Category Archives: Ukategorisert

Årskavalkade i miniformat

Ann-Maris innlegg

» Må din kaffe väre sterk og dine mandager korte i det nye året». Ukjent kaffedrikker.

Det er absolutt tiden for både tilbakeblikk og fremtidshåp. Om jeg var en stor kronikör ville jeg naturligvis berette om mitt syn på året som gikk med store ord og sterke meninger. Meninger om storpolitikk, kriger, flyktningkriser, klimaödeleggelse og mye annen elendighet fra året som gikk. Men jeg tror elefantene får ta det, så får jeg som maur pusle med mitt. Svulstige nyttårsbetraktninger blir det nok av.

Storkjeftet nyttårstaler

Storkjeftet nyttårstaler

I min lille verden her i Sao

Bras er det langt mellom de store hendelser som kan komme med i den store verdens kommentarfelt. Appelsinplukkerne plukker sine appelsiner, korkfabrikken tar imot lass etter lass med digre korkflak, og man ser lastebiler med johannesbrödlass og jeg undrer virkelig på om verden kan bruke all denne svarte, innskrumpne fröbelgen som ikke virker särlig attraktiv. Om jeg er en aldri så glad odler av mange ting, så strever jeg med å bli glad i johannesbrödfrukt. Også fordi jeg har et tre i hagen som legger omtalte belg fra seg i hauger på terrassen min, sammen med visne blomster som inneholder et fargestoff som smitter av på gulvet.

Johannes er en gris.

Johannes er en gris.

Altså, her er et fredelig liv, og når verden står i brann og det store bildet er bare mörkt, og min störste private bekymring er at kålsommerfuglene er igang, da har jeg et godt liv. Arbeider i hagen, strever med språket, og akkurat nå gleder meg til besök fra Sverige. Datter Grethe var her i sommer. Da sveipet gradestokken omkring 40+ og Grethe led under det. Nå karrer temperaturen seg opp mot 2o på en god dag. Sönn Thor som er sol-ogvarmetilhenger de luxe,kommer nok til å si som da han var barn: «Mamma, Grethe fikk mest, urettferdig»!

Jeg har som rett og riktig er beskåret vinrankene for noen dager siden. Men husverten min var innom igår og lurte på hvorfor jeg ikke hadde rört den som har laaaange ranker som jeg har bundet opp mot taket.

Kan absolutt ikke klippes, sommerskygge er uunnvärlig.

Kan absolutt ikke klippes, sommerskygge er uunnvärlig.

Han var enig i at sommerskygge av vinranker er en fin ting.  Bladfellingen er litt jobb, men jeg har tid nok, og komposten skal jo ha mat.

Og mat, det er viktig. Jeg er blitt veldig glad i matmarkedet her i byen, lördag morgen er best, alt man kan önske og litt til. Jeg hadde en bekjent fra Norge med dit forrige lördag, hun forlot stedet med en diger kalkun og var bekymret for muligheten til å få den inn i stekeovnen i huset hun leier for vinteren. Som dere forstår, det er fullt opp av bekymringer. Alle burde ha sånne bekymringer, for hvem ville ha tid til kriger f.eks. om de må feie terrassen hele tiden og ikke får orden på kalkunen. Da kanskje de ikke ville strekke seg lenger enn til ökologisk krigföring mot kålsommerfugler? Jeg bare lurer. «Tenk om det ble krig og ingen kom»? Astrid Lindgrens lysende utsagn!astrid2

Sånn kan man fortape seg i funderinger. Mer närliggende er funderingen på hvilke trär som skal ofre noe kvist til morgendagens pinnekjöttgryte. Johannes kanskje? Marianne hadde pinnekjött julaften, jeg skal ha nyttårsaften. Spesialimport, godt å ha forståelsesfull familie nordpå.

Altså, oppsummering av året i min lille verden: Livet er godt, når man stenger ute den store verdenen. Tar man den inn over seg, da gjelder Leonard Cohens siste,  nesten som et rekviem :»You want it Darker».

Men i alle fall, Godt nytt år, og uansett verdens tilstand, så har jeg en skummende drikk til midnattsslaget imorgen.

 

Umbilicus rupestris -og litt til

Ann-Maris innlegg.

Jeg har en Magnolia i hagen, har hatt den en god stund, uvitende om dens fornemme aner. Magnolia er jo fantastisk flott, samtidig er den en urtidsplante, og regnes for å väre enslags levende fossil. magnolia

Sant nok, den planten jeg snakker om skryter ikke mye av slektskapet, er heller ganske blyg. Umbilicus rupestris, noe norsk navn har jeg ikke klart å finne, men noen i slekten heter navleurt, på mange språk heter den blant annet Venusnavle. Rupestris betyr «som vokser på klipper» og rett ut av veggene kommer den virkelig. Heldigvis utvendig!umbilicus

Planten fulgte med av bare farten engang jeg plantet et lite «landskap»med småting fra en mur. Landskapet har endret seg med årstidene, värt knastört og sett dödt ut, for så å kvikne til når det begynner å regne. Alt i en hage behöver jo ikke å väre prangende og flott. Der finnes solister og der finnes statister. Denne er absolutt statist2016-02-04 15.29.11800px-Umbilicus_rupestris_red

Lenge var den irriterende navnlös. Men heisan; en dag ringte Marianne og hadde funnet navnet, godt kjempet. Senere forsket jeg videre og altså en trippelkvadruppelkusine til Magnolia. Snakk om forskjeller. Hun er nå döpt Umbia og står på terrassen og blomstrer, og  er prövesmakt, sprö saftige halvsukkulente blader, kjempegod sammen med lök og tomater i salatbollen. Alle gamle murer her på godset er full av den, så salatsesongen er sikret.

 

 

 

Om fedreland og födeland og andre land, og bittelitt om byråkrater.

Ann-Maris innlegg

«Ekteskapet er som en hummerteine; den som er inne vil ut og den som er ute vil inn». Ukjent

Det var engang en mann som ble forlatt av sin kone – ja, og som så mange andre menn som er blitt forlatt av sin kone så savnet han noen å dele livet med.

Og ikke alle som savner noen å dele livet med er så särlig flinke når de skal ut og lete heller. Denne mannen var ikke det. I närområdet fant han ingenting, de som var noe å ha var opptatt, så han gikk til det skritt å lete over alle blåner, retning Soria Moria. Han tenkte at om jentene i Skövde og Uddevalla og Drammen ikke ville ha ham, fikk han utvide sökeområdet.

Disse ville f.eks,ikke ha ham.

Disse ville f.eks,ikke ha ham.

Som tenkt så gjort. Gutten allierte seg med Google og Internet og Facebook og det gjenget og ga seg ut i verden. Det var ikke lett. Ikke fant han noen prinsesse i Nigeria der er det mest Nigeriaprinser. Heller ikke i Brasil, og slett ikke i Kiel eller Jönköping. Men en regnfull og guffen dag, en ussel dag å väre alene, så klang det en liten klokke veldig forsiktig og veldig langt borte, men den var der. Og lokketonen ble sterkere og sterkere, og för mannen viste ordet av det, så satt han på et fly og var på vei til Mombasa. Han var litt urolig, men tröstet seg med at han kunne jo bare si til seg selv at det var en alminnelig ferie, om nå kjemien ikke var der.

Man kan jo i alle fall nyte stranden

Man kan jo i alle fall nyte stranden

Tilslutt hadde han mumlet dette mantraet så mange ganger at han trodde på det selv, og da han en brennhet dag gikk av flyet i Mombasa  var han ikke så veldig höy i hatten (må man tro, menn innrömmer ikke gjerne at de kan bli litt knesvake selvom alle kvinner vet at de er det).

Men det ble söt musikk,

og vakker var bruden.......

og vakker var bruden…….

mange turer frem og tilbake, og  en dag var mannen gift og forelsket, og trodde at han bare kunne ta sin nye viv med til det kalde landet han bodde i, men:

Her kommer trollet trampende:  Hvem er det som kommer og vil inn i landet mitt? Og her kan det passe med en parafrase på Öystein Sunde: «Du kommer ikke inn med de skoa, samma hvem du sier at du er».

Sverige hadde jo skaffet seg et rykte som et land hvor alle kulörer av mennesker var hjertelig velkomne, og fått mye heder og beröm for å åpne grense, hjerter og statsbudsjett for å ta imot asylsökere, flyktninger, arbeidsinnvandrere – i det hele tatt de fleste, men nå smekket herr innvandringsminister igjen dören og sa at det var fullt. Nye koner bör heretter komme fra närområdet, vi har humanitär bakrus og sånn er det.

Europa 2016 - humanitär bakrus

Europa 2016 – humanitär bakrus

Og byråkraten sa:»Det är mycket trolig att er fru inte kommar lämna landet om hon först är innanför. Människor kan inte bara komma alldeles okontrollerade och inte ens vara asylsökar. Här er fullt».

Så mannen fikk avslag på söknad om opphold både permanent og midlertidig for sin kone.  Mye papir og mange turer til Migrationsverket, flere avslag. Og mannen ser Soria Moria fade ut og drömmer i knas. Men skam få den som gir seg, han fortsetter å pröve. En dag sier en hyggelig dame på Migrationsverket at det skal bli et «snabbspår» for familiesaker, de skal i egen skuff og det skal gå fint.

Ikke för hadde hun sagt det, så kom det andre store trollet frem. Vonde tider ble enda vondere og strömmen av mennesker som ville inn i det kalde landet langt mot nord vokste fra en bekk til en flod. Da tok damen på Migrationsverket ikke telefonen lengre.

Mannen med hjem i Hjo og kone i Kenya vred sine hender. Hva nå? Sent en natt

Palmer i Hjo,men kone hjem? nix

Palmer i Hjo,men kone hjem? nix

forfattet han en ny klage, denne gang uten fastsatt skjema. Han öste ut tanker, bekymringer, planer han hadde lagt, sorg og frustrasjon, fortalte om enkle mennesker som vil leve et enkelt liv sammen, ikke innsmuglet og i angst for noe, i det hele tatt.

Og se; (Tenkt scenario i Sveriges ambassade i Nairobi). Bettan kommer på jobb igjen etter julemys med dopp i grytan og Janssons frestelse.

Dopp i grytan.

Dopp i grytan.

Hun er glad i hu og har ikke engang rukket å slå på byråkratknappen når hun åpner e-posten. Der ligger brevet fra den mannen som er lei seg og bare vil väre sammen med sin kone. Bettan leser så öyet blir stort og vått, og – fremdeles uten å ha byråkrathjernen igang, bare den vanlige menneskelige, så svarer hun at hun er veldig lei seg for at de har misforstått, mannens kone skulle hatt innreisetillatelse for lenge siden. Men fått utlevert feil skjema. Skitt au! Visum OK. Welcone to Sweden, hälsning Bettan, Kungliga Svenska Ambassaden, Nairobi.

Ordning och reda.

Ordning och reda.

Og om mannen og hans kone nå ikke blir lykkelige hjemme i Hjo, så er det i alle fall ikke Bettans feil!

Gartnerliv

Ann-Maris innlegg.

«Keep calm and pot on»!

Klipp, klipp,-20 store flotte klaser med epleblomster ligger på bakken. Aldri skal de bli julens knallrøde Ingrid Marie. Litt trist, men det får så være, en gartner gjør det en gartner må gjøre, i dette tilfelle å krympe epletrær. Naturen må tuktes, ellers skulle det tatt seg ut!

Filosofen Zygmont Baumann har skrevet at gartnere er all elendighets opphav, med deres hang til disiplin og orden i rekkene, ja omtrent at nazismen var egentlig gartnernes skyld og feil. Jaja, han om det. Men orden i epletrærne liker jeg. Andres. Ikke mine. Mine er urgamle, overgrodde og har knapt sett en beskjæringssaks. Derfor blir eplene veldig mange, veldig små og veldig markstukne. Men trærne gir sånt fint spill av lys og skygge og lager et fint hvelvet tak i det som er på vei til å en liten lund (woodland på nynorsk). Et bedre navn etterlyses.

Men tilbake til beskjæringen. Min sønn Thor og jeg tok et raid i en hage utenfor Tidaholm forleden. 10 forsømte epletrær et overgitt og nedgrodd bringebærfelt. 3 sørgmodige rabatter mot et pampig hus, og et fantastisk lindetre som trengte tynning.DSC02909

DSC02913

Huggormen er på tur –

DSC02907

– og beveren har jobbet

DSC02920

Thor er på muslingfangst

Alt var fint inntil det skulle vannes etter omplantinge av bringebær. Det fantes ikke vannuttak i hagen. Ingen hjemme. Hva da? Eiendommen  hadde en flott sjø, men 70 meter utfor en ganske bratt bakke, det var ikke morsomt, det gikk jo noen liter, både svette og vann. Men vi utforsket sjøen og skogen litt, det var beverfelte trær,
hoggorm på stien og ferskvannsmuslinger i vannet. Det var verdt vannbæringen. Vi fikk dessuten se noe så usannsynlig som en fasan som skremte en gjedde som lå på grunt vann og solte seg, topp underholdning.

Hagearbeid er trivelig, og når man er to om det går det som et husj. Og allerbest når husets folk er borte og ikke henger over oss og spør og graver og tar tid. Vi vil jo gjerne bli ferdige. Vi er ferdig her, og i tilleg til penger har jeg fått lov til å fiske gjedde i sjøen. Gjeddekaker neste, muslingene skal få leve!

David Attenborough og jeg- to verdener

Ann-Maris innlegg.

«Ah,but when a predator leaves, another inevitably will take its place. A void never remains a void for long».

A.T.Baron: A Tale of Two Squirrels.

Åh, dette avskyelige ville dyrelivet! Og åh, hvorfor er ikke alle ville dyr et annet sted, hos dem somvil ha hagen rasert av alskens ondsinnede fir-og seksbente krapyl? Når David kryper rundt i jungelen og snakker henført om allehånde uhumskheter, sitter jeg i hagen og forsøker tappert å forsvare det lille som er igjen av den.Kan ikke min plett på jorden bli spart når det er så mye ubrukt natur? Svenskene er ikke så flittige turgåere, så det er fritt frem for alle udyr der ute. Vennligst ligg unna Stenbacken!

For eksempel: Som jeg har fortalt tidligere har rådyrene glefset i seg alle mine tulipaner mens jeg satt troskyldig tilbakelent i Sao Bras.katt1040211 Men forskning viser at de også har hatt i seg peoner, orientvalmuer, persille, flox, anisisop og i det store og hele alt unntatt narcisser. Siden de er giftige ville jeg ha foretrukket at de tok det. En rød kvann tok de også, forargerlig! Og en toppgnagd Hosta er i min verden en absolutt ulykke. Og så er det maurene, de underminerer clematisen, og gudene vet hva de driver med under vinrankene,jeg har mine tanker,men tør nesten ikke å kikke etter.maur

Men verst av alt, Villsvinene er på kurs fremad marsj! mot min hage. Jeg har bare 4 naboer. i vinter har et villsvingjeng husert på et jorde mellom oss. Dermed har naboene allerede fått opp elstengsel. Og hva blir da mest attråverdig for svinepelsene?villsvin Klart,min hage.

Hos Marianne er det harer, uhyggelig store, omtrent som småfalne kenguruer, De heter Hare Krishna alle sammen, og jeg vet at de snart er hjemme hos meg.Og hva da? Heldigvis er reven som lusker omkring ikke intressert i hagen,det takker jeg for.

Men fuglelivet er greitt. Herr og fru dompap spiser frokost sammen på fuglebrettet hver morgen før de kaster seg over redearbeidet. Fluesnapperne er igang med rugingen allerede, etter lange kontroverser om interiør. Pappa kom først og innredet, men mor mislikte bruk av småkvist, ikke noe shabby-chic her! Utmed det og inn med hønsedun, takk.

Nei, ville dyr skal være i det ville, punkt. Og de skal ikke være veggiser. Heller ulv enn rådyr, må bli min konklusjon. Og dessuten har jeg lest at David Attenboroughs fantastiske naturfilmer er stort sett gjort i dyrehager og studio. Ikke noe studio Stenbacken, takk!