Tag Archives: ann

Porter, gjerder og hunder

Riv aldri ned et gjerde før du vet hvorfor det ble satt opp.

Mariannes innlegg

Hvordan har det seg at portugisere som er så vennlige og hyggelige murer seg inne? De fleste hus har høye murer, låste porter og veldig ofte bjeffende hunder innenfor portene. Der murene ikke er høye nok er det festet et nettinggjerde på toppen og hvis det ikke er nok, et ugjennomsiktig stygt nylonnett på utsiden av det igjen. Kriminaliteten i Portugal er ikke høy sammenlignet med mange andre land, så det er vel ikke grunnen. De fleste husene rundt i strøket er jo også gamle, så det med murer og låste porter er ikke et moderne fenomen. En annen og fryktelig irriterende greie er at vi vil jo så gjerne se hvordan hagene ser ut. Det er mange steder vanskelig. Hagenysgjerrigheten blir ikke alltid mettet!

port1030595

Ikke vår port dessverre

Vår port er ikke akkurat flott, en stor og tett metallport, men det skal sies at mange har staselige porter og portstolper. De matcher ikke alltid huset de tilhører, men fine er de.

P1040038

Dette er vel egentlig den eneste hunden vi har møtt som har vært virkelig sint. Fråde og spytt og en imponerende flerring av tanngard. Legg merke til nr. 2 hund under/bak sjefen.

Og så er det hundene: De vokter sine porter og gjerder med stor og høylydt iver. Nesten hvert hus har sine hunder, og man nøyer seg ikke med en. «To må man være» heter det, også når det gjelder menneskets beste venn. Jeg har ingenting imot hunder, men lydene de lager når en stakkars fotgjenger nærmer seg deres port er nesten for mye. Samtidig er det litt morsomt, den ene hunden er gjerne ganske stor og skal  være skremmende, den andre en bitteliten lodott. Den holder seg gjerne litt i bakgrunnen men kommer med oppmuntrende og gneldrende tilrop til sjefsbjefferen: «Jeg er rett bak deg, si fra hvis du trenger hjelp!»

P1040023P1040022Vi så noe merkelig en ettermiddag i mandeltre-hagen. Nabolagets hunder hadde tydeligvis et arbeidsutvalgsmøte. 7-8 hunder satt eller sto stille og lyttet, mens møtelederen løp frem og tilbake og bjeffet om viktige saker som må gjøres i løpet av uken. Etter hva jeg forsto (vanskelig med dialekter) var sakslisten ca. slik:

1. Referat fra møtet i desember. Godkjent.

2. Hvordan skal vi klare å skremme utlendingene i Casa Lisboa?

3. Konkurransen om å ligge midt i gaten lengst mulig når det kommer en bil. Vinneren kåres onsdag. Taperen bisettes torsdag.

4. Datoer for hovedstyre- og årsmøte bestemmes. Husk å sende innkalling til Bordeira denne gangen.

5. Fremdriften i arbeidet med å fordrive kattene i Rua de Sao Bras. Ikke glem den norske katten i Casa Lisboa.

6. Eventuelt.

Møtet hevet 16.30

Vår husvert, Filomena leier ut huset sitt med alt av privatsaker som hører til i et hjem, det inkluderer en kasse portvin på kontoret og diverse sprit i et skap. Ikke særlig mistenksom  overfor fremmede akkurat. «Gjør akkurat hva dere vil med huset» sier hun. Men murer, høye gjerder og en stor låst port har hun.

Porten er vår, men ikke sykkelen

Porten er vår, men ikke sykkelen

Vi har naboer helt inntil huset på tre sider, men ganske usjenert er det likevel. Den eneste som kan se inn til oss er tyske Victoria som har en terrasse med usikt over hagen vår. Selv om vi sjelden ser henne på terrassen, har hun nok studert oss fra bak gardinene, en dag vi gikk forbi hennes port kom hun løpende og presenterte seg som naboen.

Fjernkontroll til porten hadde hun med seg.

port1020838

Kattestress gjorde at klatringen ikke ble avbildet, men dette er Victorias port som Ann klatret over.

Det er ikke ringeklokke eller porttelefon utenfor alle portene, heller ikke vår. Hva gjør man hvis man skal på visitt til naboen? Klatrer over porten som Ann gjorde en dag vi var på jakt etter katten Sylvester som var på vidvanke?

ditt og datt om dagliglivet

Dagen begynner vanligvis med at jeg våkner først og setter på kaffen. Sylvester vekker meg ved å sitte og stirre på meg til jeg føler det. Ingen tvil om hva han vil ha – frokost. Etter at Ann har fått utspedd kaffe (min er for sterk for henne) går jeg ut med kaffekoppen for å inspisere godset.  P1030724Har blomkarsen og blomsterertene vokst siden i går?  Og det har de, de har det travelt. Vi har hatt noen tilbakeslag i hagebruket. Kuling og regn i julehelgen tok med seg blomstene på noen av de plantene vi har kjøpt, men pytt sann. Vi gir oss ikke.

P1030725

Urtene har berget seg over i potter

Natt til i går regnet det ganske mye og de fleste bittesmå clarkiaene vi hadde sådd led drukningsdøden. Det viste seg med nærmere inspeksjon at det var et udyr som hadde spist de fleste bladene. P1030726Udyret er identifisert, om ikke ved navn. Vi hadde også plantet urter i et betongtrau – var helt sikker på at det var hull i bunnen, men nei. Da vi kom ut på morgenrunden for å se hva natten hadde ført med seg lå urtene og svømte for å holde hodet over vannet. De ble reddet, men det skal ta noen dager med tørt vær før vi kan bruke basilikum og sitronmelisse.

Ann var ute i morges og priklet erteblomstene. P1030727I mangel av potter skar hun vinkartonger i to og priklet av hjertens lyst. Joda, selv om vinen er billig kjøper vi også kartonger til vår «daglige vin».

Vi har et flott svømmebasseng i hagen, ganske ubrukt av oss til nylig. Vi har jo lenge snakket om julebadet og nyttårsbadet i bassenget, men en ting er å snakke om det, en annen ting er å jumpe ut. Badekaret er utvilsomt mer komfortabelt.

hage filomenaNå påstår Ann at hun har vært i bassenget og svømt. Passende nok mens jeg hadde en siesta. Jeg skal jo ikke si at hun lyver, men kanskje at hun tøyer begrepet «å svømme». Mulig hun har dyppet seg, ikke vet jeg og fotobevis finnes ikke. Tempen i vannet den dagen var vel 12,9 på det høyeste.

På den annen side er vi jo vokst opp i Pasvik i Finnmark, og vi plasket jo i elven nesten før isen gikk. Man er vel blitt mer pysete med årene.DSCN0330

På den tredje side kan jo, Ilmy, Ellen og Turid bekrefte at det lar seg gjøre. De var på besøk i Pasvik i begynnelsen av juni i 2008. Onkel Petter påsto at det var 4-5 grader i vannet, og det var ikke særlig mer i luften. Vi hadde lånt badestampen til Ann og Petter. Kjempedeilig, vi hadde med oss vin og godt humør.Ilmy var vel den første som ville prøve elven, og da kunne jo ikke vi være dårligere. Eller hvordan var det egentlig med Ellen ……………?