Tag Archives: fiken

En bloggers bekjennelser.

Ann-Maris innlegg

«En kort frånvaro är säkrast». Ukjent

Så sant. Jeg närmer meg tastaturet med en klar innsikt i at jeg har värt fravärende, närmest forsovet meg, sånn ca. 9 måneder. Om noen skulle ha savnet våre hverdagsbetraktninger, her kommer forklaringer og bortforklaringer hulter til bulter. Det har seg sånn at det holdt på å gå mugg og råte i Marianne, så det ble nödvendig å gjöre noe drastisk. Nei, ikke akkurat i henne, men rundt. Altså huset hun bodde i i Mealhas. Det var et trivelig hus, Passe stort, fin liten patio, flott takterrasse, fredelig strök. Alt vel – men bare om sommeren, huset var nemlig utstyrt med taklekkasje, noen drypp her og der,enkelte ganger bare bittelitt, andre ganger som et lite overrislingsanlegg. Etterpå fulgte mugg og sopp, hver höst. Men husverten vet råd, flere varianter: A. En sprayflaske med en stinkende klorholdig guffe. Påföres ifört fullt verneutstyr. Det er bare kosmetikk, soppen blir ikke borte, bare mindre synlig. B. Tyngre skyts, husvertens altmuligFernando kommer. Labber opp på taket, tenker, titter inn på bad og gjesterom,og sier som året för:»Vi må tette litt når det slutter å regne».
Når regnet har gitt seg kommer Fernando med hjelpemannen på slep, de labber gjennom huset med leirete stövler og skrider til verket. Et svart tjäreaktig stoff romslig smurt rundt omkring. Dog ikke der Marianne peker på den åpenbare lekkasjen. Hennes forslag blir antagelig vraket som kjerringprat. Etter å ha grist mye på flisegulvet trekker de seg tilbake. Og så kan husverten, Marianne og Fernando bare vente. Om sommeren regner det jo ikke, og når regnet til hösten begynner å dryppe inn…..ja, da er det på’an igjen.

Operasjon Nytt Hus. Dårlig med napp. Helst skulle vi jo bo när hverandre,praktisk. Og passe landlig, passe bynärt, god nettdekning og lite gneldrende båndhunder,mange krav. Dessuten hvit kontrakt, uten den inget resident card.

Oppsigelsestiden ebbet ut,og vi pakket på harde livet. Jeg har en diger og tom garasje, men tingene flöy ikke selv, flyttebyrå er feigt, så vi gikk «all in» Möbler, katter, planter, jeg hadde to ledige rom og alt vel.

P1140304

Utsikten fra Mariannes nye takterrasse er fantastisk.

20170724_205357

Mariannes nye hus

og ut av löse luften, en dag på spaning etter en katt, en ukjent nabo som pekte oppover gaten, ledig hus? Javisst, nyoppusset og klart. Marianne hadde kontrakt av hvit modell för uken var omme. 700 meter fra mitt hus. Med ca. brukne rygger og orangutanglange armer vår det å slepe möbler igjen da. Så fra mars og til nå har vi flyttet Mariannes bohave 2 ganger, satser på at det ikke er taklekkasje i nyhuset.

IMG_20170710_183620

Hage på flyttefot.

Fra takterrassen

Huset er strålende,og der er oliven, fiken og mandler, og om ikke alt dette styret er gyldig fravärsgrunn så vet ikke jeg!

Mariannes nabo Georgina, en gesjeftig dame

IMG_20170827_110111

Her blir det rosiner

Anns hengende haver

IMG_20170824_090912

Fiken klar til tørking

IMG_20170807_153234

Rosiner klar for frokostblandingen

Ellers er det innhöstingtid her, samtidig med våronn. Johannesbrödfruktene er forlengst höstet, det lukter sötligemment når man kjörer forbi mottaket. Fikensesongen var kort og hektisk, vi har syltet, lagt på sprit og törket, likeså med druene på min terrasse. Det er rosiner til flere års frokostblanding. Mandlene er også i hus, men uhyggelig vanskelig å knekke.

Celestiano høster johannesbrød

Oliven er jo en hel vitenskap. Det meste går jo til pressing, og absolutt overalt ser man mennesker med laaaange bambuskjepper, de legger ut nett, gjerne på veien om det passer sånn,og slår til krampa tar dem det må väre uhyggelig tungt arbeide. Noe annet med oss som bare skal ha spiseoliven. Det er like mange oppskrifter som olivenplukkere, jeg lytter litt her og litt der, det blir sikkert bra, tror de förste vil väre spiseklare til jul.

Algarve har hatt en varmere sommer enn på veldig mange år,og det er knastört overalt grunnvannstanden har aldri värt lavere, og skogbrannene mer over 100 döde har värt flere og voldsommere enn noensinne. Men portugiserne er fatalister og tar det som det kommer, og det gjör vi også.

Latmat

Ann-Mari’s innlegg.

«Den som ikke arbeider, skal heller ikke ete» Paulus’s 2.Thessalonikerbrev.

Og derfor blir spisingen litt tuslete om dagen. Det er for varmt for arbeide, og -intet arbeide -ingen mat. enkelt. Men jeg har bestemt at plantevanning og katteomsorg er arbeide,så litt mat, men hva?

For varmt for det varme, men bröd, tomater (egendyrkete), frukt og en ostebit i ny og ne, det får duge. Men så er det jo sånn at jeg er jo så glad i mat,og der oppstår etpar dilemma: (Og hva heter dilemma i flertall)? Orker jeg å gå inn på kjökkenet? og om jeg orker, skal jeg lage noe eller bare skjäre en melonskalk? Vanskelige spörsmål, besvares ofte med nei. Min egen fikenavling i år, 1 stk. monner ikke, men den smakte jo fortreffelig.dsc00986

Men matglad som jeg er, så har jeg etablert snarveier, smutthull, nödutganger og lettvintlösninger. Det inkluderer ikke kjöpepizza, MacDonald’s eller lignende , bare egne lösninger. Forresten tror jeg hösten närmer seg; jeg fikk nemlig lyst på en kjöttbit forleden, et sikkert tegn. Det ble ikke kjött, men en lekker liten utbenet og fylt örret,  grillet innpakket i vinblader, ikke feil.dsc01001grillfiskfin-fisk

Men altså lett, fort og godt? Mitt svar på Kinderegg er noe i fryseboksen, og jeg snakker ikke storkok av 20 porsjoner gryterett! Noe så trist! Tenk på det: 5 timer kjökkentjeneste og 20 prikk make bokser i frysen med 20 prikk make gryteretter, hva er det å glede seg til? Ikke i mine usleste mareritt. Derimot: Alle de små, snertne smaksforsterkere som kan fikse hva som helst; Denne er en favoritt, og hylende enkel:

3 vanlige lök , 4-5 fedd hvitlök, en skalk selleri (eller en liten håndfull löpstikkeblader), chili etter smak og 10-15 cm chourizo. Alt grovhakkes og deretter kjöres det i blender til en grovkornet masse. fyll det over i plastposer, flat ut til 2-3 cm tykke, frys. Ferdig frosset er denne greia veldig enkel og brekke opp i passe biter til å sette smak på hva som helstdsc01054. Poteter, pasta, ris, kikerter – alle stiger i gradene med en bit av denne godklumpen. Stek noen kalde poteter i chiliolje+ 1 bit godklump, litt ostetopping om du er kjempesulten.

Eller har man en pastaslant? Litt godklump og litt tomatsaus (hjemmelaget eller fra ICA), litt ost og vel bekomme. I det hele tatt, alt kan bli godt på under 10 minutter, jeg har klokket det inn.

Og siden det er sommer og varmt så blir brödet til kavring på ingen tid. Da skjärer jeg det opp i terninger som jeg steker i chili-og hvitlökolje til de er passe brune og sprö og lekre.dsc00989 Kan brukes til alt unntatt blötkake. En tallerken tomatsaus som kan stige i gradene og kalles suppe, dryss med krutongene og bedre blir det ikke. Men man må naturligvis ikke glemme et glass vin til.

Tilbake til min stusslige fikenfangst, en bekjent som hörte om det,tilböd öyeblikkelig fiken fra et tre eldre enn min ettårspinne. Og sånn fikk jeg fikset meg noen glass fikenchutney, når trangen til et stykke Brie kommer over meg blir det godt tilbehör. Da kan kjöttspisingen vente litt til.

dsc01007

betraktninger

P1020044Ann-Maris innlegg
Mye kan sies om floraen her, faunaen derimot er fort oppramset hva jeg kan se. I hovedsak består den av hunder, absolutt overtallig, noen katter, 2 ögleaktige kompiser, og så flyvende skarer, alt mellom stork og mygg. Naboen vår har 3 hunder. Den ene står alltid bundet, får absolutt ikke komme inn, de 2 andre lever glade dager med familieliv og om enn korte, så i alle fall regelmessige turer.
Vi har tatt saken, kjöpt 6 meter line, 70 cent, spurt på dårlig portugisisk og fått löyve til å gå tur med Foffy. Det gjör vi hver dag, og når vi kommer litt ut i skogen og ingen ser det får hun en godbit og vi får en kald pils. Fine turer, og da kommer jeg til floraen.
Algarve har en fantastisk flora. Nå, i midten av oktober er selvfölgelig mange mindre blomstrende urter  og annet småsnacks inntörket, men busker og trär er, med unntak av mandeltrærne, flotte og bugnende av blomster og/eller frukt. Når vi rusler omkring faller det rett som det er et granateple, en tomatillo eller noen kaktusfikenfrukt i en pose vi tilfeldig alltid har med. Tilfeldigvis har vi også en saks og etpar hansker som fikser tornene.
Men, mandeltrærne er et sörgelig syn. Flere års kraftig törke har gjort at de er i fryktelig dårlig skikk, mandlene henger på som svarte inntörkede mumiefrukter, og bladene er forlengst borte.
Oliventrärne derimot, vokser i alle gröftekanter og tiltross for at de absolutt  ikke kan spises uten mye preparering er det umulig å ikke plukke med seg en håndfull her og der.  Det er naturligvis druer overalt også, innenfor og utenfor gjerder og murer alt ettersom, men de fleste er ganske overmodne. Det er ikke appelsiner og sitroner, de kan jo ha blomst, kart og moden frukt samtidig.
Det flotteste Algarvetre jeg vet om, er johannesbrödtreet. Gigantiske brede kroner, knudrete grove stammer og svarte, læraktige belger som dels brukes til dyrefor, dels til kaker og dels til tykningsmiddel i mangt og mye. Dessuten smaker det litt sjokoladeaktig og brukes omtrent som kakao.