Tag Archives: katt

Åh, hvilken lat søndag!

Mariannes innlegg

Ingen kjenner dagen før loppemarkedet har stengt. Sagt av Ann-Mari

Dagen startet som alle andre dager, den som først våkner setter på morgenkaffekaffetrakteren og mater katter. Den som ikke har kaffe- og katteplikt biter seg fast i sengen og venter på servering. Det å mate katter er ingen spøk, våre tre er jo fryktelig bortskjemte og kresne. Problemet er dog utekattene, de får mat hver dag, og de prøver å trykke inn ytterdøren når de hører tegn til liv inne. I tillegg er det to kattunger som får ekstra forpleining, og da skal man passe på at ingen av de voksne kommer og rapper maten deres.

RIMG1467Men alle fikk i dag også, litt husjing og jaging,  men alle fikk sitt. Ann fikk kaffe på sengen og freden senket seg over søndag formiddag.

Nettaviser leses under morgenkaffen. «Snøskred i Hordaland», «Snørekorder står for fall», vinterbilder eller gamle sommerbilder fra gruppen «Hageglade» på FB. «Varning for halka i natt och i morgon» sier Gøteborgsposten. Fra Finnmark er det «Ut på tur», ikke på ski, men med snøscooter. Det ser kaldt ut, og kanskje ikke så mye mosjon?

Ja, ja, de får streve med sitt!

Vår plan for dagen var å kjøre til loppemarkedet i Quelfes i nærhetean av Olhao, men først skiskyting på radio. Norge vant stafetten og det var jo fint, det har ikke vært mange førsteplasser i det siste.

Om morgenen er det ganske kjølig inne i huset, tykke vegger og ingen store vinduer som kan la solen varme opp rommene. Småfrosne som vi var kledde vi oss godt før vi kjørte til Quelfes.2014-06-22 10.39.04

Nå er det kanskje ikke alle våre lesere som synes loppemarked er morsomt, men det synes jeg! All verdens merkelige, stygge, lekre eller nyttige ting. I tillegg er det et yrende folkeliv og det er riktig trivelig å rusle rundt.

I dag ble det ikke så mange lopper på oss, men de vi fant var tunge. Ann fant seg to store, fine terrakottakrukker, de kommer godt med. Det er alltid en plante eller fem som venter på en større og penere potte. P1100622Ellers litt småtterier, men jeg kjøpte en solid og stor bok om plantelatin. Høres kjedelig ut, men det er jo faktisk veldig interessant lesing.

Det ble varmere utover dagen og vi måtte få av oss noen lag med klær og sjal før vi startet hjemover.

Vi tenkte på kald hvitvin og takterrasse, men hadde noen lagt hvitvin i kjøleskapet? Neida, men løsningen var jo å kjøre innom supern på vei hjem. De har en fin ordning med et kjøleskap i vinavdelingen. Problem løst!

RIMG1742
Og det skal sies, takterrassen var stedet,  solen varmet og spanderte 17-18 grader. Det er den første dagen på lenge hvor ikke vinden har gjort det litt grøssent selv om solen skinner.

Og hva skrev man på slutten av barneskolens stiloppgaver om en tur: «Og alle var enige om at det var en fin dag».

Tres gatos i Portugal

TRES GATOS 3

Sylvester: Hva synes du, Fia? Kan vintergjesten Ann bare komme hit med en katt under armen og mene at vi skal dele mat og bo med ham?

Fia: Tja, men det er jo bare Gullungen. Vi kjenner ham jo. Det er jo ikke den verste feriegjesten vi kunne få. Jeg har jo vært samboer med ham så jeg vet jo at han har den rette respekten for meg.

Sylvester: Joda, men du vet jo hvor forsiktig jeg er. Hva gjør jeg når du tar maten min? Rygger tilbake, og da Gullungen la seg i sengen min (som jeg har innredet selv) prøvde jeg å rigge en ny i klesskapet. Heldigvis ordnet mor opp i sengeproblemet. Men, helt klart, Gullungen er en fredelig katt, men han er så STOR.

Fia: Som du vet av egen erfaring, stor eller ikke, jeg fiker til hvem det skal være hvis jeg synes det passer.

Sylvester: Jo, takk, jeg vet det!

Gullungen: Hallo, hallo! Jeg er her, ikke snakk over hodet på meg. Jeg hører dere!

Fia og Sylvester: Hæ, hvem var det? Og hvilket språk er det han snakker, ikke portugisisk i alle fall. Nesten umulig å forstå hva han sier.

Gullungen: Ærlig talt, nå har jeg vært her i fem uker! Vennligst ikke behandle meg som en tulling fra Sverige. Har jeg kanskje ikke lært meg veien over taket og ut i det grønne – og ikke minst lært meg å komme tilbake? Hvilket mor Ann setter pris på.

Sylvester: Joda, joda! Men kan du ta turer over gaten og ut i geitebeitet uten følge? Neppe. Du har noen skritt å gå før du er kjent i strøket.

Fia: Jeg har aldri forstått at det med å gå ut i gaten er noe å trakte etter. Takterrassen om dagen, en liten grensepatrulje på hagemuren, og kvelden foran ovnen eller i godstolen; det er hva kattelivet dreier seg om. I tillegg til all den gode maten, selvfølgelig.

Sylvester: Apropos gaten, dere har vel hørt at Ann og Marianne mumler og planlegger adopsjon av en av gatekattene? Den lille hvite damen med avrevet øre. De har allerede døpt henne Silke. Det er jo synd i henne, men orker vi det?

Gullungen: Jeg er jo vokst opp i en storfamilie, så det skal vel gå fint. Hun kan jo guide meg når jeg skal ut i gaten. Og det er vel ingen som aner hvor gjerne jeg VIL utforske gaten. Men nå er det nå sånn at mor Ann absolutt må ha meg i bånd hvis jeg skal ut. For så vidt litt trygt fordi en katt som tante Marianne kaller Corleone (etter mafiafamilien), har angrepet meg et par ganger når jeg har vært ute. Ikke greit i det hele tatt, men det er pinlig å gå i bånd. Kanskje Corleone ville ha mer respekt for meg hvis jeg er på frifot. Men det virker som det kan være spennende å utforske gaten.

Fia: Mitt problem med Corleonefamilen er at de så snart de får en anledning er de inne på kjøkkenet og spiser maten vår.  Kattene i gaten får servering hver dag av mor Marianne og tante Ann, men det er vel ikke godt nok. Det  er helt greit med Silke så lenge hun skjønner hvem som er sjefen. Det har til nå vært min jobb å passe på at ingen gatekatter kommer inn, men nå synes jeg noen andre kan overta jobben. Er det noen som melder seg frivillig?

Gullungen og Sylvester: Kan vi snakke om det en annen dag – er så trett og må sove nå.    

ZZZZZZZZZZZZZZZZZ

Siste katt ut.

Gullungens innlegg.

«Women and cats will  do as they please, and men and dogs should relax and get used to the idea» Robert Heinlein.

Jeg har bestemt meg. Jeg tar kommende vinter i Portugal, og jeg tar matmor Ann med meg. Hun er god å ha, for jeg er elendig med bokseåpneren, jeg vil ha fisken kokt og ikke rett fra sjøen, og ikke er jeg sikker på at jeg tør å fly alene heller.

Jeg heter altså Gullungen, tiltross for at jeg er godt voksen. Det var litt pinlig hos dyrlegen når han ville vite hva jeg het, Gullgubben hadde passet bedre, eller? Ellers var dyrlegen grei nok, jeg har vært i krigen og revet et øre tidligere, så vi er forsåvidt gamle kjente.

litt lurvete øre, men ellers god som gull

litt lurvete øre, men ellers god som gull

Men så er det denne vinterbeiteflyttingen da. Jeg må innrømme at jeg gruer meg litt. Her hjemme på Stenbacken i Tidaholm har jeg det jo så godt som noen katt kan ha det, men mor sier at om vinteren er Portugal bedre. Mulig, jeg synes også at varmt er bedre enn kaldt. Dessuten er både Sylvester og Fia der. De er gamle kompiser. Dessuten blir det greit å skilles fra nabo Rolands katter. De er så freidige at de kommer gjennom katteluken, inn i kjøkkenet og opp i min tallerken. Det gjør jo Fia også forsåvidt, og gir meg gjerne en ørefik attpå, men det er tross alt vennskapelig.

Når mor og jeg snakker om reisen, skryter hun av at jeg kan få så mye fersk fisk jeg ønsker i Portugal. Det er et godt argument, jeg elsker fisk. Og tante Marianne er veldig grei, hun vet veldig godt hvordan en katt fortjener å ha det; Ligge på silkepute og bli servert fersk fisk av en ydmyk menneskeslave.

her finnes nok middager i fleng, tenker jeg.

her finnes nok middager i fleng, tenker jeg.

Men selve reisen, jeg VET at det blir fælt. Mor har nemlig kjørt hårdt program med sele-og-burtrening. Det er skrekkelig, tross at jeg får låne Sylvesters luksusbur. Kanskje jeg blir reisesyk? Jeg vet at mor søker flittig på internet etter korteste flytur, men likevel……

Så har jeg noen andre bekymringer også.. Mor sier at det blir supert, men: Er solnedgangen like fin?

solnedgang på Stenbacken.

solnedgang på Stenbacken.

Er nattehimmelen noe særlig? Finnes det blomster og busker å gjemme seg bak? Finnes det steder å søke dekning når ugreie dukker opp? Og har menneskene mine en like trivelig hage der som her? Mange bekymringer, men spennende.

 

FineFia

Fias innlegg

«Verdens beste Fia» sier mor Marianne og hun har vel rett som vanlig!

katt1090376
Nå er det vel min tur å berette litt om mitt nye hjem her i Portugal Jeg må først og fremst si at her er det varmt! Mor Marianne sier at det blir bedre når det blir høst og vinter. Jeg har jo mine yndlingssteder i skyggen og ligger der store deler av dagen. Jeg har en viktig oppgave her i familien; det er å holde patioen fri for nabokatter. katt1090416Sylvester er ikke den første som går i krigen for å beskytte hus og hjem. Han er mer «vente-og-se»-typen. Men jeg har det helt klart for meg at et harmonisk familieliv er avhengig av at vi ikke er for mange som skal dele på maten. Nå tror jeg ikke at alle nabokattene sulter, men det er ikke sikkert at de spiser Gourmet eller fersk fisk hver dag. Det er spesielt en liten gråstripete som ikke tror på teorien om å gi seg, han skjønner jo heller ikke hvorfor Marianne jager ham når han kommer inn og gir ham klapp og klø ute i gaten.

Mor Marianne som er kattevennlig mater gatens katter hver dag. De strømmer på når mor åpner døren og legger ut tørrfor. P1090526katt1090331Som sagt har nok de fleste mat hjemme, men noen er tydelig sultne, har ikke noe hjem og setter pris på foringen. De som ikke er så sultne vil helst ha kos og klø. Jeg deltar jo ikke i den slags massebespisning, men jeg har jo sittet på trappen og observert. Spesielt en liten damekatt som har fått revet av det ene øret ser riktig pjusk ut. Det er helt klart en rangordning blant gatens katter, den lille hvite øreløse og et par siameserblandinger spiser ikke før alle andre er ferdige. Den øreløse er blitt litt mer tillitsfull og løper ikke av sted når døren bli åpnet, mor sier at hvis hun skulle ta inn flere katter må det bli denne. Jeg skal vurdere det.

Ellers: Jeg har tatt med meg min yndlingsleke fra Sverige og morgen og kveld når det ikke er så varmt lokker jeg mor til å leke med meg.  Hun har bare godt av det og det samme sier hun om meg. Jeg er for det meste ute, bare inne for å spise. Og for å vekke mor kl. 6-6.30 for at hun skal ordne med litt frokost til Sylvester og meg. Nå for tiden sover hun på takterrassen og da må jeg jo ikke inn på soverommet for å vekke henne. Det er luftig og fint på taket så det hender jeg sover i sengen hennes.

P1090194

Latsabben!

P1090248

Patruljering av grensen mot naboen

Sylvester er en tur ute i gaten hver dag, ikke bare i vår lille blindvei, men den litt større gaten med trafikk. Mor liker det ikke, men han er sterk og klar på det området. Han jogger over parkeringsplassen og ut i skogen. Han er flink å finne veien hjem, hvis ikke mor er på plass når han vil inn kommer han hjem over taket. Jeg har lurt på hva han driver med ute i skogen. Pelsen hans er full av frø og skitt og det er mye arbeide med å få ham ren igjen sier mor. Nå har jeg sjekket det, en natt mens mor sov listet jeg meg ut over taket og ut i naturen. Mor Marianne var litt oppskjørtet da hun neste morgen fant at jeg hadde pelsen full av skog og dessuten hadde jeg et rift i øret. Hun renset og børstet mens hun ville ha greie på hva som hadde skjedd – hadde jeg vært i klammeri med noen? Hadde jeg revet meg på piggtråd eller torner? Hun graver og spør, men jeg må da kunne ha noen hemmeligheter, eller hva?
P1090523P1090518

P1090471Jeg har til nå ikke vært så opptatt av gatelivet, synes ikke det er spennende så jeg holder meg mest i vår lille patio og en hyggelig og skyggefull soveplass. Når jeg er så nær kjøkkenet er det også enklere å høre når en boks blir åpnet og å kjenne lukten av fisk.

Hej, Sverige og spesielt mor Maria.

Fias innlegg:
«Så er vi her – i varmen! Og det må jeg si, det er varmt. Jeg for min del syntes 40 grader de to første dagene var litt i overkant. Vanskelig å finne en passe kjølig soveplass. Fosterbror Sylvester insisterte på at det var bedre å sove inne, men jeg trodde ikke på det. Nå har jeg lært at han hadde rett.

P1080678

På tur med Air Berlin

Ellers: Flyturen fra Sverige gikk fint for mitt vedkommende. en snerten liten reisebag hadde jeg,




og fant ut at med litt hjelp av Ann kunne jeg ha hodet ute selv
om flyselskapet sier at det er strengt forbudt. Verre var det nok for Ann som hadde fått en vond knekk i korsryggen under all flyttestyret. Hun måtte jo sitte foroverbøyd for å klappe og klø meg hele turen og jeg hørte sukk og smertestønn fra henne. Men ærlig talt; hva er viktigst? Katt eller menneske? Jeg er ikke i tvil om hva de fleste vil svare, det gir seg selv. Sylvester, den arrogante, verdenvante reisende var selvfølgelig rolig og avslappet under hele reisen.

Jeg har får mye skryt for min oppførsel på reisen, Ann og mor Marianne hadde tydeligvis utstyrt seg med kluter, bleier og dufthemmende midler fordi de ikke trodde at jeg skulle fikse dette. Mangel på tillit kaller jeg det. Mennesker, altså!!

P1080790

Takvandring hjemme i Mealhas

P1080795

En yndlingsplass under gummifiken og campsis

P1080765

i matfatet, like før jeg overtar Sylvesters

Men saken er at her har jeg det toppers. Jeg har funnet mine favoritställen hvor jeg kan sove. Det er jo vanligvis de samme stedene som Sylvester liker, så han er muligens litt frustrert over det. Jeg bryr meg ikke om det, man må tenke på seg selv først og fremst. Matlysten er på topp, jeg har jo alltid en teori om at

Sylvester får bedre mat enn meg, så jeg tar gjerne over matskålen hans før min er tom. og tro det eller ei – han trekker seg bare tilbake når jeg gjør det. Han er vel ikke helt god i hodet, tenker jeg. Men som mor Marianne pleier å si: «Men dette blir bra!» Og gamlemor Ann stemmer i. Dessuten; mor Maria har  sikkert også meninger om det.

Fia på vei fra taket

På vei fra takterrassen

Her i landet kan jeg fortelle om fiskediskene. Fantastisk, jeg får så mye fisk jeg vil ha. Fersk fisk som man bare kan drømme om i svenske og norske supermarkeder. Anbefaling til deg mor Maria: Kom og besøk oss!