“I have written it before and am not ashamed to write it again. Without Wodehouse I am not sure that I would be a tenth of what I am today — whatever that may be. In my teenage years, his writings awoke me to the possibilities of language. His rhythms, tropes, tricks and mannerisms are deep within me. But more than that, he taught me something about good nature. It is enough to be benign, to be gentle, to be funny, to be kind.” ― Stephen Fry
Mariannes innlegg
Da vi før jul var på desperat leting etter karve havnet vi på Apolonia, et supermarked i Almancil. Under karveleting i hyllene kikket jeg opp og der sto Jeeves, lys levende. Det vil si – han så ut som
se lenke
Jeeves’er gjør, som en voksfigur. Jeg var fristet til å pirke borti han for å se om der var liv. Mange med meg har jo lest P.G. Wodehouse med stor glede. Noen husker kanskje den serien om Jeeves og Wooster som gikk på NRK på 80-tallet(?). Med Stephen Fry og Hugh Laurie i hovedrollene, utsyrtelig morsom, spør du meg. 
I hvertfall, på Apolonia: Jeg hørte tydelig at han sa med en stemme som ikke var til å ta feil av: «Can I be of your assistance, Madam?» Eller var det bare i mitt hode jeg hørte det? Jeg hadde allerede funnet karven så jeg trengte jo ikke hjelp, men jeg er sikkert på at han ville funnet hva som helst. Man ville jo aldri våge å spørre ham hvor man kan finne toalettpapir og sånt, men litt finere varer kunne han nok vise vei til.
