Tag Archives: ferie

Endelig uteligger!

Ann-Mari’s innlegg

«Mennesker er ikke hjemlöse om de sover på gatene i sin hjemby» Dan Quayle.

Nei, da så. Jeg sover ikke på gaten, men på terrassen, i ly av Johannesbrödtreet med sine enorme armer,eföyen som dekker hele veggen ut mot gatelykten,og vinrankene som holder morgensolen borte om jeg vil dröye litt med å stå opp.

Inni eföyen vokter Hvitebjörn

Inni eföyen vokter Hvitebjörn

Jeg har gledet meg veldig til uteliggerlivet, har gjort det tidligere og det er ikke mange ting som får meg til å sove bedre enn vindsuset, skyenes vandring over himmelen og stjerneblink. Riktignok ispedd endel fly som også blinker vennlig, lastet med forventningsfulle feriegjester, eller drar

Og i vinranken vokter en liten löve.

Og i vinranken vokter en liten löve.

nordover med de uheldige som ikke kan bli lengre.

Det har stått i avisene her at Algarve setter ny rekord med 10 millioner! besökende denne sommeren, et ufattelig tall. Og av de 10 millionene, har to hatt stor innflytelse på mitt uteliggerliv. Min datter Grethe og hennes samboer Philip sto en dag på Faro Flyplass og bare glede. Jeg ser ikke Grethe veldig ofte og så frem til besöket, men jeg ante ikke at hun også ville väre uteligger! Det ville hun. Veldig. Og All inclusive-gjester, vel, bare en ting å gjöre, og det gjorde jeg. Det en kjärlig mor gjör, redde opp til henne der jeg hadde tenkt å ligge. Smilte tappert og sa at «neida, sommeren er lang, jeg sover ute når du er reist til kalde og våte Stavanger». 

Påbegynt uteliggerrevir

Påbegynt uteliggerrevir

Og spör om hun koste seg med utesovingen. Det ble jo litt strengt regime med «ikke det lyset på når jeg har lagt meg» og «ikke gjör noe morsomt når jeg sover» og denslags,

"Ikke ha lyset på når jeg skal sove"..

«Ikke ha lyset på når jeg skal sove»..

men pytt. Vi koste oss veldig, så ikke noe ondgjöring om det. Dessuten var hverken hun eller samboeren ville etter å ligge på grill på strendene og det takker jeg for. De var interessert i natur og kork og arkitektur og pittoreske småbyer. Philip stakkar trodde at plass til 2 300 bilder på kameraets minnekort var rikelig, hvor dum kan man väre? 2 300, pöh! Marianne og jeg fattet galoppen og tok ham med til et fotobutikk. Vi besökte/viste frem Olhao, Fuzeta, Alte, Sagres for ikke å snakke om sandfestival i Fiesa utenfor Pera. Dessuten var Philip vill med stjernetitting. Hver natt satt han i mörket i eseltrappen og så, fotograferte og funderte. Med en hobby som krever klar himmel kan  å bo i Stavanger ikke väre optimalt.

Men 14 dager går fort, og endelig var det min tur å sove ute. Sengerigging, myggolje, lys, bok og vin, alt klart. Kattene var umåtelig interessert. Jeg ålte meg ned mellom dem, og det funket fint i flere minutter. Jeg lå fredelig avslappet og var enig med meg selv om at jeg  hadde det flott. Så smalt et uhyre inn i puppene mine, hvorpå kattene kastet seg over uhyret, hvorpå jeg ble litt skamfert og ganske oppskjörtet.

Nattlig sengebesök.

Nattlig sengebesök.

Det var et insekt, en kjempestor kneler, og kattene ville jo ha den, at jeg kom litt i klem, jaja. Opp og fotografere dyret, overbevise kattene om at det ikke er mye mat i en kneler, tilbake til sengen. Vinglasset veltet og boken lukket, rykk tilbake til start…..

Etter noen netters kamp med katter og knott,knelere og mygg, besluttet jeg at myggnett må väre tingen. De jeg fant rundt omkring hadde perlefrynser og dilldall og kostet små formuer, men Grethe skred til Clas Olhson og fant et, puttet i posten, og NÅ skulle det bli orden på sovingen.

Myggnett klart, her skal det soves ute.

Myggnett klart, her skal det soves ute.

Med nettet på plass var jeg klar. Kattene også. Men deres forståelse av hvordan man entrer en seng innpakket i brudeslör, er relativt dårlig. Innvikling, utvikling og tilslutt avvikling. I alle fall til voksenkattoppläring i myggnett er gjennomfört.

Heldigvis har det nå värt noen netter med vind, og nix insekter. Da er det bare å legge seg og bestemme for hele natten hvordan jeg vil ligge. Man kan ikke bevege seg med 3 katter i sengen….

Det knastörre og brannfarlige landskapet her er skummelt med alle skogbranner, og da er jo ikke vind noe å önske seg. Men på den annen side er litt vind deilig når det er varmt og klamt. Forleden natt fikk vi noe helt supert, nemlig lyn og torden og regn!

Da regnet kom var gleden stor, men det ble bare 3 mm

Da regnet kom var gleden stor, men det ble bare 3 mm

 Riktignok bare 3 millimeter, men dog. Strömmen forsvant, men pytt. Midlertidig måtte jeg jo flytte innomhus, men er flyttet ut igjen, og her biter jeg meg fast.

Og nå når sommerbesök er avviklet i fin stil, så er det bare dobbelsidig dovenskap som hindrer mer jevnlige skriverier.Skal bli flink!

 

Ny by og nytt hus

Mariannes innlegg

Ferien går fort, tre måneder er jo ikke nok. Vår avtale med Filomena går ut 1. mars og da er det slutt for denne gang. Det var i hvertfall meningen.

Vi har jo vært på jakt etter et hus for neste vinter og nå har vi funnet det i São Brás de Alportel!

P1050908

Litt av «vårt» hus til venstre

Vi har leid et hus av Jacqueline , en trivelig engelsk dame som har bodd her i 27 år. Vi kan okkupere huset i store deler av året.
Huset ligger i en trivelig liten blindgate og har en liten bakgård og en liten takterrasse. Huset er typisk portugisisk med små vinduer og «henger» fast i nabohus på begge sider. Huset er helt moderne med stort, fint kjøkken, en liten stue og to soverom.

P1050928

Utsikten fra takterrassen mot serraen.

Bakhagen/patioen har store muligheter, men må ryddes, skrubbes og omgjøres. P1050918 P1050919 P1050920
P1050924 De plantene som er der skal få en runde med Anns beskjæringssaks og oppbinding. Så fyller vi på med nye planter. P1050921Det kommer til å blir så bra, som skapt for en liten oase!

São Brás ligger høyere opp og lenger øst enn der vi bor nå, har ca 12.000 innbyggere og er en slags kulturhovedstad i innlandsalgarve.

Ann reiser hjem etter at vi har fått med oss karnevalet i Loule – som visstnok har de flotteste opptogene her i strøket. Sylvester og jeg blir her ut mars.

 

Marianne: Reiseforberedelser

Nå er det ikke lenge før turen går til Portugal. Katten Sylvester har skaffet seg pass og vaksiner. Og han har kjøpt en snerten liten reisebag, og når jeg sier liten, mener jeg liten.P1020456  Jeg skal ha ham med inn i cabinen, og da må man jo bare rette seg etter TAP’s regler. Jeg tenker som så at han tross alt har det tryggere inne, enn i lasterommet. Han er ikke den tøffeste katten jeg vet om, så det er nok best å ha mor i nærheten.Når man skal være hjemmefra for å reise på en laaaaang ferie er det mye å gjøre. Sette tulipanløk, fjerne sommerblomster som ennå klamrer seg til livet fordi høsten har vært  mild. Det samme gjelder tomatplanter som fremdeles har grønne kart. Hvitløk må jeg også få i jorden.Det er bare det er at høstværet er så trist at det ikke er lystbetont å være ute utenom det å hente inn ved til ovnene og å mate fugler.

Bortsett fra sånne trivialiteter er det et puslespill og et vektutfordring hva jeg kan få med i kofferten. P1020460Da vi var på husjakt i oktober, måtte jeg kjøpe meg en ny koffert til hjemreisen. (8 kg håndbagasje på nedturen). Begriper ikke hva som veier så mye at jeg på hjemreisen hadde 22,8 kg.  Noen flasker vin , selvfølgelig, men ikke stort annet ekstra.

Reiseforberedelser

Mariannes innlegg

Nå er det ikke lenge før turen går til Portugal. Katten Sylvester har skaffet seg pass og vaksiner. Og han har kjøpt en snerten liten reisebag, og når jeg sier liten, mener jeg liten.  P1020456 Jeg skal ha ham med inn i cabinen, og da må man jo bare rette seg etter TAP’s regler. Jeg tenker som så at han tross alt har det tryggere inne enn i lasterommet. Han er ikke den tøffeste katten jeg vet om, så det er nok best å ha mor i nærheten.

Når man skal være hjemmefra for å reise på en laaaaang ferie er det mye å gjøre. Sette tulipanløk, fjerne sommerblomster som ennå klamrer seg til livet fordi høsten har vært  mild. Det samme gjelder tomatplanter som fremdeles har grønne kart. Hvitløk må jeg også få i jorden.Det er bare det er at høstværet er så trist at det ikke er lystbetont å være ute utenom det å hente inn ved til ovnene og å mate fugler.

Bortsett fra sånne trivialiteter er det et puslespill og et vektutfordring hva jeg kan få med i kofferten.P1020460 Da vi var på husjakt i oktober, måtte jeg kjøpe meg en ny koffert til hjemreisen (fargen matcher neglelakken). Jeg hadde 8 kg håndbagasje på nedturen. Begriper ikke hva som veier så mye at jeg på hjemreisen hadde 22,8 kg.  Noen flasker vin , selvfølgelig, men ikke stort annet ekstra. Alt dette som ikke veier noe!

Reiseblogg/ferieblogg eller reisedagbok?

Jeg har alltid store planer om å skrive reisedagbok når jeg er på tur. Til en viss grad gjør jeg det, men hvor lenge? Jeg har mange reisedagbøker som inneholder ditt og datt om steder jeg har vært.  Problemet er at jeg skriver hver dag i 3-4 dager, så blir det sånn; «.. er så trett, jeg skriver litt før jeg legger meg», «tar det i morgen tidlig, mens jeg ennå husker alt», «jeg noterer stikkord, så skriver jeg senere…». Alle vet hva «senere» betyr!P1020465

Men hva med en reiseblogg? Det må jo være noe man selv kan ha glede av selv om ingen andre leser den. Det var Anns idé, og jeg hoppet på den. Vi har arbeidet med den i snart 3 måneder og er ennå ikke fornøyd med utseendet. Vi har studert andre blogger fra inn- og utland for å få et fornuftig oppsett.

Vi flytter på menyer, sider og innlegg. Det leses på hjelpefiler, det skal lages stikkord og kategorier, og helst mange bilder. Vi mister innlegg, finner dem igjen, og – i det hele tatt!

På den annen og tredje side skal jo en blogg også oppdateres, helst hver dag. Fikser vi det, eller blir det det samme som med reisedagboken: «Jeg skriver etter  frokost, lunsj eller middag»? Ikke tale om, har vi bestemt! Her skal det arbeides 🙂