Category Archives: hjemme igjen

En iskald dag – 3800 km fra Sao Bras de Alportel

«Jeg er hjemme overalt, om der bare er hage og vin»

Ja, hjemme igjen i Tidaholm. En biltur på 3 800 kilometer med innlagte övelser som bot i Spania (forbudt å sove i bilen),nattlig melding fra politiet i Drammen om innbrudd på hytta på Konnerud, uendelig lang fergekö i Puttgarten,

lange timer på iskaldt fergeleie i Puttgarten

lange timer på iskaldt fergeleie i Puttgarten

og verst av alt: Da vi ved midnatt mellom 17. og 18.mai passerte Jönköping og bare var 6 mil hjemmefra, begynte det å sludde og tempen sank til 3 – TRE grader. Da var det ikke langt fra at jeg ordinerte u-sving og ny kurs. Men, hjem kom vi og slitne var vi. Thors nye hageplanter, 2 palmer, 1 Yucca og 1 Bougainvillea frös nok bak i hengeren, og verre ble det.

Palmer, 8 grader i dag, hmmm

Palmer, 8 grader i dag, hmmm

Det har värt usigelig kaldt siden vi kom hjem. Regn, iskald vind fra vest, nedfalne trär som blokkerer veien, både hos Thor i Hjo og hos meg i Tidaholm. Det er stillongs og vindjakke og sommerdeppe og snart er det St.Hans. Det er et sjofelt trekk av värgudene.

Om innbrudd: Jeg har hatt innbrudd en eller gang i mars. Pent, sier politiet,  tyvene har löftet ut et vindu for å komme inn,  satt det pent fra seg, lirket opp innervinduet, pent löftet bort den fine DAB-radioen som sto i vinduet ( de lytter vel ikke på radio da). TV, PC, verktöykasse, og av alle ting et grisebillig men praktisk skoskap?? At de tok alle mine hjemmegjorte snapser finner jeg mer naturlig.

Hytta på Konnerud hadde fått knust et vindu, og det var ekstremt mye glass overalt i Thors soverom. Håndverktöy, småsaker og en god whisky, det er mange innbrudd siden vi kunne ha verdier der. 

Men det er såklart gladere og triveligere ting også. Barnebarn Hugo har funnet veien inn i bökenes vidunderlige verden. Han leser for pappa eller meg eller begge hver kveld.  Enn videre har fuglene, tross det usle vårväret bestemt seg for at egg må legges og unger födes opp, uansett. Det kvitrer og piper overalt. Låvesvaler og tårnseilere sneier over hodene våre og et svarttrostpar tror at de alene skal klare å spise all metemark i Skaraborgs län.

metemarken har små sjanser

metemarken har små sjanser

Tross kulde og regn så er hagen i strålende form. En vinter nesten uten kuldegrader og en varm og lang fjorårssommer har fört til at vårblomstringen er overveldende. Hagen på Stenbacken har tusenvis av Primula og hundrevis av narcisser å by på, löytnantshjerter både röde og hvite, syrindufter henger over det hele, og minner meg på A.O.Vinje: «Enno ein gong fekk eg vetren att sjå för våren att röma».

Dette innlegget er skrevet over mange dager, og plutselig igår  ble det sommer! Det kan jeg like. Akkurat nå er klokken 0800 og det er 22 grader, jeg må ut i solen snart. Kanskje for å flytte en iris, kanskje for å kantklippe litt. Kanskje for å hente inn rabarbra til kompott. Men mest sannsynlig for å drikke morgenkaffe i solen. Og mens jeg gjör det funderer jeg på hvordan vel katten min har det i Mealhas.

ser greitt ut her i alle fall

ser greitt ut her i alle fall

Marianne har ham i sommerpensjon, og hun steller så vel med ham at det er ikke det, nei, mer de to rampete gatekattene som sjefer omkring og vil ta over. Det er to veldig bestemte damer, men Marianne er jo ganske bestemt hun også. Det roer seg nok.

 

David Attenborough og jeg- to verdener

Ann-Maris innlegg.

«Ah,but when a predator leaves, another inevitably will take its place. A void never remains a void for long».

A.T.Baron: A Tale of Two Squirrels.

Åh, dette avskyelige ville dyrelivet! Og åh, hvorfor er ikke alle ville dyr et annet sted, hos dem somvil ha hagen rasert av alskens ondsinnede fir-og seksbente krapyl? Når David kryper rundt i jungelen og snakker henført om allehånde uhumskheter, sitter jeg i hagen og forsøker tappert å forsvare det lille som er igjen av den.Kan ikke min plett på jorden bli spart når det er så mye ubrukt natur? Svenskene er ikke så flittige turgåere, så det er fritt frem for alle udyr der ute. Vennligst ligg unna Stenbacken!

For eksempel: Som jeg har fortalt tidligere har rådyrene glefset i seg alle mine tulipaner mens jeg satt troskyldig tilbakelent i Sao Bras.katt1040211 Men forskning viser at de også har hatt i seg peoner, orientvalmuer, persille, flox, anisisop og i det store og hele alt unntatt narcisser. Siden de er giftige ville jeg ha foretrukket at de tok det. En rød kvann tok de også, forargerlig! Og en toppgnagd Hosta er i min verden en absolutt ulykke. Og så er det maurene, de underminerer clematisen, og gudene vet hva de driver med under vinrankene,jeg har mine tanker,men tør nesten ikke å kikke etter.maur

Men verst av alt, Villsvinene er på kurs fremad marsj! mot min hage. Jeg har bare 4 naboer. i vinter har et villsvingjeng husert på et jorde mellom oss. Dermed har naboene allerede fått opp elstengsel. Og hva blir da mest attråverdig for svinepelsene?villsvin Klart,min hage.

Hos Marianne er det harer, uhyggelig store, omtrent som småfalne kenguruer, De heter Hare Krishna alle sammen, og jeg vet at de snart er hjemme hos meg.Og hva da? Heldigvis er reven som lusker omkring ikke intressert i hagen,det takker jeg for.

Men fuglelivet er greitt. Herr og fru dompap spiser frokost sammen på fuglebrettet hver morgen før de kaster seg over redearbeidet. Fluesnapperne er igang med rugingen allerede, etter lange kontroverser om interiør. Pappa kom først og innredet, men mor mislikte bruk av småkvist, ikke noe shabby-chic her! Utmed det og inn med hønsedun, takk.

Nei, ville dyr skal være i det ville, punkt. Og de skal ikke være veggiser. Heller ulv enn rådyr, må bli min konklusjon. Og dessuten har jeg lest at David Attenboroughs fantastiske naturfilmer er stort sett gjort i dyrehager og studio. Ikke noe studio Stenbacken, takk!

 

Vingede skarer

Ann-Maris innlegg.

Språk er vanskelig, ørngott er f.eks. IKKE  lørdagsgodt for fugler.

Jeg vet ikke hvordan fuglene hadde nøyaktig kontroll på den tidlige våren, men de er mer treffsikre enn meteorologene, så mye er sikkert. Såvidt jeg kan se er Marianne den eneste trekkfuglen som ikke er kommet, men hun har jo bedre tid på seg enn de andre. Ikke skal hun finne en partner, ikke skal hun bygge rede, ikke skal hun legge egg og ikke skal hun fø opp en haug unger, og hun sparer jo mye tid på det.

forsinket trekkfugl

forsinket trekkfugl

De som skal rekke alt dette er stort sett på plass. Akka fra Kebnekajse har fløyet forbi. Tranene ved Hornborgasjøn var igår anseelige 22 400 stk. og flere er i farta. Hegrer og traner har jeg obsrvert. Linerler likeså, svarttrost  og stær og stilits og andre av familien vingede skarer er kommet, og gjør livet utrygt for alle små proteinbomber a la metemark og annet smått og godt. Spis eller bli spist.

Hønsene, som jo også er fugl for sin kam, er også på hugget, for ikke å si på egget. Under overvåking av meg (og dessverre også hønsehauken)  får de gå fritt,  og jafser i seg småkryp i mengder. Det er jo så, at høner vil også ruge ut kyllinger! Burhønssupportere vet det kanskje ikke, men «naturhøns», mine for eksempel, har et heftig rugeinstinkt, som jo er avlet bort hos burhøns. To av mine er veldig på rugehugget just nu. De blir illsinte når jeg tar fra dem eggene, legger seg pannekakeflate og gjør seg digre og liksom skremmende. Det er vanskelig når man er en dvergkochin på ca.650 gram, men skam få den som ikke prøver! Om noen uker skal de nok få lov til å ruge, 4-5 stykker i alle fall.

rugeklar!

rugeklar!

Villfuglene får bestemme selv uten at jeg gjør annet enn å rense holkene deres, innredningen leverer hønsene, dun overalt. Det skulle ta seg ut om jeg skulle jage etter fluer mellom trærne for å fø opp villfugler.

 

3 hager – del 2

Ann-Maris innlegg.

«To weed or not to weed, that`s what gardening is about» ukjent smarting.

Akkurat nå virker hagearbeidet like meningsfullt som å gi havre til en død hest, det blir ikke noe nevneverdig resultat, ihvertall ikke på kort sikt. Alt er bare kaldt, grågrønt og sjarmløst.

Thors hage.                                                                                                                                               Kvisthaugen er under kontroll, forsåvidt som alt er samlet og klart for sin endelikt som mat for kompostkvernen. Og hagegudene skal vite at denne hagen trenger all kompost den kan få. Hagen er nemlig født som en slags sanddyne, niks humus. Mange års tilførsel av alt fra vissent ugress, kjøkkenhagerester og kaffegrut, hønsebæsj og potetskall har hjulpet, men det er langt igjen. Til gjengjeld blir sanden fort varm om våren, noe for noe.                                                        Stripegresset i skulpturrabatten er nå temmet. DSC02803Total oppgraving, jordsålding. Litt av gresset plantet tilbake i en nedgravd stor balje, og gjerde av vakkert røde kornellgrener utenpå. Ikke helt Fort Knox, men bra.      DSC02793                                                     Thor beskar vinranken før han dro, og det var i seneste laget, den står og blør som en gris, så jeg formelig ser rødvinen renner ut!  Men den er så kjempediger at jeg tror den klarer seg. Og hans fantastiske pæretre er bare best!

Mariannes hage.                                                                                                                                     Mariannes pinnsvin er observert , så kaldt som det er idag, må det ha bommet grovt på oppstandelsesdagen. Hva er det forresten med denne tassen som gjør at (nesten) alle blir glade av synet?P1010761 Derimot blir jeg ikke glad når jeg går ned i plantekjelleren. Ikke fordi noe har gått galt i vinter, på ingen måte. Tvertimot, det står så bra til at jeg må begynne å ta toppstiklinger av Dahliaene så de ikke forvokser seg, det er langt til utplanting, det kan man trygt si.                              Siden Mariannes hage ikke er utstyrt med rådyr, ligger det til rette for en fantastisk blomstring om en liten stund. Liljene er også på vei opp, jo, det er håp, bare ikke idag. Denne hagevaktmesteren har en dårlig dag på jobben!

Min hage.                                                                                                                                                    Den «svarte» stokkrosen som sto her da jeg kom hit, var nedgrodd i brennesle og  så ikke glad ut. Jeg flyttet den ifjor plantet den med en hel bøtte blandet godt husholdningsavfall (bare vegetabilsk såklart). Den eksploderte i både vekst og blomstring, nådde heftige 2,4o m høy og med hundrevis av blomster. Undres på hvordan den blir i år?       DSC02228                                                                                                                    Den hvite løytnantshjerteskatten, den røde kvannen og all lavendel er i strålende form etter vinteren, det er bare å glede seg. Jeg later som jeg ikke ser de ynkelige tulipanrestene etter udyrenes herjinger, får glede meg over mengder av narcisser.                                                                                                                                                  Men:Hvorfor er et fast grep om løvriven så provoserende for vindguden? Fra blikkstille til stiv kuling, nordavind fra alle kanter, på 20 sekunder? Løvhaugen som lå igjen etter meg i går kveld er ingen haug lenger, snarere små, men mange ukvemsord utover plenen!

 

 

3 hager

Ann-Maris innlegg.

«Man skal ikke ha en større hage enn at en mann kan stelle den»  Ukjent, sliten kvinne.

Så sant som det er sagt. Min sønn har ikke hørt ordtaket, men jeg skal oppdatere ham når han kommer hjem. Hagen hans trenger forsiktig sagt en kjærlig hånd. Sant nok beskar han busker og trær før han dro nordover for å være fjøsvikar , men han trodde muligvis at  fuglene skulle ta kvisten til reirmateriale? Mange fugler kunne fått, det er uhyggelige mengder, jeg konsentrerer meg om orden i rabattene, så får han ta kvisten selv når han dukker opp og finner ut at fuglene nok synes kvist  med diameter på 15 cm er litt grovt byggemateriale.  kvist                        Hønsene hjelper meg veldig gjerne når jeg spavender. De står omtrent på greipskaftet, ivrig kaklende om hvem som har førsteretten når det kommer opp en metemark. Men de er hyggelig selskap(hønsene), så de får være med sålenge jeg ikke planter. Da blir de stengt inne, ellers graver de opp igjen altsammen med en imponerende fart. Imponerende fart har også skvallerkål og brennesle. Jeg hører ikke til dem som spiser det, det lukter vondt, og for å bli kvitt det i Thors hage måtte man nok spise minst 50 kg om dagen! For en  nylig hjemkommet Portugalovervintrer er det forresten kaldt å arbeide i hagen, selv hageskulpturene fryser!DSC02773

Mariannes hage.

Her er det ikke mye kvist. Riktignok tok Marianne og jeg ned en snebærhekk i fjor, men som de kompostfanatikere vi begge er, malte vi absolutt alt opp i min kjempegode Gardena kompostkvern. Men røttene!! Vi brøt dem opp med spett og rå kraft, det var tøft, men  opp kom de. Og de er ikke blitt borte i løpet av vinteren! Så nå skal de brennes, ikke ute, sløsaktig. Nei, inn i varmen med dem, helt bokstavelig. De har tørket fint og jeg har prøvebrent, supert!    hosta                              Men staudebedene ser så her års tragiske ut, tørt og vissent , men det er håp, for det spirer i alle bed, alt er veldig tidlig i år, tilogmed Hosta, den siste av dem alle, har i år bestemt seg for å være med fra start. Hosta er min favorittstaude, alle kategorier.

 

Min hage

Kvist her også, men på en litt annen måte. Jeg har nemlig store, mange og gamle trær i hagen, og hver vinter tar vinden med seg ganske mye døde gamle grener og kvist og legger fra seg rundt om. De er lette å bli kvitt, men de digre lønnetrærne legger fra seg ville mengder løv, og i veldig tykke lag. Lønneblad tørker ikke riktig som andre, neida, ligger i tykke lag og råtner. De må bort fort, ellers kveler de alt. Bortsett fra rådyrene, de er ikke kvelbare! Jeg avskyr dem. De har toppet praktisk talt alle mine tulipaner. Og fuglene har hatt i seg alle lilla krokus. Gule rører de ikke, det sies at fugler ikke ser gult, jeg ser i alle fall rødt!

 

imagesrådyr