Dagen begynner vanligvis med at jeg våkner først og setter på kaffen. Sylvester vekker meg ved å sitte og stirre på meg til jeg føler det. Ingen tvil om hva han vil ha – frokost. Etter at Ann har fått utspedd kaffe (min er for sterk for henne) går jeg ut med kaffekoppen for å inspisere godset. Har blomkarsen og blomsterertene vokst siden i går? Og det har de, de har det travelt. Vi har hatt noen tilbakeslag i hagebruket. Kuling og regn i julehelgen tok med seg blomstene på noen av de plantene vi har kjøpt, men pytt sann. Vi gir oss ikke.
Natt til i går regnet det ganske mye og de fleste bittesmå clarkiaene vi hadde sådd led drukningsdøden. Det viste seg med nærmere inspeksjon at det var et udyr som hadde spist de fleste bladene. Udyret er identifisert, om ikke ved navn. Vi hadde også plantet urter i et betongtrau – var helt sikker på at det var hull i bunnen, men nei. Da vi kom ut på morgenrunden for å se hva natten hadde ført med seg lå urtene og svømte for å holde hodet over vannet. De ble reddet, men det skal ta noen dager med tørt vær før vi kan bruke basilikum og sitronmelisse.
Ann var ute i morges og priklet erteblomstene. I mangel av potter skar hun vinkartonger i to og priklet av hjertens lyst. Joda, selv om vinen er billig kjøper vi også kartonger til vår «daglige vin».
Vi har et flott svømmebasseng i hagen, ganske ubrukt av oss til nylig. Vi har jo lenge snakket om julebadet og nyttårsbadet i bassenget, men en ting er å snakke om det, en annen ting er å jumpe ut. Badekaret er utvilsomt mer komfortabelt.
Nå påstår Ann at hun har vært i bassenget og svømt. Passende nok mens jeg hadde en siesta. Jeg skal jo ikke si at hun lyver, men kanskje at hun tøyer begrepet «å svømme». Mulig hun har dyppet seg, ikke vet jeg og fotobevis finnes ikke. Tempen i vannet den dagen var vel 12,9 på det høyeste.
På den annen side er vi jo vokst opp i Pasvik i Finnmark, og vi plasket jo i elven nesten før isen gikk. Man er vel blitt mer pysete med årene.
På den tredje side kan jo, Ilmy, Ellen og Turid bekrefte at det lar seg gjøre. De var på besøk i Pasvik i begynnelsen av juni i 2008. Onkel Petter påsto at det var 4-5 grader i vannet, og det var ikke særlig mer i luften. Vi hadde lånt badestampen til Ann og Petter. Kjempedeilig, vi hadde med oss vin og godt humør.Ilmy var vel den første som ville prøve elven, og da kunne jo ikke vi være dårligere. Eller hvordan var det egentlig med Ellen ……………?