Tag Archives: høst

Markens grøde, og litt annet

Mariannes innlegg

«I Marken har hver Aarstid sine Undere, men altid og uforanderlig den tunge, umaatelige Lyd fra Himmel og Jord, Omringelsen til alle Kanter, Skogmørket, Trærnes Venlighet. Alt er tungt og bløtt, ingen Tanke er umulig der.» Fra Markens grøde, Knut Hamsun

Felix, Kari og Merethe utenfor partikontoret

Hugo, Yaroslav, undertegnende og Lisa

Helge, Tone og Ann

Det har vært en travel sommer for en lat pensjonist. Vel, travel er vel en overdrivelse, men litt hektisk da Ann skulle dra på en liten ferie i Sverige og jeg skulle få Felix, Kari og Merete på besøk. Når man skal mate katter og vanne planter hjemme og borte to ganger pr dag blir det hektisk for en latsabb. Men jeg klager ikke, prøver bare å finne på en god unnskyldning for at bloggen ikke er oppdatert på leeeenge. Ann har også hatt besøk av barnebarn, og nå nettopp Tone og Helge. Alle besøkende skal se det beste av Algarve, det blir noen turer hist og pist. Men som vi pleier å si: Det er et vakkert land! Og alle burde oppleve litt av det.

Nå er jo sommeren over selv om det stadig er 25-35 grader. Høsten er her i den forstand at «Markens grøde» gjør at det fremdeles er travle dager.

Drueklaser tynger ned vinrankene, fikentrærne er smekkfulle av frukt og Anns gresskar og meloner vokser og vokser. Alt dette skal jo tas vare på, og det krever sin kvinne fullt ut. Tomatplantene var fantastisk produktive i år, men heldigvis er alt i enten fryseboksen eller tørket, og de koser seg i olivenolje i glassene sine. Paprika- og chiliplantene er produktive. Hva som er merkelig er at det nesten ikke er oliven i år. I fjor var «mitt» oliventre smekkfullt, og det ble lagt ned oliven i olje og saltlake, men i år? Nada! Mandler er det heller ikke mye av, det gjør ikke noe særlig. Jeg har masse mandler fra i fjor, de lar seg ikke knekke. Den ene nøtteknekkeren etter den andre avgår ved døden. Hammer er eneste mulighet.

Men tørkern går, druene blir til rosiner, og fiken tørkes, Anns gode ide om å tørke fiken var å mose og tørke i stekeovnen. Det funker, og rosiner og tørket fiken er uvurderlig til vinterens frokostblanding sammen med havregryn, kefir eller yougurt.

Ellers? Jo, mine to katter som jeg hadde med meg fra Norge/Sverige har forlatt meg, den ene av sykdom, den andre av alderdom. Jeg har to nye, Cherry som ble dumpet i min patio av moren sin, hva skulle jeg gjøre annet enn å ta henne inn i varmen? Den andre, Scilla har jeg adoptert gjennom en organiasjon som redder gatekatter.  Hun har nok hatt en tøff barndom og er veldig nervøs, men blir mer tillitsfull for hver dag.

Godjenta Cherry

…og vakre blåøyde Scilla

Og det er tørt i skog og mark, man er bekymret for skogbrann. Det har vært en stor og langvarig brann her i distriktet, det brant i Monchique en uke. Ufattelig mye som har gått tapt, men heldigvis ingen menneskeliv. Det er branner et eller annet sted hver dag, men beredskapen er høy og brannene blir slukket ganske raskt. Viktige papirer har jeg samlet i en mappe, to kattebur står fremme for rask avgang fra hjemmet. Vi ønsker oss regn!!!. Masse regn!!! Vannregningene er skyhøye, men jeg kan jo ikke la plantene dø tørkedøden.

Men i det store og hele er det et godt liv å bo i landet Syden.

Så kom høsten til Algarve med torden, regn og vind

Mariannes innlegg

«D’er haust. Det ruskar ute
med regn og kalde vind.
Småfuglen flyg mot rute
og vilde gjerne inn.
Men under omnen god,
der ligg på sekkje-pute
han gamle Mons i ro.»

Der ligg han trygg og drøymer
og blinkar stilt og smått
og alt i verdi gløymer
og hev det varmt og godt.
Og segjer ingen ting,
men liksom inn seg gøymer
med rova sveipt i kring.

100_0292

Dette bildet er gammelt, men Sylvester til høyre har fulgt med meg til Algarve og trives fremdeles foran ovnen.

Som silke-nøste fine
han ligg i mjuke skinn
med svevn i kvar den mine
og alle kløar inn.
Og glyrer likesæl
med kloke augo sine
og murrar smått og mèl. 

Arne Garborg

Garborg hadde greie på katter, akkurat nå har jeg 5 sådanne (3 tilhører Ann) og selv om de ikke ligger foran ovnen har de funnet seg behagelige sovesteder: To i sofaen, en i kurvstolen, en i sengen min og en i Chesterfielden. Det er fyr i ovnen, ikke fordi det er så kaldt, men fordi det er hyggelig.

Regnet er jo velkomment, det har ikke kommet mer enn noen få dråper siden mai, og naturen tørster. Meteorologene gikk litt amok og meldte 152 mm regn forrige søndag, litt mindre lørdag og mandag.

P1120518

Drageblodtre

DSC06499

Det ble det ikke, men 35 og 40 mm hver dag i fire dager er jo også bra. Jeg har hatt mitt fulle hyre med vanning i sommer fordi de fleste plantene mine bor i krukker og potter. Noen orket ikke mer varme og takket for seg, men optimist som jeg er skaffer jeg meg stadig nye. Siste tilskudd er et flott drageblodtre. I krukke blir det jo ikke mange meter høyt, som det blir ute i naturen. Men et flott tre er det.

Optimister begynner jo også å sortere frøsamlingen, må jo sjekke hva man med hell kan så nå. Blomkarse og stemor er det ikke nødvendig å så. De selvsår seg, og etter et superår for blomkarse har den slått seg til i de fleste krukkene. De har så smått begynt å blomstre, det samme gjelder stemor. Den er vinterblomstrende her i strøket.

flora georgine 072

Georgine med stil

Georginene mine har blomstret fantastisk i vår/sommer selv om de også har lidd litt i varmen. Jeg var spent på om jeg måtte grave knollene opp for lagring over vinteren etter at de ble klippet ned etter blomstring. Neida, de begynte å spire igjen, og nå er den største godt over en meter høy og har mange knopper. Jeg har jo sett hager her hvor georginene blomstrer hele året, men jeg antar at det forkorter knollenes levetid. Det ville jo være synd fordi noen av mine georginer er ca 50 år gamle.

Det eneste jeg har i hagen som feller bladene om vinteren er fikentreet. I år har det oppført seg unormalt. Samtidig som de gamle bladene faller av og treet skal hvile seg, kommer det nye blader. Sånn oppførte det seg ikke i fjor. Merkelig.

Jeg må jo si at jeg gjerne skulle hatt de glødende høstfargene, som i Norge eller Sverige. På den annen side – når fargene forsvinner er trærne nakne, og forblir det til mai-juni, i tillegg kommer det noe hvitt og kaldt på bakken under de vakre trærne. Da må jeg bare innrømme at jeg foretrekker det grønne. Jeg får heller se på alle de fantastiske høstbilder som blir lagt ut på Facebook.

P1120307

Plumbago – Blyblomst

Alt regnet som har falt ned de siste dagene har jo dessverre også gjort at Campsisen og Plumbagoen drysser hundrevis av blomster. Plumbagoen har blomstret siden mai og trenger vel en liten hvileperiode. P1120360
P1120378
Campsisen har ennå en stund igjen før de 10-15 meter lange rankene må klippes tilbake, den har ennå mange blomster. P1120547 P1120544 P1120545

A lle sukkulentene på takterrassen har våknet til liv igjen. I sommerheten trekker de seg sammen og later som de er døde, men når høsten kommer våkner de fra dvalen og blir flotte igjen.

Høstregnet har også ført til at jeg har fått en ny vannlekkasje fra takterrassen, det sildrer litt gjennom taket på badet og i uterommet hvor vaskemaskinen står. Taket ble tettet sist vinter, men nå nok altmuligmann Fernando til pers igjen. Jeg måtte flytte «utekontoret» mitt innomhus. PC’n har stått ute under tak i hele sommer, men takdrypp er nok ikke sunt. Det er jo er ærlig sak å velte et glass rødvin over tastaturet, men vann, funker ikke!

P1120458

Et lite utsnitt av Anns Bougainvillea

P1120538

En rose er en rose……

Jeg er jo for tiden hus- og hagebestyrer for Ann-Maris hus, og etter 4 regndager kjørte jeg dit for å se hvordan det sto til. En rød buskrose blomstrer fantastisk og bougainvilleaen er en pryd, og frukttrærne så ut til å ha de bra. Det står en kjempediger «Svigermors tunge» i en stor potte med et fat under. Jeg ville tømme fatet for regnvann, og hva så jeg? En liten orm som lå og slikket sol i krukken. Jeg jogget av sted for å hente kamera, men da jeg kom tilbake var ormen borte. Den hadde nok søkt lenger inn i krukken. Helt uaktuelt for meg å begynne å fomle for å tømme fatet, har respekt for slanger. Planten får heller drukne. Det var veldig lik en hoggorm, og jeg tuller ikke med sånne skapninger.huggorm-1

september

nat king cole

«Life turns grey when the leaves fall in autumn». Kieron Shepherd.

Det er et faktum. September er kommet. Og tiltross for rik blomstring i hagen, noenogtyve grader og gnistrende sol, så er det noe, og dette udefinerbare noe er ikke bra.

Joda, jeg vet, høsten er vårens mor, skogen er full av sopp (mye stensopp på mine kanter i år), røsslyngen tigger om å få bli med hjem og bli vakre kranser, eplene er klare for eventyr i kjøkkenet, bjørnebærene er større og søtere enn jeg noengang har sett dem, og vindruene er rekordtidlig modne. Alt vel.

bjørnebær i ville mengder i år

bjørnebær i ville mengder i år

Og likevel –  for meg er høst vemod og et ondt varsel om vinter. Inni mitt hode er vinteren «den lille død» og sneen er et likklede over verden. Dagene blir kortere, Putin rykker nærmere, og hva skal egentlig vinter være godt for? Grovt regnet  er det bare pinnekjøtt, frøkataloger og et nyheklet slumreteppe å se frem mot.

Men så – midt i tristessen: Sao Bras er jo der! Man kan ta sin katt, litt karve til julesurkålen og etpar bøker under armen, og før man vet ordet av det står man på Faro flyplass. Speiding etter Marianne, sjarmøretappe hjem til vår bittelille stille gate, og vips: Det skal nok gå bra denne vinteren også.

Nok om det; nå går jeg ut og legger tulipanløk for det tilfelle at verden klarer en vinter til. og kanskje jeg tar inn noen vakre georginer også.

georginer i kveldsmodus

georginer i kveldsmodus

 

 

Om Ann-Mari

Jeg bor i Tidaholm i Vestre Gøtaland Anns hyggelige hus med anneksog er pensjonær, og blant de ting i livet jeg misliker sterkt er snemåking, piggdekk, høstløv i svære hauger på plenen, listen over vinterrelatert elendighet kan gjøres lang.

Dessuten er jeg gartner, bare det er grunn nok til å foretrekke grønne Portugal om vinteren, og nå er jeg klar til å gjøre slag i saken.

gråvær og vinterføling

Ann-Maris innlegg

12.november og snart avreise til en mer vennligsinnet værgud . Idag er det +6 grader i Tidaholm. Det regner, ikke mye, men skydekket ligger lavt og tungt over hage og hus. Hønsene huker seg sammen når vindrossene kommer, de kunne sikkert tenkt seg varmere vinter, de også. Men nei, de får bli hjemme. Thor og jeg skal flytte dem hjem til han, hans hønsehus er tomt og mye bedre enn mitt. DSC02221Kattene derimot skal passe huset med besøk av Thor flere ganger i uken, katteluke og fritt frem for å ligge i sofaen. Det er deres vinter, når det ikke er sorkjakt på gang da. Særlig Muskat er flittig. Han kan tilbringe timer på vakt et særlig intressant sted midt på plenen, ventende på at noen vil titte opp. Annet som skal titte opp, er tulipaner, om ca. 5 måneder. Problemet er bare at de først må ned, og jeg har utsatt det i uker, men jo lengre det lir, jo mindre lystbetonet blir det. Jeg skal ta meg sammen – en annen dag, uten regn i alle fall.

Men i sannhetens nevn har jo høsten her hjemme vært veldig bra, bare 3-4 spredte frostnetter, akkurat nok til at Dahlia og Datura rykker tilbake til Lillstugan, etterhvert også chili, paprika, Fuchsia, citrus, cherimoya , granateple og andre sartere hagekompiser. Hagen ser av mange grunner ribbet ut utem dem, de utgjør en stor del av min nokså nyanlagte og ganske uferdige hage.

Og så tenker jeg mye på fuglene mine. Jeg er en ganske så ivrig fuglemater (hele Flaggspett 2året) og Thor bor tross alt 3 mil borte, så han kan ikke spurte ut når flaggspetten varsler om lavt nivå i matfatet. Det får bli litt lengre mellom påfyll, men store porsjoner og mange restauranger får duge.

Veien inn til mitt kjære torp er fryktelig og skammelig dårlig, og siste ukes regnvær har ikke gjort den bedre. Derfor gleder jeg meg stort over at Tidaholm kommune har meddelt at den (ikke kommunen, veien) skal graves opp i høst/vinter fordi vann og avløp skal renoveres, og det ligger midt i veien. Forhåpentligvis er den god som ny når vi ses igjen i mars.