Tag Archives: fast food

Om mat og mat–

Ann-Maris innlegg.

«Det engelske kjøkken har tre kraner ved kjøkkenvasken: En for brun saus, en for hvit saus, og en for vann».  Ukjent, men sikkert ikke engelsk.

Mat som næring, eller mat som nytelse, eller kanskje begge deler? Ja takk, begge deler. Det har seg sånn at her om dagen så jeg i en avis her et langt innlegg fra en bloggdame som har bodd i Portugal noen år og nå flytter tilbake til England. Hun hadde både til gården og gaten, altså noe for Portugal og noe for England. Vel og bra, ingenting galt med det, bortsett fra at hennes konklusjon var at det var bedre og større utvalg at mat i England! Jeg fikk bakoversveis, forsiktig sagt.  Egen og mange andres erfaring: England har ikke vunnet mange slag med sleiven i hånd! Et gammelt ord sier at Frankrike har god mat, men England har gode bordmanerer,

dannet servering er jo også noe.

dannet servering er jo også noe.

om det holder så velger jeg Frankrike.

Fish and chips – Gammel fisk pakket inn i dårlige nyheter? Yorkshirepudding – Bløt melguffe? Mulligatawny – rappet fra India og ødelagt. Haggis – riktignok skotsk, men i alle fall britisk -fåremage full av ekkelt? Keedgere -en tvilsom miks av fisk, egg og ris?

Damens glede over engelsk mat manifesterte seg riktig nok først og fremst i et bilde av hermetikkhyller, hvilken kulinarisk opptur? målt mot Portugals fantastiske utvalg av ferske og friske råvarer – det henger ikke på greip! I hennes verden var lengselen etter hermetikkboksene ikke til å holde ut og godt klima fikk vike. Ja, hvilken glede er ikke tomater på boks målt opp mot de friske? Hmm.     Hun hadde også et godt øye til fast food.

Noe å hige etter, eller? Ikke i min verden.

Noe å hige etter, eller? Ikke i min verden.

I min del av Algarve er det lite av det, men hennes gloriøse hjemkomst til England ga henne tilgang til å-så flott: «du ringer – vi bringer», pizza og kinamat ad libitum. Fint. Dessuten påpekte hun veldig at supern hjemme i England hadde ALT, men det skortet litt i Portugal.

Vi har et fantastisk utbud av ALT. Hun tar feil. Det eneste jeg ikke har funnet i butikkene her er kålrot og brunost, og det kan jeg leve med. Vi kan velge og vrake og fråtse i frukt og grønnsaker, fisk, skalldyr, ost og kjøtt.

ikke godt nok for en fastfoodtilhenger.

ikke godt nok for en fastfoodtilhenger.

Vi kan boltre oss i krydder, sauser, kaker og puddinger, vi kan finne de lekreste bakverk og de sinteste sauser, og de store supermarkedene har mat fra alle verdens kriker og kroker, inklusive engelske kriker og kroker.

I England har jeg fått 2 -to minneverdige måltider, det ene i en portugisisk restaurant og det andre privat. 2 forskjellige verdener antagelig.                             Jeg er veldig glad i god mat. Altså min ide om god mat. Det er så mangt.  Min barndoms mat fra før boksematens tid (så gammel er jeg), idag skrytes det opp vegger og ned stolper når noen har gjort middagen sin fra bunnen av, da jeg var barn var det det man faktisk gjorde. Men ingen Facebook å fortelle det på! Andre tider, andre skikker. Min bestemor Ida ville ha vært litt avvisende til ideen om selfies med mat. Min pappa som røkte mengder av egenfisket ørret ville ledd godt av røkt ørret i vakuumpakker. Og sånn bortetter, mine barnebarn vil antagelig en dag dra på smilebåndet av sin bestemor, altså meg, som iherdig bakte brød helt selv. Jaja.

Ferske råvarer, en fryd.

Ferske råvarer, en fryd.

I det hele tatt –  er det mulig at vi alle sammen er på vei mot å bli så ensporet at vi tror at bare eget er best? Jeg synes å se en liten snerk av det. I Norge er norsk mat tryggere enn den skumle utenlandske, i Sverige er den svenske grisen mye bedre en de farlige og uetiske danske, i England er egenprodusert mat bedre enn noe annet i hele verden, og i fattige land er spørsmålet ikke hvor maten kommer fra, men om den finnes.  Husker noen Borlaug, som fikk Nobelpris for sin «grønne revolusjon»? Mat til hele verden? Han fikk frem en hvetesort som kunne dyrkes der det er lite vanningsmuligheter, og ble hyllet for det. og vips, der kom miljøaktivistene og kastet seg over ham, det var monokultur og elendighet og verre enn alt. Han tok det pent og mente at tross alt er mat på bordet bedre enn sult og at miljøekstremister kanskje skulle ut av lobbykontorene en sving og titte på virkeligheten. Han fikk mye verbal juling, men hundretusen av mennesker fikk mat på bordet.borlaug

Jeg tuller meg bort, skulle egentlig bare fortelle om damen som tror at England har mer å by på i matveien enn Portugal. Hun tullet seg bort liksom meg. Men hun har rett i en ting: Vin er udrikkelig dyrt i England. Tilpass for et land som har så mye vond mat. Forresten har jeg en kokebok av en engelsk sjefshusholderske fra Victoriatiden – mrs. Beeton. Hun la vekt på at tjenestefolket ikke skulle nyte godt av et kyllingskrog før det ble kokt for tredje gang. Jeg bare nevner det.