Category Archives: reise

Exit 2018

Mariannes innlegg.

Tjugendag eller tjuandedag jul den 13. januar er den siste dagen av jula i nokre nordiske tradisjonar. Dagen er markert med øks, eit vend drikkehorn, ei klokke eller ein sopelime på primstaven.

Dagen er også kjend som knutsdag eller tjuandedag-Knut, etter helgenen Knut, som i munnhell «jaga», «feia», «dansa» eller «ringa» jula ut. Hvis det snør på tjuendedagen, da er det fortsatt tjue snøværsdager før sommerdagen 14. april.

Så er julen over, ikke hos meg,  riktignok. Jeg venter til Knut kommer innom og feier julen ut. Jeg pynter ikke før et par dager før julaften, så jeg er jo ikke lei av julestasen. Skjønner godt at de som pynter juletreet i begynnelsen av november begynner og gå trett av glitter og stas. Hvis det snør tjuandedag blir jeg forbløffet. Det vil velte alle planer om såing og planting i min lille hage. Jeg tipper vi slipper snø i vinter også.

Ann og jeg har en tradisjon for å reise bort et par dager på såkalt juleshopping. I år ble det Sevilla. En fin tur til en trivelig by. Noen julegaver ble jo kjøpt inn selv om det er litt sent å sende julegaver til Norge og Sverige i begynnelsen av desember.

Til lille Malaika ble det flamencokjole, kastanjetter og vifte. Hun er en liten pyntedukke, det ble helt perfekt.

Vi brukte den siste formiddagen til å være turister. I Sevilla ligger verdens største trebygning. (Metropol Parasol). Den er bygget av finsk bjørk og er et fantastisk skue. Vi måtte jo opp til utsiktsplattformen, jeg var litt bekymret fordi gulvet gynget og beveget seg. Høydeskrekken slo inn, men det gikk jo bra.

Og ikke før er julen over så planlegger vi en tur til Lisboa. Tone og Helge fra Bærum kommer på en påsketur til Ann, men først skal de ha kjentmannsguider i Lisboa i to dager, før vi tar toget tilbake til Faro, og derfra hjem til São Brás. Det er vanskelig å vise frem Lisboa på to dager, med innlagte besøk på restauranter og barer. Vi må legge en god plan.

Tiden går så fort, nå har jeg bodd her i over fem år. Fem fine år uten snø og kulde. Ingen brodder, snømåking eller piggdekk. Det er alltid noe blomstrende å glede seg over, nå roser, løvemunn, lantana og brugmansia. Jeg har fremdeles chili, paprika og krydderurter utenfor kjøkkendøren – i det hele tatt bare fantastisk selv om det er vinter.

Så er det nytt år og nye muligheter i 2019. Det er jo mye elendighet i verden, media har jo en tendens til å fokusere på det som er trist og skummelt. Men det er jo noe positivt også. Antallet som lever i ekstrem fattigdom har gått ned, det er færre som dør av alminnelige sykdommer og flere barn får skolegang. Når det gjelder miljøet går det visstnok den veien høna sparker. Det lille hver enkelt av oss gjør teller ikke, men vi prøver jo likevel. På den andre side kan vi jo ikke sette oss ned for å deppe oss gjennom resten av livet.

En optimistisk hilsen til alle: Godt nytt år!

Om å reise.

Ann-Maris innlegg.

Det er så forferdelig kjedelig!! Ikke å reise, neida, men flyturer.Når man skal bevege seg lenger enn til närbutikken, er jo ofte fly det mest praktiske. Men noe mer usjarmerende enn en flyplass skal man lete lenge etter. Uendelig mye sitting, venting,og utmarsjer til fjerntliggende steder. disse fjerntliggende steder med lite forlokkende navn,som f.eks. «gate 58» vekker ingen gode vibber. faro

Jeg er på familiebesök i Sverige, og ovennevnte transportmetode ble selvfölgelig brukt. Flyselskapene finner stadig nye veier til våre lommeböker, og nye måter å plage oss på. Det kan jo ikke hete landeveisröveri når man snakker fly, men det ligner. En billig billett betydde ingen innsjekket bagasje uten et nett lite röveri av kr. 450,- Skammelig. Men om man vil betale ekstra for å få sjekke inn först, ekstra for mat, og ekstra for det meste, så kan kofferten aller nådigst bli med.ekstra

Denne gangen har jeg medbragt et vondt kne, og er ikke videre glad i å gå. Murphys lov gjör da naturligvis at mine gates ligger i ultimat avstand fra alt, og at rullefortauet står stille. I Faro var det strengt understreket at oppmöte måtte väre minst 2 timer för avgang. Innsjekking var gjort på 20 minutter, jeg tror taxfreebutikkene har noe med det å gjöre,mye tid til å kjöpe unyttige ting.taxfree Så piskes man endelig inn i en buss, det er allerede ulidelig varmt, men det glemmer jeg nesten, fordi kneet mitt er så vondt.

Turen går via Gatwick, det er nesten bare engelskmenn ombord, og kapteinen mater oss fortlöpende med stillingen i en fotballkamp som engasjerer de fleste. Ikke meg. Denne matingen er den eneste mat jeg får. Rulledamen vil nemlig bare ha pund,og kortterminalen er död. Ikke noe merkelig at Imperiet raknet.

På Gatwick skal jeg bytte flyselskap, og må sjekke inn på nytt, nok en lang utmarsj.Jeg fikk öye på en halvfull sånn transport for syke og gamle og skjöre mennesker,og tenkte at siden jeg absolutt hörte til målgruppen,kunne jeg vel bli med den og spare en kilometers tur.  Sjåfören så surt på meg og erklärte at jeg så frisk og rask ut, hejdå.  Ikke det nei. men får sjekket inn, og  klar for en kald öl. imagefotball

Det finnes ikke kald öl på Gatwick, fordi det har värt EM-fotball på storskjerm, og barmannen har halvvarm cider, halvvarm öl og lunken kaffe. Jeg vil hjem og amputere det vonde kneet, og BREXIT NÅ! så kan engelskmennene -og -damene sitte der med pundet sitt. ikke vant de fotballkampen heller. imagebrexit

Så er det Norwegian. Kjos med varulvsmilet skal ha for at han flyr overalt,men det hangler jo litt med alt det på bakken. Etter lokkeropet «go to gate» gjorde jeg det. Der var ingen betjening. Etter å ha syntes synd på meg selv i 40 minutter, fikk jeg vite at jeg skulle innta flyet fra bakre inngang, og måtte ned 2 trapper, kneet mitt gråt. Ut og stå utenfor flyet i 5 minutter i regnet og vente på döråpner. Hjemlengselen begynner å bli påtrengende. Jeg vet nemlig at på terrassen min er det varmt, flatt,stoler og kald öl.RIMG4072 Vel benket får vi vite at vi må vente, forsinkelsen har slitt ut mannskapet, nytt må hentes inn. Dessuten sier stemmen at I-PADEN har lagt av,og den er visst fryktelig viktig og det skal komme en reparatör.

Det kommer ingen reparatör,og vi får et nytt fly.

Etter å ha brukt 556 ord på å berette om hvor traurig det er å fly: Belönningen sto på Landvetter i form av sönn Thor og sönnesönn Hugo, et vakkert syn for en flylei gammel dame. Kneet mitt har mött en velvillig doktor og snart reparert,og da er det vel på tide å tenke flytur hjem igjen snart!

 

Endelig i Portugal!

Etter at Thor velvillig fraktet oss til et forskrekkelig forblåst Arlanda, og TAP like velvillig tok med både oss og katten Sylvester, landet vi omsider på Portela flyplass i Lisboa  og trodde at resten var plankekjøring. Helt feil. Det var her det ble vanskelig. Jeg har vært på denne flyplassen før, men aldri med så ekkelt mye håndbagasje, og kan ikke erindre at det var så uhyggelig langt å gå til bagasjebåndet. Umulig å bruke traller, bare trapper og mange av dem var det også.

Men alt har en ende, taxi til hotellet, taximannen tok ikke kort, Marianne ut i vilt jag etter bankautomat, Sylvester og jeg igjen som gisler. Deutche Bank ville ikke ha Mariannes kort, ny løpetur, meg denne gangen, klaff i Multibanco, men til syvende og sist vrengte vi kofferten og fant euro fra forrige tur, fordi sjåføren  ikke hadde veksel. PUH. Hotellets bagasjerom i 1.etasje stengt, 80 kg opp 2 trapper. Etter å ha bakset inn alt, løp jeg over gaten til en restaurang, kjøpte en flaske vin, de åpnet den for meg, og som en pil tilbake til hybelen. Bare ett glass,

man kan drikke vin av kaffekannen om nødvendig.

man kan drikke vin av kaffekannen om nødvendig.

jeg drakk vin av medbrakt kaffekanne. Sylvester fikk ikke, enda han oppførte seg eksemplarisk på flyet.

Mandag morgen. 0730 og 4 grader. Taxi til Entrecampos togstasjon, flere trapper. Men toget gikk som på skinner!  Fremme i Faro ble vi forsiktig sagt overrasket og fly forbannet fordi bilutleiefirmaet plutselig skulle ha 400 euro mer enn avtalt for bilen.  Etter uendelige  parlamenteringer  om hvorvidt forsikring av bil bør innbefatte og nevne dekk, glass…osv. ga vi (jeg ) opp damen og fant en ny utleier og en kundemottager med hodet skrudd riktig på.

1600 mandag 2.desember og vi er inne i vårt vinterhjem!TOMMELEN OPP! Filomena, som eier huset, har gitt oss alle rettigheter i huset, vi har forsket, undersøkt, pakket ut, forsket videre, handlet vin, tittet på hagen, stukket en finger i bassenget og kassert badeideene. For kaldt.

I kjøkkenet har vi forsket for å finne ut om noe må kjøpes, det tok mange timer å finne bestikk, av alle ting. Under devisen: «Bestikket har stukket»! planla vi nyinnkjøp, men Marianne fikk en snilleblixt og fant skuffer i kjøkkenbordet, med det hele, inklusive fiskekniver, vi er beredt.

Marianne har etablert et uttrykk:»Nei, dette her blir bra»! Jeg melder meg på, dette blir bra!!

Marianne: Reiseforberedelser

Nå er det ikke lenge før turen går til Portugal. Katten Sylvester har skaffet seg pass og vaksiner. Og han har kjøpt en snerten liten reisebag, og når jeg sier liten, mener jeg liten.P1020456  Jeg skal ha ham med inn i cabinen, og da må man jo bare rette seg etter TAP’s regler. Jeg tenker som så at han tross alt har det tryggere inne, enn i lasterommet. Han er ikke den tøffeste katten jeg vet om, så det er nok best å ha mor i nærheten.Når man skal være hjemmefra for å reise på en laaaaang ferie er det mye å gjøre. Sette tulipanløk, fjerne sommerblomster som ennå klamrer seg til livet fordi høsten har vært  mild. Det samme gjelder tomatplanter som fremdeles har grønne kart. Hvitløk må jeg også få i jorden.Det er bare det er at høstværet er så trist at det ikke er lystbetont å være ute utenom det å hente inn ved til ovnene og å mate fugler.

Bortsett fra sånne trivialiteter er det et puslespill og et vektutfordring hva jeg kan få med i kofferten. P1020460Da vi var på husjakt i oktober, måtte jeg kjøpe meg en ny koffert til hjemreisen. (8 kg håndbagasje på nedturen). Begriper ikke hva som veier så mye at jeg på hjemreisen hadde 22,8 kg.  Noen flasker vin , selvfølgelig, men ikke stort annet ekstra.

Reiseforberedelser

Mariannes innlegg

Nå er det ikke lenge før turen går til Portugal. Katten Sylvester har skaffet seg pass og vaksiner. Og han har kjøpt en snerten liten reisebag, og når jeg sier liten, mener jeg liten.  P1020456 Jeg skal ha ham med inn i cabinen, og da må man jo bare rette seg etter TAP’s regler. Jeg tenker som så at han tross alt har det tryggere inne enn i lasterommet. Han er ikke den tøffeste katten jeg vet om, så det er nok best å ha mor i nærheten.

Når man skal være hjemmefra for å reise på en laaaaang ferie er det mye å gjøre. Sette tulipanløk, fjerne sommerblomster som ennå klamrer seg til livet fordi høsten har vært  mild. Det samme gjelder tomatplanter som fremdeles har grønne kart. Hvitløk må jeg også få i jorden.Det er bare det er at høstværet er så trist at det ikke er lystbetont å være ute utenom det å hente inn ved til ovnene og å mate fugler.

Bortsett fra sånne trivialiteter er det et puslespill og et vektutfordring hva jeg kan få med i kofferten.P1020460 Da vi var på husjakt i oktober, måtte jeg kjøpe meg en ny koffert til hjemreisen (fargen matcher neglelakken). Jeg hadde 8 kg håndbagasje på nedturen. Begriper ikke hva som veier så mye at jeg på hjemreisen hadde 22,8 kg.  Noen flasker vin , selvfølgelig, men ikke stort annet ekstra. Alt dette som ikke veier noe!