Mariannes innlegg
Et hjem er et sted hvor man finner vin. Michael Caine
Caminho kan man si er en mellomting av kjerrevei og gangvei. Her er det så vidt plass for at en bil kan liste seg gjennom, og da er det fort gjort å sneie bougainvilleaen til nabo Georgina.
Det er heldigvis en blindvei, og dermed ikke mange biler som kjører forbi. Verre når det kommer en diger varebil, som da jeg fikk hjemkjørt seng og garderobeskap fra IKEA. Da må speilene brettes inn og jeg må dra parasollen tilbake, den stikker 10cm utenfor gjerdet.
Det er enkelt å ha oversikt over naboene, i min del av caminhoen er det bare tre beboelseshus. Riktignok et til aller lengst inn i blindveien, men de ser jeg bare når de kjører forbi og hører hvis fremmede våger seg dit. De har seks kjempestore og støyende hunder, heldigvis bak et gjerde.
Tyske Johannes var den som fortalte at dette huset var ledig, ringte eieren, vips så hadde jeg et hus. Johannes har senere solgt sitt hus til Owe, han trengte penger for å reise til Tyskland til sin syke kone.
![20171217_190329[1]](https://annogmarianne.files.wordpress.com/2017/12/20171217_1903291.jpg?w=314&h=419)
Owe har satt tørkestativet i caminhoen, mest sol der, tenker jeg.
Georgina er min nabo vegg i vegg, en bitteliten krokete dame som antagelig er yngre enn meg. Hun har en hund som dessverre bor i bakgården uten å se noen andre enn henne, hun går riktignok tur med den to ganger om dagen, da er den helt vill. Det er nok riktigere å si at hunden løper tur med Georgina på slep, mens hun roper og snakker til den uten synlige reaksjoner fra hunden. Georgina mater også en liten kattekoloni, kolonien blir stadig større fordi ingen blir sterilisert eller kastrert. Hun har også en hjemmeboende sønn på 40 år. Han er litt merkelig, men snakker engelsk. Min portugisisk er fremdeles usselt dårlig, jeg må skjerpe meg.
Så er det mitt hus, kjempefint! Det ble malt utvendig og innvendig før jeg flyttet inn, antagelig også for å skjule sprekker i pussen. Jeg har en Jøtulovn, ovn er en nødvendighet her, selv om det ikke er det kaldeste huset jeg har bodd i. 
To soverom og en takterrasse med en fantastisk utsikt mot alle himmelretninger.
I tillegg til bebodde hus her i caminhoen er det også de obligatoriske ruinene, halvt sammenfalte gamle hus. Jeg har lest meg til at grunnen til at de ikke blir jevnet med jorden, er at hvis noen vil restaurere får man normal ikke bygge større enn det gamle huset.
Jeg har også hatt besøk av mine første gjester i mitt nye hus. Evy og Mona fra Drøbaksyklubben »Uten en tråd». Det var bare tre dager, men kjempehyggelig. For kort besøk til å vise frem Algarve, men neste gang, kanskje? Nå venter jeg på at Osloklubben DK ’68 skal gi lyd fra seg for å fortelle meg at de kommer på besøk.
Værmessig anbefaler jeg ingen å reise til Algarve nå. Det er iskaldt, nede i 6 grader om natten, og sjelden mer enn 15 om dagen. Det har også vært mye vind, huset her ligger høyt og vinden kan være kraftig. Det uler i de mange skorsteinene og det suser jevnt i trærne. Men hvor blir det av regnet? Det har bare vært to kraftige regnskyll siden i vår, og naturen trenger det sårt.
Det er jo snart jul, og kommunen har som vanlig satt opp juletre på Largo de São Sebastião i byen. Jeg MÅ legge ut bilder av det styggeste juletreet i hele Portugal. Visstnok skal det symbolisere både ditt og datt, det skifter farge med jevne mellomrom. Det blir ikke vakrere av det. God Jul!
Det var også en madrass på lasset og når den blir tørr er ikke godt å si.
«Diverse, husker ikke» var fin, men nå kan det jo sies on 20 kasser. Pyttsan!
g rommer masse.
Kattene? Fine Fia vet jo ikke noe om Portugal, men hun følger gjerne etter meg når jeg arbeider, da jeg ryddet på loftet fant hun ikke noe annet å ligge på enn en liten bit glassvatt. Heldig for meg at hun ikke sover i sengen min om natten. Sylvester vil gjerne til Portugal igjen og har plassert seg i bilen – redd for å bli gjenglemt? Ingen sjanse for det!
