Tag Archives: brasil

Tenk om jeg kunne bli paparazzi..

Ann-Maris innlegg.

» A paparazzi is merely en extremely nosy nobody with a camera» Mokokoma Mokhonoana.

Den som får tilbringe timer på flyplasser får se så mangt.Den som får seg til å fotografere oppunder nesen på andre reisende får jo litt av hvert i sitt album,

skulle önske jeg kunne, men..

skulle önske jeg kunne, men..

men jeg er bare en stusslig bildelös paparazzi. Det vil si at jeg tar bilder, men bare inni hodet. Jeg kan ikke få meg til å ta opp kamerat kamera, for närgående for min smak. Men å glo, det er en helt annen sak.

Brussel en grå dag: En mann ifört badehåndkle og PC-bag vakte ingen synderlig oppsikt, heller ikke damen i glitrende aftenkjole, alle smykkene på og Farah Diba-frisyre.(Noen som husker?)

omtrent sånn

omtrent sånn

Jeg har, sittende på flyplasser, fortausrestauranter eller hvorsomhelst der man kan sitte og glo, sett alle mennesker. Jeg mener- det har jeg jo ikke, men alle prototypene. Mine observasjoner er som fölger: Alle ligner på alle. Man glor på dem som går forbi, og plutselig kommer Vidar gående, jeg reiser meg halvveis for å heie, men så er det jo ikke Vidar, bare look-a-like. Like etter kommer Hanne, men nei, bare Hannes ganglag, ansiktsform-og uttrykk, frisyre…, men altså ikke Hanne. Det kan gjenta seg hvor mange ganger som helst. Stirrer man lenge nok inn i mylderet har alle man kjenner gått forbi, bare forkledd som en annen, snarlik. Mystisk.

Ved siden av meg på ventekneipa sitter et mildt sagt udde par. Den ene er en mann som er hårdt stylet som tropisk oppdagelsesreisende, ca. 200 år forsinket, men skitt au. Han er hvitkledd, noe dressaktig med belte utenpå, på den gnistrende nypolerte skallen sitter solbrillene tross gråväret, og han har veske med reisemagasiner stikkende frem. Artikler om Livingstone formoder jeg.

200 år forsinket, rakk ikke flyet....

200 år forsinket, rakk ikke flyet….

Kompisen er mildt sagt noe annerledes. Han ser ut til å arbeide i  bussgarasjen og er bare ute til lunsj. T-skjorta dekker nesten kalaskula, men har påskriften «N.Y.Atlethic». Han har dessuten noe så uvanlig som medbragt matpakke, den ser overveldende skandinavisk ut, dobbel brödskive med ost. Han tygger med åpen munn. Safarikompisen tar en gintonic, malariaforebyggende antar jeg.

Det er jo ikke pent å glo, men blogg research er hardt arbeide og må gjöres, sånn er det med den saken. Dessuten er det antagelig noen andre som glor på den gamle ugla som skriver så blekket spruter, så det jevner seg ut.

Rett ovenfor meg sitter et norsk par som strever med logistikken, hun har 4 stk. håndbagasje, han har ingen og vil ikke ha noen selvom hun gjör fremstöt i det spörsmålet. Hva har man koner til, om de ikke engang kan agere bagasjetralle?

ingen match, dette, han tok til slut ryggsekken.

ingen match, dette, han tok til slut ryggsekken.

Muligens kan han tenke på den lille svipptursekken, han har snudd og vendt litt prövende på den, men ikke fattet noe beslutt.

Cocktailen av reisende innbefatter naturligvis også barn. Barn i alle störrelser og med velutviklede lydorgan. Mitt fromme önske er at de med mest lyd skal et annet sted enn jeg, Et gjeng med megastöyende unge gutter reiser seg som en organisme,og under et vanvittig lurveleven får de sortert armer, ben og ryggsekker, de ser ut til å ha sovet LENGE, men på lokkeropet «Brussel Airlines to Conakry» er de parate.

Barn er jo så söte når de sover, har jeg hört

Barn er jo så söte når de sover, har jeg hört

På flyet kan man såvisst også studere mennesker. Et stort svensk reiseselskap som åpenbart har värt i Brasil fyller opp rundt meg, og deres innbyrdes menings- og minneutveksling lar seg ikke stoppa av noen benkerader imellom dem, bare opp med volumet. Särlig er det en dame med rötter i Skåne, hun sitter 2 benkerader bak meg, og jeg er döv på ett öre, men likevel er jeg nå vel innsatt i hennes reise hvori innlagt reptilsafari i Amazonas.  Hun har sikkert snakket sammenhengende i årevis, både på innpust og utpust. For å sitere Ole Paus:»Underkjeven er igang, og munnen spytter ord».

Har pratet en stund, og blir ikke motsagt.

Har pratet en stund, og blir ikke motsagt.

Nå skal hun bare hjem og avvikle ting og saker og så tilbake til Brasil og bli amfibieredder, for hun har så godt lag med dyr. Jeg skulle önske at de som lager örepropper skynder seg med å utvikle en 100-% stöydemper, som särlig innbefatter skånske lyder. Det tör väre et stort marked.