Category Archives: tur

Tur på landet og tur i byen

«Man kan ikke gå seg vill i et så lite land!» Mitt eget utsagn

Mariannes innlegg

Jeg mener det er sant at man ikke kan gå seg vill i Portugal. Her vi holder til i vinter er det helt umulig. Vi har Atlanterhavet mot syd og vest, Serra do Caldeirao i nord og Spania i øst. Grensen mellom Portugal og Spania er dessuten en elv, Guadiana_riverRio Guadiana Den er ganske bred og ikke til å ta feil av.

Jeg er kjent for å ha en elendig retningssans. Det har jo hendt at når jeg kjører ut fra en bensinstasjon i fremmede strøk svinger jeg i samme retning som jeg kommer fra istedet for å kjøre videre som meningen var.

Ute i naturen klarer jeg meg bra når det gjelder retningen. Som barn lærte jeg at maurtuer vender alltid mot syd og at trærne har kraftigst vekst mot syd. MaurtueNyttig lærdom når vi som barn var ute på bær- eller fisketur uten voksne. Skrekk og gru hvis det skjedde med barn i dag – barnevernet neste! Det var jo både bjørn og ulv i Pasvik også den gangen. Men da som nå var det nok dyrene som trakk seg tilbake når de hørte mennesker i nærheten.

Maurtuelærdommen er ikke fullt så nyttig i bygatene, man må lete lenge for å finne maurtuer i byene jeg vanker i.

I allefall, jeg klarer meg fint på tur i skog og mark, men kan lett rote meg bort i fremmede byer hvis jeg ikke følger med. gate1010062Og man blir jo lett distrahert av alt man må studere på sin vei, enten det er bygninger eller mennesker. Og når jeg kommer ut fra en butikk, skal jeg da gå til venstre eller høyre? Hvilken vei kom jeg egentlig fra?

jul1020931olhao

Engler i gågaten

Da vil var på julehandel i Faro skilte Ann og jeg lag for å handle litt på egenhånd. Da syntes jeg det var veldig praktisk at gågateområdet i Gamlebyen har røde løpere. Slutt på rød løper, gå tilbake! Funker!

Men man går seg jo egentlig ikke vill, man har seg jo selv og vet at man er der, og finner ut av det meste.

Stormen «Herkules»

Ann-Maris innlegg.      

«Når det stormer, la det storme ferdig».             Ukjent.

Det stormer lite i vår lille by, litt knekte julestjerner og flyttede stoler i hagen, men inget digert. Men stormen «Herkules» som lamslo USA i forrige uke, kom over Atlanteren og hadde mer å gi, og Nord-Portugal fikk det meste. Porto fikk 15 m høye bølger som tok med båter, biler og landmasser, heldigvis ingen døde, men mange små fiskerbyer er helt rasert.

uvær på Algarvekysten

uvær på Algarvekysten

Dette var mandag. Onsdag dro vi på heldagstur til Armacao de Pera for å titte på fugler ut mot havet. Det var kolossale dønninger, men Atlanterhavet er jo seg selv likt, ikke mye maksvær.  Men vi hygget oss med hvitvin i sanddynene, og plantelivet skal alltid undersøkes.       Etter saumfaring av strendene, forøvrig rene og fine, og etter en sving opp i et fugletittertårn tok vi peiling på hjem, men i sakte og makelig tempo, med innlagt mat-og vinpause på et passende steingjerde. Det er fantastisk å vite at man har nok tid.  Jeg mener, hvis vi har lyst å sitte på et steingjerde og se på at solen går ned eller at ingenting hender, så gjør vi det. Det er tidsluksus. (Er man to, må vel det være timeshare, eller)?

Alt var fint til vi skulle kjøre gjennom Albufeira med tilligende «herligheter». Det er sant at enhver blir salig på sitt vis. kommer ikke på tale.Og det er sant at mange later til å finne Olhos de Agua i utkanten av Albufeira å være rett måte å bli salig på. Blokk etter blokk etter blokk….


Vi er trygt hjemme igjen, langt ute på landet!

Ut mot havet!

Spurt av en turist: ”Hvor er den smukke by Algarve?”

Mariannes innlegg:

I dag bestemte vi at turen vår skulle gå vestover. Vi er ikke veldig godt kjent i Vest-Algarve selv om vi har ved tidligere besøk har vært hele veien til Sagres og Fim de Mundo (verdens ende) der Henrik Sjøfareren startet sin sjøreiser.Vi har også sveivet rundt i innlandet litt, men kysten har vi stort sett holdt oss unna, mest fordi det er turistgettoer og det er bygd kjempehoteller helt nede på stranden i en rekke byer.P1030984

Vi bestemte oss for Armação de Pera også fordi man kan titte på fugler eller bare sitte på stranden og se på havet.

Sekken ble pakket med alle remedier vi kunne ha bruk for, inkludert matpakke og en flaske hvitvin.

Etter en del leting for å finne veien til stranden kom vi frem.  P1030986Sanddyner, en lagune og masse vind. Vi valgte stranden i første omgang, og den var jo fantastisk, kjempelang og bare befolket av turgåere, hundeluftere og en enslig fisker.  Hvordan kan man få fisk ved å slenge ut en line på stang på grunt vann? Og vinden står mot land? Vet ikke, og ikke fikk han noe heller.

Det var 19 varme og gode grader så selv om vinden var ganske sterk var det behagelig å sette seg ned og drikke et glass hvitvin (ikke si det til noen, men jeg som sjåfør tok også et glass).

Vi gikk jo også langs lagunen for å se om vi skulle finne noen spennende fugler. P1040010Det gjorde vi ikke, diverse måkefugler og ender var der jo. Rovfugler fløy over, men vanskelig å bestemme hva det var. Men landskapet var fascinerende og helt annerledes enn det vi vanker i til daglig.

I det hele tatt var det en flott dagstur, og ikke et høyhus å se på stranden. Men – da vi kjørte hjem kjørte vi gjennom et sted som heter Olhos de Agua (vannets øye) og skrekk og gru for et sted. Jeg har sjekket på Tripadvisor etterpå og der står det at det er en liten fiskerlandsby.

Fiskerlandsby liksom! Jaha! Der fantes ingenting som kunne tyde på at vi var i Portugal, enn mindre en fiskerlandsby; det var endeløse rekker av leilighetsblokker på fra 5 til 10 etasjer høye. Ikke noe frodig grønt å se, ingenting! Fuhøyhus2ll av fordommer vil jeg bestemt si at det er turistghetto på sitt verste. Vi stoppet IKKE for å ta bilde av elendigheten, vi brøytet oss gjennom byen i 10 minutter før vi var ute blant appelsinplantasjer igjen, men jeg har stjålet et bilde på nettet.

Men alle var enige om at det var en fin dag (som jeg husker at mange skolestiler sluttet med).