Tag Archives: husmorforkle

Gretten, jeg? Ikke tale om!

Ann-Maris innlegg.

«Skikk fölge eller land fly»

noren

Uendelig kjedelig, omtrent som kassakö. Utgangen, men ikke tidspunktet, er gitt.

Grrrrr. I dagligvarebutikken – kö, gubbe med lommeboken i baklommen. Og gammel mann er vond å vende, så det tar sin rikelige tid för pengene er på disken. Kassadamen trykker flere ganger på «kan noen åpne en kasse til»-knappen. Sakteligen blir gubben klar med sin ökonomiske transaksjon. Så er det pakketid, og vit at i min närbutikk er intet 2 meter langt transportbånd, nei ca. en halvmeter langt, så mine varer må vente i en usalig haug til gubben har värt i bilen og hentet handleposen sin. Andre ganger skal han også hente lommeboken. Da ligner det et teaterstykke av Lars Noren,; langt, kjedelig og forutsigbart. kassakö

Som kvinner flest vil jeg bare ha handleseansen overstått, livet er for kort til å henge på Intermarche. Jeg står med pakkeposen klar og laster så det står herlig til, manövrerer kundekort og bankkort samtidig, höflighetsfraser unnagjort,og siste kattematboks er på plass för kassadamen har fått – bokstavelig talt – summet seg.

Marianne sier,blodig urimelig selvfölgelig, at jeg ikke må bli så gretten bare fordi ting går tregt. Hun tar feil, å väre hang-around  i matbutikk er ikke moro. Kassadamen ser tålmodig ut. Det er antagelig fordi hun senere på dagen skal slå av en sluddersladder med en bekjent- mens köen vokser og da har hun ikke engang tid til den nevnte hjelpeknappen.

RIMG3988

Men etter loven om tings iboende faenskap, var gaten tom idag.

Når jeg er på vei hjem fra dette blodtrykkhevende evenement, skal jeg gjennom et bittelite tettsted som heter Mesquita. Der er en fabrikk som sysler med Johannesbrödfrukt og mye annet. Rett overfor ligger et hus som kanskje er kantina, kanskje en kro eller noe helt annet, men med livlig trafikk til fabrikken.Trafikken her er formidabel for å väre langt ute på landet. Da hjelper det ikke på at minst 5 dager i uken er veien blokkert av: A. en semitrailer som henter, bringer eller har parkert for dagen. B. En bilist som må slå av en prat med en dame i husmorforkle og med hele dagen til disp. Jeg stopper höflig og venter på å bli sett og sluppet forbi. Damen vender seg mot meg, nikker og det betyr ca: «Ingen vits i å stå her og vente,vi  skal snakke lenge. Bare sving inn på fortauet på venstre side av veien du. Ikke kjör på ham som ligger på kne og sveiser med en ölkasse til arbeidsbord, og ha en fin dag».

Den skandinaviske trafikkpuritaneren i meg får hikke, og jeg lister meg i sikksakk mellom damen, sveiseren, en kjempestabel gassflasker, en mötende bil og en freidig svinsende hund. (Ofte er forresten damen byttet ut med en mann, ingen praktisk forskjell).hund

tante sofie

Flere tante Sofie i trafikken, takk.

Og her närmer jeg meg omsider poenget: Mange land bruker omtrent dette med skikk fölge eller land fly, when in Rome, do as the romans (dog på italiensk), men bare Torbjörn Egner, tante Sofie og jeg har forstått:

«Om bare alle var som meg så ville alt bli bra, men ingen andre er som meg, å neida, langt ifra»!

De fleste lokale skikker tar jeg som de er, men i butikken og på veien – ikke tale om!