Tag Archives: fly

Om å reise.

Ann-Maris innlegg.

Det er så forferdelig kjedelig!! Ikke å reise, neida, men flyturer.Når man skal bevege seg lenger enn til närbutikken, er jo ofte fly det mest praktiske. Men noe mer usjarmerende enn en flyplass skal man lete lenge etter. Uendelig mye sitting, venting,og utmarsjer til fjerntliggende steder. disse fjerntliggende steder med lite forlokkende navn,som f.eks. «gate 58» vekker ingen gode vibber. faro

Jeg er på familiebesök i Sverige, og ovennevnte transportmetode ble selvfölgelig brukt. Flyselskapene finner stadig nye veier til våre lommeböker, og nye måter å plage oss på. Det kan jo ikke hete landeveisröveri når man snakker fly, men det ligner. En billig billett betydde ingen innsjekket bagasje uten et nett lite röveri av kr. 450,- Skammelig. Men om man vil betale ekstra for å få sjekke inn först, ekstra for mat, og ekstra for det meste, så kan kofferten aller nådigst bli med.ekstra

Denne gangen har jeg medbragt et vondt kne, og er ikke videre glad i å gå. Murphys lov gjör da naturligvis at mine gates ligger i ultimat avstand fra alt, og at rullefortauet står stille. I Faro var det strengt understreket at oppmöte måtte väre minst 2 timer för avgang. Innsjekking var gjort på 20 minutter, jeg tror taxfreebutikkene har noe med det å gjöre,mye tid til å kjöpe unyttige ting.taxfree Så piskes man endelig inn i en buss, det er allerede ulidelig varmt, men det glemmer jeg nesten, fordi kneet mitt er så vondt.

Turen går via Gatwick, det er nesten bare engelskmenn ombord, og kapteinen mater oss fortlöpende med stillingen i en fotballkamp som engasjerer de fleste. Ikke meg. Denne matingen er den eneste mat jeg får. Rulledamen vil nemlig bare ha pund,og kortterminalen er död. Ikke noe merkelig at Imperiet raknet.

På Gatwick skal jeg bytte flyselskap, og må sjekke inn på nytt, nok en lang utmarsj.Jeg fikk öye på en halvfull sånn transport for syke og gamle og skjöre mennesker,og tenkte at siden jeg absolutt hörte til målgruppen,kunne jeg vel bli med den og spare en kilometers tur.  Sjåfören så surt på meg og erklärte at jeg så frisk og rask ut, hejdå.  Ikke det nei. men får sjekket inn, og  klar for en kald öl. imagefotball

Det finnes ikke kald öl på Gatwick, fordi det har värt EM-fotball på storskjerm, og barmannen har halvvarm cider, halvvarm öl og lunken kaffe. Jeg vil hjem og amputere det vonde kneet, og BREXIT NÅ! så kan engelskmennene -og -damene sitte der med pundet sitt. ikke vant de fotballkampen heller. imagebrexit

Så er det Norwegian. Kjos med varulvsmilet skal ha for at han flyr overalt,men det hangler jo litt med alt det på bakken. Etter lokkeropet «go to gate» gjorde jeg det. Der var ingen betjening. Etter å ha syntes synd på meg selv i 40 minutter, fikk jeg vite at jeg skulle innta flyet fra bakre inngang, og måtte ned 2 trapper, kneet mitt gråt. Ut og stå utenfor flyet i 5 minutter i regnet og vente på döråpner. Hjemlengselen begynner å bli påtrengende. Jeg vet nemlig at på terrassen min er det varmt, flatt,stoler og kald öl.RIMG4072 Vel benket får vi vite at vi må vente, forsinkelsen har slitt ut mannskapet, nytt må hentes inn. Dessuten sier stemmen at I-PADEN har lagt av,og den er visst fryktelig viktig og det skal komme en reparatör.

Det kommer ingen reparatör,og vi får et nytt fly.

Etter å ha brukt 556 ord på å berette om hvor traurig det er å fly: Belönningen sto på Landvetter i form av sönn Thor og sönnesönn Hugo, et vakkert syn for en flylei gammel dame. Kneet mitt har mött en velvillig doktor og snart reparert,og da er det vel på tide å tenke flytur hjem igjen snart!

 

Tenk om jeg kunne bli paparazzi..

Ann-Maris innlegg.

» A paparazzi is merely en extremely nosy nobody with a camera» Mokokoma Mokhonoana.

Den som får tilbringe timer på flyplasser får se så mangt.Den som får seg til å fotografere oppunder nesen på andre reisende får jo litt av hvert i sitt album,

skulle önske jeg kunne, men..

skulle önske jeg kunne, men..

men jeg er bare en stusslig bildelös paparazzi. Det vil si at jeg tar bilder, men bare inni hodet. Jeg kan ikke få meg til å ta opp kamerat kamera, for närgående for min smak. Men å glo, det er en helt annen sak.

Brussel en grå dag: En mann ifört badehåndkle og PC-bag vakte ingen synderlig oppsikt, heller ikke damen i glitrende aftenkjole, alle smykkene på og Farah Diba-frisyre.(Noen som husker?)

omtrent sånn

omtrent sånn

Jeg har, sittende på flyplasser, fortausrestauranter eller hvorsomhelst der man kan sitte og glo, sett alle mennesker. Jeg mener- det har jeg jo ikke, men alle prototypene. Mine observasjoner er som fölger: Alle ligner på alle. Man glor på dem som går forbi, og plutselig kommer Vidar gående, jeg reiser meg halvveis for å heie, men så er det jo ikke Vidar, bare look-a-like. Like etter kommer Hanne, men nei, bare Hannes ganglag, ansiktsform-og uttrykk, frisyre…, men altså ikke Hanne. Det kan gjenta seg hvor mange ganger som helst. Stirrer man lenge nok inn i mylderet har alle man kjenner gått forbi, bare forkledd som en annen, snarlik. Mystisk.

Ved siden av meg på ventekneipa sitter et mildt sagt udde par. Den ene er en mann som er hårdt stylet som tropisk oppdagelsesreisende, ca. 200 år forsinket, men skitt au. Han er hvitkledd, noe dressaktig med belte utenpå, på den gnistrende nypolerte skallen sitter solbrillene tross gråväret, og han har veske med reisemagasiner stikkende frem. Artikler om Livingstone formoder jeg.

200 år forsinket, rakk ikke flyet....

200 år forsinket, rakk ikke flyet….

Kompisen er mildt sagt noe annerledes. Han ser ut til å arbeide i  bussgarasjen og er bare ute til lunsj. T-skjorta dekker nesten kalaskula, men har påskriften «N.Y.Atlethic». Han har dessuten noe så uvanlig som medbragt matpakke, den ser overveldende skandinavisk ut, dobbel brödskive med ost. Han tygger med åpen munn. Safarikompisen tar en gintonic, malariaforebyggende antar jeg.

Det er jo ikke pent å glo, men blogg research er hardt arbeide og må gjöres, sånn er det med den saken. Dessuten er det antagelig noen andre som glor på den gamle ugla som skriver så blekket spruter, så det jevner seg ut.

Rett ovenfor meg sitter et norsk par som strever med logistikken, hun har 4 stk. håndbagasje, han har ingen og vil ikke ha noen selvom hun gjör fremstöt i det spörsmålet. Hva har man koner til, om de ikke engang kan agere bagasjetralle?

ingen match, dette, han tok til slut ryggsekken.

ingen match, dette, han tok til slut ryggsekken.

Muligens kan han tenke på den lille svipptursekken, han har snudd og vendt litt prövende på den, men ikke fattet noe beslutt.

Cocktailen av reisende innbefatter naturligvis også barn. Barn i alle störrelser og med velutviklede lydorgan. Mitt fromme önske er at de med mest lyd skal et annet sted enn jeg, Et gjeng med megastöyende unge gutter reiser seg som en organisme,og under et vanvittig lurveleven får de sortert armer, ben og ryggsekker, de ser ut til å ha sovet LENGE, men på lokkeropet «Brussel Airlines to Conakry» er de parate.

Barn er jo så söte når de sover, har jeg hört

Barn er jo så söte når de sover, har jeg hört

På flyet kan man såvisst også studere mennesker. Et stort svensk reiseselskap som åpenbart har värt i Brasil fyller opp rundt meg, og deres innbyrdes menings- og minneutveksling lar seg ikke stoppa av noen benkerader imellom dem, bare opp med volumet. Särlig er det en dame med rötter i Skåne, hun sitter 2 benkerader bak meg, og jeg er döv på ett öre, men likevel er jeg nå vel innsatt i hennes reise hvori innlagt reptilsafari i Amazonas.  Hun har sikkert snakket sammenhengende i årevis, både på innpust og utpust. For å sitere Ole Paus:»Underkjeven er igang, og munnen spytter ord».

Har pratet en stund, og blir ikke motsagt.

Har pratet en stund, og blir ikke motsagt.

Nå skal hun bare hjem og avvikle ting og saker og så tilbake til Brasil og bli amfibieredder, for hun har så godt lag med dyr. Jeg skulle önske at de som lager örepropper skynder seg med å utvikle en 100-% stöydemper, som särlig innbefatter skånske lyder. Det tör väre et stort marked.