Tag Archives: juletre

Stressfri jul.

Ann-Maris innlegg.

«For nå er det lemmer og liv om å gjöre…»  Fra en stressevise av Vidar Sandbeck.

For de av oss (vi er mange) som ikke er spesielt religiöse, er jo julen mer likt det gamle midtvinterblotet, grisen ble slaktet og alle unntatt grisen så lysere på mange ting. Det drar seg mot vintersolverv, og jo för jo heller for min del. Klokkejusteringen gjör at mens jeg er superopptatt med for eksempel ugressluking i kjökkenhagen, så skrur noen av solen, og mörket detter inn fortere enn jeg får bena med meg inn til lyset. Jeg har ingenting mot mörket, jeg kan sitte på terrassen i mange mörke kveldstimer og tenke på ingenting, iaktta stjerner, månen og fly på vei til eller fra Faro. Har jeg da en katt på fanget og et glass vin på bordet, så kan det godt väre mörkt for min del. Men så var det denne julen da.

Pakker skal sendes til lengre nord i verden, og det er ingen spök. Ting blir sporlöst borte eller er i filler når de kommer frem, til tross for at jeg har gått på mammas private og höyt rangerte pakkeakademi, ingen bedre. (En gang pakket hun en gave så finurlig at mottageren hengte den uåpnet på veggen til pynt, ante ikke at selve julepresangen var skjult til langt ut i mars, da den glade giver kom på besök og lurte litt).

Når pakkene til nordover er i postens vold,ja, da er det meste av julestresset unnagjort, faktisk. Udyrene spiste opp det meste av kålroten som hörer til pinnekjöttet, 2 bittesmå var alt jeg fikk, så supplement trengs. Akevitten er trygt i hus etter sommerbesök i Sverige, pinnekjöttet har datter Grethe fikset, alt i orden.

Den visstnok obligatoriske skituren i romjulen for å skake ned ribbefett og fruktkake og andre kaloribomber,ja den slipper jeg forhåpentligvis i år også. Jeg tenker at Marianne og jeg går en tur og gleder oss over at Algarve igjen er strålende grönt etter sommerens törke. Og om en stund blomstrer mandelträrne igjen.

Men Facebookvenner drysser inn urovekkende meldinger, gladmeldinger om for eksempel at julekjökkengardiner er kommet opp. Da tenker jeg at det blir ikke nödvendig for meg – jeg har ikke vindu på kjökkenet. Så skal man ut i verden og skaffe seg et juletre, mye stress. Treet skal bakses hjem  fra skogen og sneen er meterhöy og skogen har ikke sånn fin pakkesak som hagesentre og torghandlere har. Og treet på torvet er höstet for mange måneder siden sånn at det er tört og nålefattig allerede för kattene skal klatre i det.

Mitt juletre er fiks ferdig uten å väre et plasttre födt i China. Jeg har bygget det selv, endimensjonalt, henger på veggen, smidig og et stressmoment mindre.

Og så er det den juleövelsen som heter «besöke familien i julen». Mor og far og alle ungene og hund og katt og pakkehauger og for liten bil, eller tog som blir stående på en fjellovergang og alle blir grinete og ungene vil hjem. Her jeg bor skal jeg jo også treffe familien til jul, men det er bare 800 meter oppover bakken, og om kattene vil väre med så kan de gå selv.

Dette höres ut som en antijulkampanje, men nei. Jeg elsker å pynte til jul, lage den gode tradisjonsmaten, levende lys, kongerökelse og Sölvguttene i radioen. Men jeg blir litt smådårlig når julehysteri snart er en helårsövelse. Julen innfinner seg i mitt hjem lille julaften, og er over trettendag jul. Og så er det vår I romjulen skal jeg luselese frökataloger, spise appelsiner fra egen hage, omgås med söster og venner, og telefonen er jo også oppfunnet. Det blir jul uten stress i år også, GOD JUL!

 

Julen slutt allerede?

Ann-Maris innlegg

«Julens gleder ere tvende, först dens intog – så dens ende»  Piet Hein.

Jaha, det er på det viset – alt snakket om at julen varer helt til påske – jo, jeg takker! Ikke för har jeg fått knottet opp mitt endimensjonale juletre på veggen- med mye möye og stort besvär som det står skrevet et eller annet sted, ja, så er det bare å plukke stasen ned. Uff. Jeg hadde en gjest fra Norge forrige uke. Det var en vennlig og höflig mann. Han så likevel ut som om han betvilte mine åndsevner i forhold til håndtering av julehöytiden. Ham om det.

endimensjonalt juletre, egen patent.

endimensjonalt juletre, egen patent.

Marianne har det på samme vis som meg. Den 20.desember er det intet som tyder på at noe er i emning, den 23 er det jul for alle pengene. Da går det sterkt i svingene, jul blir det- med all den julestemning man kan önske seg. Dessuten har jeg regnet litt på dette: Jeg kjenner massevis av mennesker (eller rettere sagt noen)! som i august tömmer lageret de har samlet gjennom året med gaver-to-be, pakker og ordner. i september er bakst og griseslakt unnagjort, i oktober er huset nybadet fra kjeller til taksteinene. I november skyfles alle pakker og gammeldagse julekort ut i verden,og i desember synker särlig mor sammen med et begynnende nervesammenbrudd.

Og 13. januar er alle spor borte vekk, ikke en stusslig og törr liten barnål igjen noe sted i heimen!. Men så har man da julet ihvertfall bra mye lenger enn meg, og jeg erkjenner ikke skyld for å ha jul i februar! Det er bare alle de andre som ikke er synkronisert! Det var godt og få det sagt.

Men nå drar det seg mot påske og törre sypressgrener er blitt opptenningsved i kjölige januarkvelder. Påsken her i byen er jo stripyntet med blomsterkledde gater og blomsterbärende gubber og halleluja og halloi, og da kjennes det kanskje litt dumt å etterpå gå hjem til kavringtörre grener på veggen.

Marianne og jeg dro til Lisboa på et hyggeraid like för jul, litt shopping og litt kultur. Ikke fordi vi ikke kan finne alt vi trenger her, muligens unntatt Underberg, men dere vet Arve Opsahl’s utsagn: «De’rem har, det har’em i Lissabon»

hotell i särklasse

hotell i särklasse

Sånn er det, vi satte oss på toget en tidlig morgen og vips var vi innlosjert på Mariannes egenfunnede hotell, «designhotell» heter det vel, litt psykedelisk og fantastisk morsomt, glassmalerier i baderomstaket og kunstgress på stolene, i det hele tatt. Bildene sier noe, men ikke alt!

gressplen på stolen, jojo...

gressplen på stolen, jojo…

Med bare to dager (katter hjemme) så rekker man jo ikke mye, Bairro Alto skal undersökes, fadobarer, verdens eldste bokhandel og bare helt alminnelig reking gatelangs. Herlig.

Og hvorfor ikke noe juleblogg för i februar? Jo, fordi januar har värt så våt og vindfull og ufordragelig at jeg har fortrengt at lysfesten skulle väre over.

Men nå; varmt,vindstille og vakkert Den tykke morgenkåpen som har värt fast fölge til morgenkaffen på terrassen er erstattet med den lekre kaftanen Morgan i Hjo sydde til meg ifjor, og fröpakken fra Impecta er underveis hvis posten og tollen vil, alt vokser,

Passiflora edulis, pasjonsfrukt på gang.

Passiflora edulis, pasjonsfrukt på gang.

sykkelen er oljet og klar, vinkjöleren ligger i frysen, vinrankene har museörer, jo, det ordner seg. Og snart er det jul igjen.