harrytur til Stene Livs ikke langt fra Svinesund. Julemiddagen i ferieresidensen i Portugal er sikret.

Det minner meg om en gang Ann og jeg var på Madeira før jul, istedet for brunost hadde vi med oss  Løitens Linje kjøpt på taxfree.

Vi ble kjent med en eldre amerikaner som hadde flyttet til Madeira. Joe inviterte oss på middag et par ganger, og etter å ha spist verdens sterkeste chili (jeg måtte drikke 4 liter vann for å kjøle halsen første gang han serverte chili) hos ham ville vi gjengjelde gjestfriheten og laget fårikål etter alle kunstens regler. Stolte og fornøyde etter å ha forkynt at han skulle få en norsk spesialitet serverte vi det for Joe, med akevitt til, selvfølgelig.

Joe tygget og tygget, og nippet til akevitten mens han prøvde å skjule hva han syntes om smaken. Til slutt måtte vi jo få rede på hvorfor han ikke var mer entusiastisk. Jo, det hadde seg sånn at under krigen gikk han i konvoi mellom Australia og USA, og hva fraktet de? Sauer, sauer og atter sauer. (ikke helt som på bildet, kanskje). I tre år måtte de spise av lasset. Sau morgen, middag og kvelds!

Men hva med akevitten? «Taste like Moonshine», sa Joe. Make til respektløshet! Hadde det vært Ålborg hadde jeg skjønt det, men gode gamle Løiten.

Ikke den mest vellykkede middag, men veldig hyggelig og Joe tok det pent. Han laget vel litt mexicansk etter at vi trakk oss tilbake.

Marianne: Litt om fado

For min del var det kjærlighet ved første ørekontakt da jeg hørte fado for første gang på Madeira for mange år siden. marcellino fadoDet førte til at Ann og jeg tilbrakte hver kveld på Marcellino i Funchal for å lytte.

Fado blir tradisjonelt sunget av kvinner, men det er mange menn som er dyktige i faget. Fadistaen er vanligvis akkompagnert av klassisk- eller bassgitar og portugisisk gitar, et 12-strengers instrument.

Fado er den portugisiske sjel, tekstene er mest saudade. Saudade er vanskelig å oversette, men hjerte og smerte, lengsel og savn er nok en passende oversettelse.

Det er fantastisk å høre på, fadistaene har flotte stemmer og synger med innlevelse og dramatiske gester.

Fado er nå blitt en del av verdens kulturarv.amalia fado

Den mest berømte fadistaen var Amalia Rodrigues, her er et eksempel på hennes sang.

I Lisboa er det fadohus i mengder i Bairro Alto og Alfama. Det er både «turistfado» og den ekte sorten. I turistrestaurantene er det ganske støyende mens fadistaen opptrer (skrekk og gru). I de små uprentesiøse fadobarene følger man tradisjonene og er musestille når det synges. Det får heller være at maten blir kald. Hvis noen er høyrøstet og støyende er det helt normalt at de blir hysjet på til det blir tyst.

Det er ikfado gitarke så mange steder i Algarve man kan høre Fado, men teateret i Faro har en del konserter gjennom året. Vi har også vært på konsert i Sao Bras de Alportel, og nå i oktober i Moncarapacho.

I Santa Luzia nær Tavira er det en restaurant – Casa do Polvo. De serverer mye sjømat, spesielt blekksprut. Jeg sjekket Tripadvisor og de får mye positiv omtale.

Nå glemte jeg nesten det viktigse, de har fado hver torsdag!

Anbefales på det varmeste!