Tag Archives: hage

Man kan få panikk av mindre!

Mariannes innlegg

In the spring, at the end of the day, you should smell like dirt. ~Margaret Atwood

Jord! Kan en hageentusiast glemme å kjøpe jord?! Man sår frø som skal bli vakre blomster, man prikler og potter. Og det er en fast og god vane å kjøre innom hagesenteret for å kjøpe jord. Det er like elementært som å kjøpe kattemat og vin.

Jeg brukte mine siste jordkorn i går til å potte om en fin malurt som hadde vokst ut av fjorårskrukken. Jeg tror Ann prioriterte tomater. Vi var enige om at når vi skulle til byen idag for å gjøre viktige ting skulle vi selvfølgelig innom O Lirio (hagesenteret) for å bunkre jordsekker.

Ja, ja! Vel ferdig med offentlige kontorer skjenket Ann opp hvitvin til oss på terrassen. Godt fornøyde, ikke flere plikter idag. Så seg det inn over meg: JORD, JORD, vi glemte å kjøpe jord! Det burde ikke være mulig.

Demens, Alzheimer, hjernesvikt?

Tankene raser, men mest om hva jeg hadde planer om å gjøre med den jorden. Ny tur til byen imorgen.

På den annen side, tomatene er godt igang, blomkarsen blomstrer og hvite liljer blomstret 17. mai. Det er min første vår i denne hagen så det er spennende å se hva som dukker opp.

 

Rosene er praktfulle nå, og ennå er det noen aloeblomster igjen. Valmuer dukker opp på parkeringsplassen min og Lantanaen er i full fart og i det hele tatt er hagen og naturen frodig og flott nå.

 

Om hagebrukets gleder og sorger.

Ann-Maris innlegg

«The caterpillar does all the work, but the butterflies gets all the publicity» Ukjent

Det er mest gleder. Bare det å ha en helårshage er i seg selv en stor glede. Alltid noe som gjör meg glad; noe som blomstrer, grönnsaker som er höstemodne, en stikling som endelig har bestemt seg for å få rötter, en uåpnet sekk jord, nye fröposer fylt med drömmer, jo, listen over hagegleder kan gjöres hvor lang som helst.

Men så er det listen over forargerlige, ekle, plagsomme og sterkt uönskete foreteelser i hagen. Den er heldigvis ikke like lang som gledelisten, så vekten vipper lykkeligvis i gledens favör.

Men – stort men: Enkelte av inntrengerne i idyllen får frem de mest blodtörstige og morderiske instinkter i meg. Når maurene (ikke å forveksle med maurerne) invaderer en krukke med et heftig blomstrende, lite og forsvarslöst appelsintre, for å bite hull i alle knoppene og hente nektar til lusefarmen og eggene sine blir jeg gram i hu. Når snegler store som golfballer henger höyt oppe i prydbönner og

Blomkarse likt av både meg og sommerfugler

Blomkarse likt av både meg og sommerfugler

blomkarse og tygger så jeg kan höre det, blir jeg en drapsmaskin. Merkelig nok imageskålsfinnes ikke den i Skandinavia så ödeleggende Iberiasneglen her, det takker jeg for.

Men verst – aller trippelverst, det er kålsommerfuglene. Disse genuint onde, lettvingede marodörer kan gjöre en idyllisk dag om til et semi-militärt slagfelt, med spionering, registrering og tilslutt attak.  På den andre siden av veien hos meg er det en regulär sommerfuglfabrikk. Annet kan det ikke kalles. Derfra kommer de i uhyrlige mengder og har tenkt å oppfylle Bibelens ord om å dra ut og fylle verden, og min hage er förste stopp. Ekle gule egg i sväre kladasker skjult på RIMG3637undersiden av blader i kålfamilien (stor familie med mange hageplanter, blant annet blomkarse). Forlater jeg spaningen et öyeblikk, ja så smetter en nygravid sommerfugldame under et blad, og vips er det 2oo egg i sirlige rader på plass, og de trenger ikke mange timer på seg til å bli glupske larver. De vokser fortere enn en gjärdeig i höygir,og de er mange og jeg bare en.

En av kattene mine – Siam -er en jegerkatt og veldig spretten. Hun jager både höyt og lavt, men kan dessverre ikke fly tross iherdige forsök.

Hun attakerer gjerne ovenfra

Hun attakerer gjerne ovenfra

Likevel fanger og slakter hun noen flagrende gespenster. Hun får kred for det og kanskje litt godis. De to andre kattene bare titter på, löfter ikke et värhår, enn si en labb. Min jobb er mer som å se på at maling törker, observerer,og når de har gjort sitt for slektens fremme slår jeg til..lager eggeröre närmest. Etterpå gjör jeg morsommere ting i hagen.

Törker chili for eksempel.

Törker chili for eksempel.

Av de morsommere ting er akkurat nå såkasser. Fröpakke fra Impecta for en dröy uke siden, og allerede er det grönt i mange potter, Den som ikke har prövd det kan kanskje ikke forestille seg gleden over en millimeter stor (liten) spire som skal forgylle sommeren. Mange gleder på gang!

Den merkelige sommeren

Ann-Maris innlegg

«sommeren er den tid på året man har brent mat utendörs, pollenallergi, klissvåte hagemöbler, mygg,mordersnegler, dårlig sparkeföre og grisedyre flybilletter til akseptable sommertemperaturer, samt vilt stigende priser på törr björkeved».  Min egen observasjon.

siste öl med gjengen

siste öl med gjengen

Sommeren 2015 går over i historien om et öyeblikk, og det er like greitt. Om det ikke var for när og kjär familie skulle det ikke finnes anledning til å oppholde seg på disse breddegrader lenger enn til de förste ferske bringebär er spist. Sommerstormer med nedfalne trär er heldigvis ikke hverdagskost, men  noen har det värt.

3.juni, ut og rydde vei for å hente Hugo på skolen.

3.juni, ut og rydde vei for å hente Hugo på skolen.

Det har ikke värt mange ordentlige sommerdager, og de har kommet i veldig spredt formasjon og små porsjoner. Noen timer nå og da, enkelte ganger flere dager etter hverandre. Akkurat nok til at man tror det varer frem til helgen, ruller ut grillen, marinerer et god kjöttbit,endelig ut med puter i hagemöblene, fint opplegg. Forsök på å få utelivet til å ligne glansbilder i dyre magasiner. Alt rigget som en utendörs teaterscene, «nå skal vi kose vårs, dere» . Det er en stor fordel å ha all rekvisita när inngangsdören, sånn at innrullingen går kjapt når styrtregnet kommer. Her hos Thor har markisen som liksom skal skjerme mot solen fått agere regnbeskyttelse over grillen. For alle vet jo at det blir ingen sommer uten grillmat. grill Heldigvis forandrer matmoten seg; for noen år siden var sommeren den tiden da intet annet en en ulidelig trist flintstek var å oppdrive som råvare til grillen. Jeg går ut fra at flintstekens opphavsmann har lagt inn grillklypene, i alle fall er utvalget nå helt fint, sånn at maten kan rushes inn og ferdigstilles med bruk av mindre spektakuläre  metoder enn åpen ild. Det er jo grenser for hvor lenge man kan holde liv i flammer når regnet bötter ned.

Jaja, man har jo alltid hagen å ty til. Den krever jo sitt også en klissvåt sommer. Särlig en klissvåt sommer, egentlig. Sneglene trives jo og krever tilsyn, ugresset likeså. Men rett skal väre rett, det er tross alt ikke kaldere enn at ting vokser og gror, ja, Thors hage har aldri värt finere enn i år.

oregano, lavendel og heuchera, fint gjeng.

oregano, lavendel og heuchera, fint gjeng.

Det henger sammen med flere ting. Jeg har stelt den med frenetisk iver og kjärlig omsorg. Den fikk et flott tilskudd i planteutvalg fra Mariannes hage da hun flyttet til Portugal. Nytt tilskudd nå når jeg flytter. Og ikke minst; Hagen eier egentlig ikke jord, bare sand. Derfor har den nytt godt av värgudenes eminente overrislingsanlegg, 20 mm  nå og 40 mm da, det er godt for både hagen og gartneren. Reddikene som trenger så mye vann er klare på 3 uker, mens solelskende tomater forelöpig bare har grönt på tilbud. Og fredag skal vel Kirsti Sparboe synge sommeren ut,så da er det vel kjört! Men liljer og georginer, fuchsia og agapanthus, blomkarse og roser, alt vokser, blomstrer og drikker takknemlig.

Rosa helenae, et vakkert monster.

Rosa helenae, et vakkert monster.

Dessuten er dette en hage full av Hosta,og de vokser nesten eksplosivt i det stadig fuktige og overskyede väret.

Hosta og prydsvinerot

Hosta og prydsvinerot

Dessuten holder hagens bärbusker på å ta helt makten over min tid. Er man et ekorn så er man. Og selvom det ikke er jeg som skal nyte godt av det, så kan jeg umulig stå og se på jordbär og bringebär og rips og stikkelsbär og kirsebär og björnebär og -og-og i det hele tatt. Jeg griper spannet, safter og sylter og geleer (nytt ord)? så det står herlig til.

Markens gröde.

Markens gröde.

Igår la jeg små luftlök ned i inndampet rödvin, balsamico og en snerk chili. Det skal på eksport til Portugal!

rödvin-og balsamiconedlagt luftlök, vintersnacks.

rödvin-og balsamiconedlagt luftlök, vintersnacks.

Nå er jeg nesten klar med utflyttingen fra Stenbacken. Litt vemodig, men greitt når man först skal hoppe. Uttrykket «like godt å hoppe i det som å skli i det» passer veldig godt i år. Imorgen kjörer vi siste lass ut fra huset. Lill-stugan er ikke helt klar,men snille Maria gir slingringsmonn på det, og det takker jeg for.

Når jeg ser på sommerens bilder og tenker etter, så har det jo värt noen fine greier innimellom. Svömming, konkurrering i kirsebärsteinspytting, bärturer, jo, endel ting som tross alt ikke kunne  blitt noe av i januar. Så jo, en slags sommer har det vel värt. Men jeg tror  at just nu vil en tur til Mariannes patio en liten uke för den riktige flytten, väre helt korrekt.

sceneskifte.

sceneskifte.

Om naboskap og klesvask.

Ann-Maris innlegg

«musikk bør finnes i alle hjem, unntatt i naboleiligheten». ukjent.

Vi bor i en veldig fredelig gate.

Sylvester passer døren ut mot gaten.

Sylvester passer døren ut mot gaten.

vår egen fortausresturant

vår egen fortausrestaurant.

Og har vennlige naboer. Ingen voldsom musikk å høre gjennom de tykke murveggene. Jo, nærmeste nabo har i noen dager sittet ute i hagen og prøvespilt alle melodiene i en ny dørklokke. Etter utallige «Jingle Bells», «Til Elise» og»Colonel Boogie» har det roet seg. Ellers er det groveste naboattak hittil en fjærlett ball som fløy fra lille Emma. Av aviser både her og hjemme har jeg forstått at man kan bli KRÄNKT av mindre. Jaja. jeg har fått marsjere gjennom naboens hus og hage på leting etter katten min, husene henger fast i hverandre, det er høye murer, kriker og kroker som lett kan føre til at naboen blir involvert i ens gjøren og laden. En norsk kommunalt ansatt reguleringskåt byråkrat ville fått slag på flekken om han hadde sett det.

Husverten, Jacqueline, må fjerne et kjøkkenbord her fordi Marianne får sine egne møbler neste uke.  Omtalte bord kommer ikke ut av døren, det ble fraktet gjennom naboens hus og over taket.  Greitt for naboen. Sånn er det her.

Men altså, klesvask. Nabo Sandra, med Emma og ny dørklokke arbeider for Frelsesarmeen med distribusjon av klær til trengende. Derfor har hun absolutt alltid klesvask ute på snorene.  Vi ser det fra takterrassen. Ut med full bil rent tøy og hjem med ny vask.  Hver dag. Søndager og hverdager, spiller ingen rolle. Hagen hennes er miserabel for å si det veldig forsiktig, men klesvasken er blendahvit.

Naboens hage er litt enkel, men klesvasken  er det ingenting i veien med.

Naboens hage er litt enkel, men klesvasken er det ingenting i veien med.

En annen nabo, som vi egentlig bare er på hils med, er også en stor klesvasker, hun vasker nemlig mest i helgene. Vi har tenkt, men vet ikke; utflyttede barn som har vasken med hjem i helgene? «Hei mamma, vet du, tilfeldigvis glemte jeg skittentøyet mitt i bilen—» noe der. Mamma klarer fint 5-6 snorbytte i løpet av helgen, alternerer med grillen og hyggelig samvær. Søndag forsvinner de voksne barna med rent tøy

søndagsarbeid, runde 4

søndagsarbeid, runde 4

og mor og far kan ofre seg for hverdagsysslene, som er veldig mye hagearbeid. De har den nest fineste hagen i strøket (vil ikke nevne hvilken jeg synes er finest). Alt er veldig prydelig og ordentlig, blomsterrikt og frodig. Mor tar seg av blomstene og far tar seg av kjøkkenhagen. Snorrette rader med bondebønner og poteter.

Jeg tror egentlig at hver eneste portugiser dyrker noe spiselig. Når vi går turer rundt omkring, kan vi midt i skogen finne en bitte liten åkerlapp med litt bondebønner, noen kålplanter, en rad poteter og litt sukkererter. Ingen bebyggelse i nærheten, ganske vanlig, og for oss merkelig. Andre land, andre skikker.

--langt inn i skogen den grønne---

–langt inn i skogen den grønne—

Nå roter jeg meg bort fra klesvasken, tilbake til den. Det er en barneskole rett borti veien her. Der gjelder skoleuniformer, forferdelig stygge, men likt for alle. Og jeg lurer på hvem som vasker dem. Usett på klessnorer i nabolaget, rutete som husmorforklær på 50-tallet og vaskes kanskje i smug om natten? Spørsmålet ubesvart.

Forøvrig: Ingen blogging herfra uten skrytebilde fra hage og hus. Denne gang Fia på en av de omtalte murer som omgir oss. Hun overvåker sitt revir og er en kledelig bakgrunn for en luftløk som har tatt helt av.

hvitløk, Fia og luftløk

hvitløk, Fia og luftløk

Hagen i mars

Mariannes innlegg og bilder.

Nå i mars har det vært både sol og regn, mange varme dager her i São Brás de Alportel, Algarve, men også noen småkjølige. Men hagelivet går sin gang. Tulipanene som ble fraktet fra Sverige lyser opp. Hostaene som ikke likte omplanting i sommer ser nå ut til å ville prøve på nytt. Primula er innkjøpt, som skikken er når våren kommer. Narcissene blomstrer som de skal, og sitrustrærne har knopper og nye skudd. Georgineknollene er satt i krukker og har begynt å strekke seg. Jasminen er nesten klar til å spre sin bedøvende duft over hagen.

Chrysanthemum og løvemunn som har hvilt seg i vinter blomstrer vakkert. Den blomsten som nå dominerer i hagen er blomkarsen. Den blomstrer hemningsløst og vilt og stenglene er flere meter lange. I det hele tatt, saker og ting skjer. Og da er vedlikehold viktig. Noen planter må beskjæres, Man må gruble frem fikse løsninger for å få plass til flest mulige planter på liten plass. Kålsommerfuglene er travelt opptatt med å legge egg, og vi er like travle med å fjerne eggene før det blir glupske larver. Sneglejakt morgen og kveld, og når som helst ellers. Det er et helt vanlig syn at man går tvekroket og myser ned i alle krukker og potter for å finne uhumskheter. Jeg må vise til den tsjekkiske forfatteren Karel Čapek som har skrevet en praktfull liten bok: et år i min hage«Et år i min hage». Han skriver også: ….. og først når hagen ligger dekket av sneen i desember, kommer han i tanker om at han har glemt noe – han har glemt å se på hagen sin. For det – dette må De endelig vite – han har aldri hatt tid». Boken anbefales for alle hageglade, en riktig fornøyelig bok, jeg garanterer at alle kjenner seg igjen. På norsk finnes den visstnok bare på antikvariater, men den finnes på dansk, svensk og engelsk. Og tsjekkisk, antar jeg.