Category Archives: maten

Markens grøde, og litt annet

Mariannes innlegg

«I Marken har hver Aarstid sine Undere, men altid og uforanderlig den tunge, umaatelige Lyd fra Himmel og Jord, Omringelsen til alle Kanter, Skogmørket, Trærnes Venlighet. Alt er tungt og bløtt, ingen Tanke er umulig der.» Fra Markens grøde, Knut Hamsun

Felix, Kari og Merethe utenfor partikontoret

Hugo, Yaroslav, undertegnende og Lisa

Helge, Tone og Ann

Det har vært en travel sommer for en lat pensjonist. Vel, travel er vel en overdrivelse, men litt hektisk da Ann skulle dra på en liten ferie i Sverige og jeg skulle få Felix, Kari og Merete på besøk. Når man skal mate katter og vanne planter hjemme og borte to ganger pr dag blir det hektisk for en latsabb. Men jeg klager ikke, prøver bare å finne på en god unnskyldning for at bloggen ikke er oppdatert på leeeenge. Ann har også hatt besøk av barnebarn, og nå nettopp Tone og Helge. Alle besøkende skal se det beste av Algarve, det blir noen turer hist og pist. Men som vi pleier å si: Det er et vakkert land! Og alle burde oppleve litt av det.

Nå er jo sommeren over selv om det stadig er 25-35 grader. Høsten er her i den forstand at «Markens grøde» gjør at det fremdeles er travle dager.

Drueklaser tynger ned vinrankene, fikentrærne er smekkfulle av frukt og Anns gresskar og meloner vokser og vokser. Alt dette skal jo tas vare på, og det krever sin kvinne fullt ut. Tomatplantene var fantastisk produktive i år, men heldigvis er alt i enten fryseboksen eller tørket, og de koser seg i olivenolje i glassene sine. Paprika- og chiliplantene er produktive. Hva som er merkelig er at det nesten ikke er oliven i år. I fjor var «mitt» oliventre smekkfullt, og det ble lagt ned oliven i olje og saltlake, men i år? Nada! Mandler er det heller ikke mye av, det gjør ikke noe særlig. Jeg har masse mandler fra i fjor, de lar seg ikke knekke. Den ene nøtteknekkeren etter den andre avgår ved døden. Hammer er eneste mulighet.

Men tørkern går, druene blir til rosiner, og fiken tørkes, Anns gode ide om å tørke fiken var å mose og tørke i stekeovnen. Det funker, og rosiner og tørket fiken er uvurderlig til vinterens frokostblanding sammen med havregryn, kefir eller yougurt.

Ellers? Jo, mine to katter som jeg hadde med meg fra Norge/Sverige har forlatt meg, den ene av sykdom, den andre av alderdom. Jeg har to nye, Cherry som ble dumpet i min patio av moren sin, hva skulle jeg gjøre annet enn å ta henne inn i varmen? Den andre, Scilla har jeg adoptert gjennom en organiasjon som redder gatekatter.  Hun har nok hatt en tøff barndom og er veldig nervøs, men blir mer tillitsfull for hver dag.

Godjenta Cherry

…og vakre blåøyde Scilla

Og det er tørt i skog og mark, man er bekymret for skogbrann. Det har vært en stor og langvarig brann her i distriktet, det brant i Monchique en uke. Ufattelig mye som har gått tapt, men heldigvis ingen menneskeliv. Det er branner et eller annet sted hver dag, men beredskapen er høy og brannene blir slukket ganske raskt. Viktige papirer har jeg samlet i en mappe, to kattebur står fremme for rask avgang fra hjemmet. Vi ønsker oss regn!!!. Masse regn!!! Vannregningene er skyhøye, men jeg kan jo ikke la plantene dø tørkedøden.

Men i det store og hele er det et godt liv å bo i landet Syden.

Latmat

Ann-Mari’s innlegg.

«Den som ikke arbeider, skal heller ikke ete» Paulus’s 2.Thessalonikerbrev.

Og derfor blir spisingen litt tuslete om dagen. Det er for varmt for arbeide, og -intet arbeide -ingen mat. enkelt. Men jeg har bestemt at plantevanning og katteomsorg er arbeide,så litt mat, men hva?

For varmt for det varme, men bröd, tomater (egendyrkete), frukt og en ostebit i ny og ne, det får duge. Men så er det jo sånn at jeg er jo så glad i mat,og der oppstår etpar dilemma: (Og hva heter dilemma i flertall)? Orker jeg å gå inn på kjökkenet? og om jeg orker, skal jeg lage noe eller bare skjäre en melonskalk? Vanskelige spörsmål, besvares ofte med nei. Min egen fikenavling i år, 1 stk. monner ikke, men den smakte jo fortreffelig.dsc00986

Men matglad som jeg er, så har jeg etablert snarveier, smutthull, nödutganger og lettvintlösninger. Det inkluderer ikke kjöpepizza, MacDonald’s eller lignende , bare egne lösninger. Forresten tror jeg hösten närmer seg; jeg fikk nemlig lyst på en kjöttbit forleden, et sikkert tegn. Det ble ikke kjött, men en lekker liten utbenet og fylt örret,  grillet innpakket i vinblader, ikke feil.dsc01001grillfiskfin-fisk

Men altså lett, fort og godt? Mitt svar på Kinderegg er noe i fryseboksen, og jeg snakker ikke storkok av 20 porsjoner gryterett! Noe så trist! Tenk på det: 5 timer kjökkentjeneste og 20 prikk make bokser i frysen med 20 prikk make gryteretter, hva er det å glede seg til? Ikke i mine usleste mareritt. Derimot: Alle de små, snertne smaksforsterkere som kan fikse hva som helst; Denne er en favoritt, og hylende enkel:

3 vanlige lök , 4-5 fedd hvitlök, en skalk selleri (eller en liten håndfull löpstikkeblader), chili etter smak og 10-15 cm chourizo. Alt grovhakkes og deretter kjöres det i blender til en grovkornet masse. fyll det over i plastposer, flat ut til 2-3 cm tykke, frys. Ferdig frosset er denne greia veldig enkel og brekke opp i passe biter til å sette smak på hva som helstdsc01054. Poteter, pasta, ris, kikerter – alle stiger i gradene med en bit av denne godklumpen. Stek noen kalde poteter i chiliolje+ 1 bit godklump, litt ostetopping om du er kjempesulten.

Eller har man en pastaslant? Litt godklump og litt tomatsaus (hjemmelaget eller fra ICA), litt ost og vel bekomme. I det hele tatt, alt kan bli godt på under 10 minutter, jeg har klokket det inn.

Og siden det er sommer og varmt så blir brödet til kavring på ingen tid. Da skjärer jeg det opp i terninger som jeg steker i chili-og hvitlökolje til de er passe brune og sprö og lekre.dsc00989 Kan brukes til alt unntatt blötkake. En tallerken tomatsaus som kan stige i gradene og kalles suppe, dryss med krutongene og bedre blir det ikke. Men man må naturligvis ikke glemme et glass vin til.

Tilbake til min stusslige fikenfangst, en bekjent som hörte om det,tilböd öyeblikkelig fiken fra et tre eldre enn min ettårspinne. Og sånn fikk jeg fikset meg noen glass fikenchutney, når trangen til et stykke Brie kommer over meg blir det godt tilbehör. Da kan kjöttspisingen vente litt til.

dsc01007

Mer om mat – eller mangel på mat

Mariannes innlegg.

kokk vin

W.C.Fields

Jeg må jo skrive om mat, nå når kilden til god mat har pakket kofferten og reist til Sverige. Ann har vært her i Sao Bras siden oktober, og det er betenkelig at jeg ikke har laget mer enn en og annen omelett siden da. Nå har vi jo ikke hatt full middag hver dag, men likevel! Nå kan jeg jo skylde på at Ann liker å lage mat, og at hun synes at alle de friske og ferske råvarene man får her inspirerer. Jeg liker også å lage mat, men Ann er mer oppfinnsom og veldig dyktig når det gjelder sauser og tilbehør. husligVi har jo delt på arbeidet, den som lager maten, slipper å rydde etterpå, brødbaking annen hver gang, og jeg støvsuger, Ann vasker gulvene. Arbeidsfordelingen har gått greit. I vinter ble det mange kyllingmiddager fordi Ann deltok i en konkurranse om de beste kyllingoppskriftene. Og det førte til de lekreste rettene som involverte kylling i mange uker.

Og nå da? Jeg spiser ennå rester fra de siste dagene. Vi har hatt besøk av Inger og Lene, kusiner fra Oslo og Vadsø. De hadde med seg reinkjøtt, brunost, spekesild og akevitt. Den siste dagen de var her, var Ann, Inger og Lene veldig aktive på kjøkkenet. Jeg ble litt til overs, syntes jeg, bare i veien for hardt arbeidende kjøkkenpersonell. Jeg tok i stedet en prøvetur på min nye el-sykkel for å se om noe måtte justeres.

Citroen_Xsara_Picasso

Jeg er allerede blitt en Picasso-fan

elsykkel

Thor har montert bagasjebrett, og jeg skal nok få meg en husmorkurv foran

Sa jeg at Anns sønn Thor også var her? Ikke? Jo, han arriverte med nygammel bil som han har kjøpt for meg i Sverige; en Citroen Picasso – med automatgir (hallelujha!). BMW’n jeg har hatt her er svenskregistrert og må hjem til biltilsynet. El-sykkelen ble også kjøpt i Sverige, jeg har forgjeves prøvd å få kjøpt en her i strøket, men nei: «Ikke på lager», «ikke på lager», kjempedyre, bestille usett. Jeg tok sjansen og stolte på Thors vurdering av en sykkel han fant på Biltema. For den som ikke har prøvd el-sykkel – anbefales! Det var kjempemorsomt, bare det å få en dytt oppoverbakke uten å få vondt i legger og knær er verdt det. Noen synes jo det er litt feigt og mye latskap, man skal jo slite litt ifølge Norsk Standard. Men jeg har litt vondt i bena og synes det må være greit med litt mosjonshjelp. Man må tråkke for at motoren skal funke.

Men det var maten jeg skulle skrive om. lappebiffInger laget en nydelig lappebiff/finnbiff (jeg tror kanskje begge navn er diskriminerende, også ifølge Norsk Standard), med blomkålmos i stedet for poteterog tranebær i stedet for tyttebær. I Finnmark hadde vi et finsk/samisk navn på lappebiff, men jeg tror ikke jeg har sett det skrevet, så jeg avstår fra å prøve å stave navnet. Kan noen hjelpe meg med det, så er det fint. I alle fall, i går kveld varmet jeg det opp og det smakte fortreffelig. Lene laget en deilig fruktsalat, men restene begynte å gjære i varmen, det får bli kompostmat. Bananfluene setter pris på det. Ann laget noen av sine tapas-spesialiteter som f.eks. aspargesruller med skinke og mykost med alle mine krydderurter, fylte tomater – og i det hele tatt.

Vi var i Olhao på morgenen, langusterOlhao er Portugals viktigste fiskerihavn og har det beste fiskemarkedet i Portugal (tror jeg). Languster ble innkjøpt og var en favoritt på kveldens tapasbord. Thor og jeg var godt fornøyd med bare å spise, og så er det jo den regelen at den som lager mat skal slippe å rydde opp. Det ble jo ikke helt sånn denne gangen, alle ryddet og det var relativt greit på kjøkkenet da vi køyet. Oppvaskmaskinen fikk jobbe overtid.

P1110441

Inger er en ivrig taster

P1110442

… mens reiselederen Lene studerer kartet over Lisboa

Det var virkelig hyggelig at Inger og Lene kom på besøk et par dager før de fartet videre til Lisboa. Mye mimring om barndom og historier som noen husket, og noen ble minnet på. Det er så deilig med gjester som ikke forlanger å bli underholdt, eller venter å bli oppvartet hele tiden. Disse to klarte seg fint, når de ikke deltok i husarbeidet, tastet de på telefonen og krevde ikke annet.

thors palmer2

To viftepalmer og en diger yucca fikk han med seg hjem

Avreisedagen ble jo litt masete, selvfølgelig. Jeg skulle kjøre Inger og Lene til toget i Faro, og Thor og Ann skulle en omvei litt vestover til et hagesenter fordi Thor vil, villere, villest, ville ha en palme eller to med seg hjem. Det finnes palmer som kan trives i Sydsverige, hvis man gir de de aller beste forhold og vinterbeskyttelse. Underveis til palmesenteret ble de riktignok heftet av at slangen til radiatoren hoppet av, med påfølgende komplikasjoner. Ann ble kompis med en hyggelig mann fra Guineau Bissau som løp som en hjort over jorder og gjerder med en kanne og hentet vann til radiatoren, alt løste seg. De startet på den lange kjøreturen til Sverige med palmer i hengeren.

Jeg for min del skulle sørge for at Inger og Lene kom seg vel på toget til Lisboa, og det gikk greit, for så vidt. Bortsett fra, selvfølgelig at jeg parkerte noe så inn i hel…….. ulovlig. Vi hadde beregnet god tid for å kunne spise en liten lunch før de måtte dra, fant en restaurant og fulgte med parkeringen fordi vi hadde en mistanke om ulovligheten. Maten var kjempegod, og vi tok den tiden vi måtte ha.

Who says women are no good at parking?

Who says women are no good at parking?

Da vi kom tilbake til bilen, og koffertene skulle lastes ut, ble vi overfalt av en aggressiv gubbe. Når jeg nå endelig synes jeg hadde lært å parkere på portugisisk vis, var det også feil. Vel, vel, jeg ble så gretten selv at jeg tok meg tid til kyss og klem og god tur til Inger og Lene selv om gubben sto og hylte til meg og en bil bak tutet og tutet. Gubben skrek til meg; «was you born in Afrika?» Og jeg som alltid sier at portugiserne ikke er rasistiske, ja, ja. ….. Og tilbake til maten, jeg overlever vel, stakkars lille meg. brød med brunostBrød med brunost er jo godt, jeg skal nok klare meg så lenge brunosten rekker.

Om mat og mat–

Ann-Maris innlegg.

«Det engelske kjøkken har tre kraner ved kjøkkenvasken: En for brun saus, en for hvit saus, og en for vann».  Ukjent, men sikkert ikke engelsk.

Mat som næring, eller mat som nytelse, eller kanskje begge deler? Ja takk, begge deler. Det har seg sånn at her om dagen så jeg i en avis her et langt innlegg fra en bloggdame som har bodd i Portugal noen år og nå flytter tilbake til England. Hun hadde både til gården og gaten, altså noe for Portugal og noe for England. Vel og bra, ingenting galt med det, bortsett fra at hennes konklusjon var at det var bedre og større utvalg at mat i England! Jeg fikk bakoversveis, forsiktig sagt.  Egen og mange andres erfaring: England har ikke vunnet mange slag med sleiven i hånd! Et gammelt ord sier at Frankrike har god mat, men England har gode bordmanerer,

dannet servering er jo også noe.

dannet servering er jo også noe.

om det holder så velger jeg Frankrike.

Fish and chips – Gammel fisk pakket inn i dårlige nyheter? Yorkshirepudding – Bløt melguffe? Mulligatawny – rappet fra India og ødelagt. Haggis – riktignok skotsk, men i alle fall britisk -fåremage full av ekkelt? Keedgere -en tvilsom miks av fisk, egg og ris?

Damens glede over engelsk mat manifesterte seg riktig nok først og fremst i et bilde av hermetikkhyller, hvilken kulinarisk opptur? målt mot Portugals fantastiske utvalg av ferske og friske råvarer – det henger ikke på greip! I hennes verden var lengselen etter hermetikkboksene ikke til å holde ut og godt klima fikk vike. Ja, hvilken glede er ikke tomater på boks målt opp mot de friske? Hmm.     Hun hadde også et godt øye til fast food.

Noe å hige etter, eller? Ikke i min verden.

Noe å hige etter, eller? Ikke i min verden.

I min del av Algarve er det lite av det, men hennes gloriøse hjemkomst til England ga henne tilgang til å-så flott: «du ringer – vi bringer», pizza og kinamat ad libitum. Fint. Dessuten påpekte hun veldig at supern hjemme i England hadde ALT, men det skortet litt i Portugal.

Vi har et fantastisk utbud av ALT. Hun tar feil. Det eneste jeg ikke har funnet i butikkene her er kålrot og brunost, og det kan jeg leve med. Vi kan velge og vrake og fråtse i frukt og grønnsaker, fisk, skalldyr, ost og kjøtt.

ikke godt nok for en fastfoodtilhenger.

ikke godt nok for en fastfoodtilhenger.

Vi kan boltre oss i krydder, sauser, kaker og puddinger, vi kan finne de lekreste bakverk og de sinteste sauser, og de store supermarkedene har mat fra alle verdens kriker og kroker, inklusive engelske kriker og kroker.

I England har jeg fått 2 -to minneverdige måltider, det ene i en portugisisk restaurant og det andre privat. 2 forskjellige verdener antagelig.                             Jeg er veldig glad i god mat. Altså min ide om god mat. Det er så mangt.  Min barndoms mat fra før boksematens tid (så gammel er jeg), idag skrytes det opp vegger og ned stolper når noen har gjort middagen sin fra bunnen av, da jeg var barn var det det man faktisk gjorde. Men ingen Facebook å fortelle det på! Andre tider, andre skikker. Min bestemor Ida ville ha vært litt avvisende til ideen om selfies med mat. Min pappa som røkte mengder av egenfisket ørret ville ledd godt av røkt ørret i vakuumpakker. Og sånn bortetter, mine barnebarn vil antagelig en dag dra på smilebåndet av sin bestemor, altså meg, som iherdig bakte brød helt selv. Jaja.

Ferske råvarer, en fryd.

Ferske råvarer, en fryd.

I det hele tatt –  er det mulig at vi alle sammen er på vei mot å bli så ensporet at vi tror at bare eget er best? Jeg synes å se en liten snerk av det. I Norge er norsk mat tryggere enn den skumle utenlandske, i Sverige er den svenske grisen mye bedre en de farlige og uetiske danske, i England er egenprodusert mat bedre enn noe annet i hele verden, og i fattige land er spørsmålet ikke hvor maten kommer fra, men om den finnes.  Husker noen Borlaug, som fikk Nobelpris for sin «grønne revolusjon»? Mat til hele verden? Han fikk frem en hvetesort som kunne dyrkes der det er lite vanningsmuligheter, og ble hyllet for det. og vips, der kom miljøaktivistene og kastet seg over ham, det var monokultur og elendighet og verre enn alt. Han tok det pent og mente at tross alt er mat på bordet bedre enn sult og at miljøekstremister kanskje skulle ut av lobbykontorene en sving og titte på virkeligheten. Han fikk mye verbal juling, men hundretusen av mennesker fikk mat på bordet.borlaug

Jeg tuller meg bort, skulle egentlig bare fortelle om damen som tror at England har mer å by på i matveien enn Portugal. Hun tullet seg bort liksom meg. Men hun har rett i en ting: Vin er udrikkelig dyrt i England. Tilpass for et land som har så mye vond mat. Forresten har jeg en kokebok av en engelsk sjefshusholderske fra Victoriatiden – mrs. Beeton. Hun la vekt på at tjenestefolket ikke skulle nyte godt av et kyllingskrog før det ble kokt for tredje gang. Jeg bare nevner det.

En kjærlighetshistorie

Ann-Maris innlegg

«En løk er som en politiker. Du kan skrelle av lag på lag, til du står igjen med ingenting». Sagt av desillusjonert velger.

Allium på latin, løk til hverdags, så alminnelig at man ikke akkurat grubler veldig omkring den, og likevel så uunnværlig, livgivende,så full av gode egenskaper – det blir ikke bedre.

Botanikere går seg ofte vill i slekter, familier, underfamilier, arter og underarter. Løk har noen ganger vært stolt egen familie, noen ganger inngiftet i andre familier såsom liljer og amaryllis.  Det behøver man jo ikke akkurat å vite så mye om når man står der med benken full av løk.

luftløk og gressløk, trofaste stauder.

luftløk og gressløk, trofaste stauder.

Løk er i alle fall hovesdsaklig en slager på den nordlige halvkule, vokser overalt  snilt og villig, i kjøkkenhagen, i skogen og på stranden. Noen for å spises og mange for å tittes på. Og de fleste spiseløk er også vakre å se på, dobbel glede.

dagens utvalg av spiseløk

dagens utvalg av spiseløk

I kjøkkenhagen for eksempel, fest når den første gressløk dukker opp, og luftløken med sine småløk som en snodig blomst i mange etasjer, ramsløken med sin sterke duft som forteller klart at her er jeg, gryteklar. Hvitløken kommer litt senere, og må settes ny hver høst, men det er lite arbeid for så stor glede.

Hvitløk – løkens konge og kongenes løk. Drivstoff for pyramidebyggere og medisin for alle. Full av nyttigheter og aldri er mitt kjøkken hvitløkfritt, det skulle  tatt seg ut! Ikke aktuelt. Marianne og jeg har et morgenrituale med en skvett hvitløksaft (1kg hvitløk til 3 dl. aguardente, oppskrift finnes)..Om vi ikke skulle bli sterke, friske og kjekke av det, så tror vi det i alle fall, og det er jo også noe.

Da jeg gikk på gartnerskole for veldig lenge siden hadde jeg en klassekompis som hadde gått på Steinerskolen og var alvorlig infisert av antroposofi. Under en leksjon om løk ga hun oss en grundig innføring i løkens sjeleliv og hvilken smerte den blir påført når vi – de vantro – skjærer løk. Ifølge Steiner skal og må den skjæres på langs og absolutt ikke på tvers. På tvers, vips går løkens udødelige sjel fortapt og derfor gråter vi mer når vi skjærer på tvers. Igår gråt jeg som et pisket skinn da jeg skar sjalottløk til en gryte! Et lite tips om å skjære løk: Tenk på noe fryktelig trist mens du skjærer, sånn at du får uttelling på alle tårene, ikke la dem være bortkastet!løktårer

Prydløk i hagen er jo et enormt område og noe av det vakreste jeg vet. Den første prydløk jeg kan minnes, var en Allium ostrowskianum  som sto i min barndoms hage. liten, lav og litt blyg, men vakker.Den har alltid fulgt med i mine hager. Vel har mange større, flottere og mer prangende Allium dukket opp i min verden senere, men intet er som den første forelskelsen!alliumo Forresten har løk også den fornemme egenskap at mange udyr såsom hare, rådyr, muldvarp og jordrotter ikke liker lukten og dermed lar den være når de lystig gnager i seg alt annet i hagen. (Min bror Ronald kan heller ikke utstå løk, uten  for den del å bli kategorisert som udyr).

Ovnsbakt rødlløk: 4 store rødløk skrelles. Skjær dype snitt i et rutenett i løken, men ikke så dypt at den faller fra hverandre.Pensle godt og grundig med chiliolje om du tilhører de store sterke, smør om du heller vil det. begge deler er godt.

her med smørklatter.klar for ovnen.

her med smørklatter.klar for ovnen.

Salt, pepper og gjerne litt sar om du har. Bak i svak varme, ca. 100 grader Pensle med olje eller smør i ny og ne. Når det dufter vidunderlig og mørheten er sjekket, server den enten som tilbehør til hva som helst, eller alene med en klatt tzatziki, et stykke brød og et glass vin. Velbekomme.