Tag Archives: flytte

Livet i min lille caminho

Mariannes innlegg

Et hjem er et sted hvor man finner vin. Michael Caine

Caminho kan man si er en mellomting av kjerrevei og gangvei. Her er det så vidt plass for at en bil kan liste seg gjennom, og da er det fort gjort å sneie bougainvilleaen til nabo Georgina.

Det er heldigvis en blindvei, og dermed ikke mange biler som kjører forbi. Verre når det kommer en diger varebil, som da jeg fikk hjemkjørt seng og garderobeskap fra IKEA. Da må speilene brettes inn og jeg må dra parasollen tilbake,  den stikker 10cm utenfor gjerdet.

Det er enkelt å ha oversikt over naboene, i min del av caminhoen er det bare tre beboelseshus. Riktignok et til aller lengst inn i blindveien, men de ser jeg bare når de kjører forbi og hører hvis fremmede våger seg dit. De har seks kjempestore og støyende hunder, heldigvis bak et gjerde.

Tyske Johannes var den som fortalte at dette huset var ledig, ringte eieren, vips så hadde jeg et hus. Johannes har senere solgt sitt hus til Owe, han trengte penger for å reise til Tyskland til sin syke kone.

20171217_190329[1]

Owe har satt tørkestativet i caminhoen, mest sol der, tenker jeg.

Owe har ikke flyttet inn, standarden er ikke helt som han vil ha det. Det er nok mulig at det blir leid ut til sommergjester, altfor kaldt for å være helårsbolig. Forhastet kjøp og salg, ifølge begge. Johannes mener at han solgte for billig og Owe ville hjelpe Johannes som trengte penger. Johannes var tilbake etter noen uker med sine fem hunder i en van. Han har bygget en seng i bilen og hadde planer om å bo i bilen i vinter. Nå har han reist igjen, rastløs type, som den gamle hippie han er.

Georgina er min nabo vegg i vegg, en bitteliten krokete dame som antagelig er yngre enn meg. Hun har en hund som dessverre bor i bakgården uten å se noen andre enn henne, hun går riktignok tur med den to ganger om dagen, da er den helt vill. Det er nok riktigere å si at hunden løper tur med Georgina på slep, mens hun roper og snakker til den uten synlige reaksjoner fra hunden. Georgina mater også en liten kattekoloni, kolonien blir stadig større fordi ingen blir sterilisert eller kastrert. Hun har også en hjemmeboende sønn på 40 år. Han er litt merkelig, men snakker engelsk. Min portugisisk er fremdeles usselt dårlig, jeg må skjerpe meg.

Så er det mitt hus, kjempefint! Det ble malt utvendig og innvendig før jeg flyttet inn, antagelig også for å skjule sprekker i pussen. Jeg har en Jøtulovn, ovn er en nødvendighet her, selv om det ikke er det kaldeste huset jeg har bodd i. To soverom og en takterrasse med en fantastisk utsikt mot alle himmelretninger.

20171215_145340I tillegg til bebodde hus her i caminhoen er det også de obligatoriske ruinene, halvt sammenfalte gamle hus. Jeg har lest meg til at grunnen til at de ikke blir jevnet med jorden, er at hvis noen vil restaurere får man normal ikke bygge større enn det gamle huset.

Jeg har også hatt besøk av mine første gjester i mitt nye hus. Evy og Mona fra Drøbaksyklubben »Uten en tråd». Det var bare tre dager, men kjempehyggelig. For kort besøk til å vise frem Algarve, men neste gang, kanskje? Nå venter jeg på at Osloklubben DK ’68 skal gi lyd fra seg for å fortelle meg at de kommer på besøk.

Værmessig anbefaler jeg ingen å reise til Algarve nå. Det er iskaldt, nede i 6 grader om natten, og sjelden mer enn 15 om dagen. Det har også vært mye vind, huset her ligger høyt og vinden kan være kraftig. Det uler i de mange skorsteinene og det suser jevnt i trærne. Men hvor blir det av regnet? Det har bare vært to kraftige regnskyll siden i vår, og naturen trenger det sårt.

Det er jo snart jul, og kommunen har som vanlig satt opp juletre på Largo de São Sebastião i byen. Jeg MÅ legge ut bilder av det styggeste juletreet i hele Portugal. Visstnok skal det symbolisere både ditt og datt, det skifter farge med jevne mellomrom. Det blir ikke vakrere av det.   God Jul!

 

«Bare pakk!»

… som Grønnern pleide å si når han kom for å sjekke at alle hans slaver pakket materiell eller en av de utallige utsendelser som gikk ut fra Høyres Hus.

Her er det også «bare pakk». Jeg har sagt opp huset jeg leier i Sverige fordi jeg har planer om å tilbringe mye tid i Portugal hvor Ann og jeg har leid et hus. Når jeg er i Sverige får det bli gjesterommet hos Ann.

Jeg pakker og pakker. Hvordan fikk man flyttet før banankassene ble oppfunnet?

Det er noe å fundere over. Kolonialbutikkene i Tidaholm klarer nesten ikke å holde tritt med pakkingen min, men tidaholmerne konsumerer enorme mengder bananer,
tydeligvis. P1080370Hver gang Ann kommer hit har hun bilen full av kasser. Jeg har ikke oversikt over hvor mange det har blitt fordi min hjelpsomme nevø Thor fyller hengeren fortere enn svint og kjører lasset til et lager jeg har lånt hos ham.

Værgudene sørget for en liten ulykke forleden dag da et flyttelass skulle kjøres til lageret. Været var bra nok til at det ikke ble lagt på en presenning – men da! På vei fra meg åpnet himmelens alle sluser seg, ikke snakk om at engelene tisset, det begynte å høljregne. Og i tillegg haglvær. Thor fikk etter noen minutter søkt tilflukt under tak på en bensinstasjon og Ann og jeg var ikke langt bak ham, vi fikk vår del av været, veien var som om det var midtvinter, pløying gjennom hagl og vannplaningsregn. Vi kjørte til nærmeste presseningselger og Thor fikk dekket til hengeren, men skaden var jo skjedd og tørking pågår ennå. DSC02950Det var også en madrass på lasset og når den blir tørr er ikke godt å si.

Jeg hadde merket alle kassene med lapper om hva de inneholder, det er nå antagelig blitt helt og bare tull fordi lokkene måtte tas av for tørking og det er lite sannsynlig at de havner på rett eske. Ann synes at esken med beskrivelsen DSC02953«Diverse, husker ikke» var fin, men nå kan det jo sies on 20 kasser. Pyttsan!

Og jeg kasserer ting! Da  jeg flyttet fra Norge fylte jeg en container med kassable saker, det samme gjør jeg nå. Det meste av det som går på lager er bøker og hobbygreier.

Et ordtak sier: «Hvis du eier mer enn syv ting er det tingene som eier deg». Jeg skulle ønske at det var mulig å eie bare syv ting, men hvordan kan man feks. velge ut syv bøker av flere tusen. Det går jo ikke! Min yndlingsforfatter er José Saramago og yndlingsboken er «En flåte av sten», evt «Det året Ricardo Reis døde». «En flåte av sten» har jeg lest flere ganger, men jeg finner den ikke! Lånt bort, somlet bort? De bøkene ville vært blant de syv. Boken dukker vel opp igjen, men den er dypt savnet.

Ann og Thor har vært veldig hjelpsomme under pakkingen. ikke minst har Ann gravd opp mange av mine planteskatter (130 sier hun).
I tillegg kommer mesteparten av tulipaner, narcisser, P1080321 liljer og P1080320allium. Man skal jo ikke gjøre det, men det blir mange igjen, og haven her er fremdeles mye flottere enn da jeg flyttet inn.
Det er jo ikke sånn at jeg kan flytte alle plantene til Portugal. Den lille haven/patioen er på ca, 85 kvm og må i hovedsak baseres på planter i krukker. Mesteparten som graves opp blir plantet i Thors have som er stor oDSC_0114g rommer masse.

P1080489Kattene? Fine Fia vet jo ikke noe om Portugal, men hun følger gjerne etter meg når jeg arbeider, da jeg ryddet på loftet fant hun ikke noe annet å ligge på enn en liten bit glassvatt. Heldig for meg at hun ikke sover i sengen min om natten. Sylvester vil gjerne til Portugal igjen og har plassert seg i bilen – redd for å bli gjenglemt? Ingen sjanse for det!

 

 

 

Nå igjen!

Mitt hjem er der mor og matskålen min er. Sylvester

Sylvesters innlegg

«Nå må det være nok! Flytting nå igjen, nå var jeg blitt godt kjent i strøket rundt Filomenas hus i Santa Barbara. Helt fint, jeg hadde funnet alle utganger og innganger over murer og gjerder. Ikke noe stress, bare hjemmekjent alt sammen. 

Så, plutselig var jeg i reisebagen igjen. Bagen er fin den, ikke noe med det. Men bånd og sele – det liker jeg ikke! P1060046 P1060039

Ut i bil, hvilket jeg heller ikke liker, nytt hus, inn på et soverom mens mor og Ann skvaldrer med en fremmed dame som heter Jaqueline som også vil hilse på meg. Jeg er skeptisk når det gjelder fremmede, de skal klø og klappe meg. De snakker jo også om hvor vakker jeg er, men det vet jeg jo.

Vel, vel, to dager i sele og bånd er ikke bra, men jeg slapp fri etterhvert og dette er ikke verst. Vel er hagen liten, men oversiktlig og fin. Og jeg har fått en takterrasse! Nå kan jeg gå fra tak til tak, full oversikt. Oversikten trenger jeg fordi her kryr det av nabokatter, jeg er ennå ikke sikker på om alle er vennligsinnede. Det virker bra så langt, men jeg må være på vakt. Rett som det er sitter det en fremmed på min hagemur eller på mitt tak.
P1060016Takene er sammenhengende så jeg rekker over fem hus selv om jeg må dele revir med noen andre. Det kommer jo an på dagsformen hvem som må trekke seg tilbake, men jeg blir jo av og til litt forskrekket når den gråstripete eller den orange naboen plutselig kommer vandrende på det jeg tror er mitt område. 

Men i det store og hele er det fint her, jeg har min egen luke i døren sånn at jeg kan komme og gå som jeg vil. Ikke helt som jeg vil kanskje, mor insisterer på at jeg skal være inne om natten. For så vidt greit  selv om jeg synes jeg må protestere. P1060045Å ligge i godstolen eller under mors dyne er jo også fint når man må samle krefter til neste dags slummer i blomsterbedet eller oppe på taket.»