Category Archives: før avreise

Den merkelige sommeren

Ann-Maris innlegg

«sommeren er den tid på året man har brent mat utendörs, pollenallergi, klissvåte hagemöbler, mygg,mordersnegler, dårlig sparkeföre og grisedyre flybilletter til akseptable sommertemperaturer, samt vilt stigende priser på törr björkeved».  Min egen observasjon.

siste öl med gjengen

siste öl med gjengen

Sommeren 2015 går over i historien om et öyeblikk, og det er like greitt. Om det ikke var for när og kjär familie skulle det ikke finnes anledning til å oppholde seg på disse breddegrader lenger enn til de förste ferske bringebär er spist. Sommerstormer med nedfalne trär er heldigvis ikke hverdagskost, men  noen har det värt.

3.juni, ut og rydde vei for å hente Hugo på skolen.

3.juni, ut og rydde vei for å hente Hugo på skolen.

Det har ikke värt mange ordentlige sommerdager, og de har kommet i veldig spredt formasjon og små porsjoner. Noen timer nå og da, enkelte ganger flere dager etter hverandre. Akkurat nok til at man tror det varer frem til helgen, ruller ut grillen, marinerer et god kjöttbit,endelig ut med puter i hagemöblene, fint opplegg. Forsök på å få utelivet til å ligne glansbilder i dyre magasiner. Alt rigget som en utendörs teaterscene, «nå skal vi kose vårs, dere» . Det er en stor fordel å ha all rekvisita när inngangsdören, sånn at innrullingen går kjapt når styrtregnet kommer. Her hos Thor har markisen som liksom skal skjerme mot solen fått agere regnbeskyttelse over grillen. For alle vet jo at det blir ingen sommer uten grillmat. grill Heldigvis forandrer matmoten seg; for noen år siden var sommeren den tiden da intet annet en en ulidelig trist flintstek var å oppdrive som råvare til grillen. Jeg går ut fra at flintstekens opphavsmann har lagt inn grillklypene, i alle fall er utvalget nå helt fint, sånn at maten kan rushes inn og ferdigstilles med bruk av mindre spektakuläre  metoder enn åpen ild. Det er jo grenser for hvor lenge man kan holde liv i flammer når regnet bötter ned.

Jaja, man har jo alltid hagen å ty til. Den krever jo sitt også en klissvåt sommer. Särlig en klissvåt sommer, egentlig. Sneglene trives jo og krever tilsyn, ugresset likeså. Men rett skal väre rett, det er tross alt ikke kaldere enn at ting vokser og gror, ja, Thors hage har aldri värt finere enn i år.

oregano, lavendel og heuchera, fint gjeng.

oregano, lavendel og heuchera, fint gjeng.

Det henger sammen med flere ting. Jeg har stelt den med frenetisk iver og kjärlig omsorg. Den fikk et flott tilskudd i planteutvalg fra Mariannes hage da hun flyttet til Portugal. Nytt tilskudd nå når jeg flytter. Og ikke minst; Hagen eier egentlig ikke jord, bare sand. Derfor har den nytt godt av värgudenes eminente overrislingsanlegg, 20 mm  nå og 40 mm da, det er godt for både hagen og gartneren. Reddikene som trenger så mye vann er klare på 3 uker, mens solelskende tomater forelöpig bare har grönt på tilbud. Og fredag skal vel Kirsti Sparboe synge sommeren ut,så da er det vel kjört! Men liljer og georginer, fuchsia og agapanthus, blomkarse og roser, alt vokser, blomstrer og drikker takknemlig.

Rosa helenae, et vakkert monster.

Rosa helenae, et vakkert monster.

Dessuten er dette en hage full av Hosta,og de vokser nesten eksplosivt i det stadig fuktige og overskyede väret.

Hosta og prydsvinerot

Hosta og prydsvinerot

Dessuten holder hagens bärbusker på å ta helt makten over min tid. Er man et ekorn så er man. Og selvom det ikke er jeg som skal nyte godt av det, så kan jeg umulig stå og se på jordbär og bringebär og rips og stikkelsbär og kirsebär og björnebär og -og-og i det hele tatt. Jeg griper spannet, safter og sylter og geleer (nytt ord)? så det står herlig til.

Markens gröde.

Markens gröde.

Igår la jeg små luftlök ned i inndampet rödvin, balsamico og en snerk chili. Det skal på eksport til Portugal!

rödvin-og balsamiconedlagt luftlök, vintersnacks.

rödvin-og balsamiconedlagt luftlök, vintersnacks.

Nå er jeg nesten klar med utflyttingen fra Stenbacken. Litt vemodig, men greitt når man först skal hoppe. Uttrykket «like godt å hoppe i det som å skli i det» passer veldig godt i år. Imorgen kjörer vi siste lass ut fra huset. Lill-stugan er ikke helt klar,men snille Maria gir slingringsmonn på det, og det takker jeg for.

Når jeg ser på sommerens bilder og tenker etter, så har det jo värt noen fine greier innimellom. Svömming, konkurrering i kirsebärsteinspytting, bärturer, jo, endel ting som tross alt ikke kunne  blitt noe av i januar. Så jo, en slags sommer har det vel värt. Men jeg tror  at just nu vil en tur til Mariannes patio en liten uke för den riktige flytten, väre helt korrekt.

sceneskifte.

sceneskifte.

Opp med teltpluggene – these boots are made for walking

Ann-Maris innlegg.

«Jag bär mina rötter på ryggen. Det blir best så».  Leif Strandberg.

opp med teltpluggene, i siksakmarsj mot Sao Bras

opp med teltpluggene, i siksakmarsj mot Sao Bras

All flyttevegring er nedkjempet. Stö kurs mot Sao Bras, bare fryktelig mye flyttesjau först. Opp med teltpluggene betyr umåtelig mye styr med pakking, vasking, sortering, turer til återvinningen, oppgraving av planter som skal få reise med, i det hele tatt, nomader som meg burde ikke eie ting. Men nå gjör jeg jo det da, og har en hjelpsom sönn i bakhånd, så det går seg vel til.flytt

Det blir vemodig å forlate Stenbacken, en liten perle i Skaraborg. Det hyggelige lille faluröde huset, den romslige hagen med krokete gamle fruktträr, syriner, hyll for å holde trolldom borte, mitt nye, men allerede fine woodland med skyggefulle, hemmelige rom og alt hva hjertet begjärer av skyggeglade busker og stauder,

Stenbackens woodland med primula og narsisser

Stenbackens woodland med primula og narsisser

små sitteplasser for dype tanker eller alminnelig latmannsliv – det er masse ting jeg kommer til å savne. Maria som er så trivelig kan i motsetning til hagen komme på besök til Sao Bras.  5 timer fra Landvetter er ingenting å snakke om om man er på vei til mitt Portugal.

Og min bittelille bit av Portugal blir et nedlagt gårdsbruk  5 km fra Mariannes fredelige gate, en sykkeltur bare. Det er forresten noen solide bakker, så Marianne med elsykkel takler det vel bedre enn meg, men vi får se.

Marianne foran, elsykkel

Marianne foran, elsykkel

Hus og hage tilfredsstiller alle mine agrare og rurale tilböyeligheter. Langt ute på landet og fint lite naboer. Hagen inkluderer appelsiner, sitroner, vindruer, granatepler, japansk mispel og ikke minst det obligatoriske johannesbrödtreet. Jeg tenker ikke å gjöre som Bibelens Johannes; å leve av johannesbröd og gresshopper, heller er planen å sitte i skyggen av det flotte treet og mimre frem minner, kanskje tilogmed skrive mine memoarer (om mimringen bringer frem noe). Om ikke, så er skyggen fin for min yndlingssyssel, å gjöre ingenting, og å bruke lang tid på det.

Jeg får nok Algarves styggeste skorstein, men skitt au.

Jeg får nok Algarves styggeste skorstein, men skitt au.

Når jeg ikke sitter under omtalte tre, kan jeg boltre meg med bakerovn, rökeri, plass til 30 kuer om önskelig samt griser og höns. Det heller nok i retning höns. Men enda mere attraktivt for meg er en åkerlapp, selvhusholdning tiltaler meg. Og med fjorårets ville jakt Algarve rundt etter kålrot til pinnekjöttet i friskt minne: En pakke kålrotfrö er innkjöpt, og skal i Algarves röde jord for å forgylle julemiddagen 2015. Akevitten til samme forgylling er ikke innkjöpt enda, men det kommer.

Jeg har tidligere fortalt om det elleville planteliv da Marianne flyttet; först Norge-Sverige og deretter Sverige-Portugal. Om hvordan attraktive og umistelige planter ble oppgravd, brutalt spylt rene for jord (min devise: planter tygger ikke jord)! Deretter lagt andföttes med mose til sengetöy og fraktet ivei. Nå er det på’an igjen, denne gangen med mine. Hagen på Stenbacken skal jo ikke på noen måte tömmes og spavendes, men noen umistelige skatter må med. Deling og stiklinger er jo heller ikke feil. Planter med en historie er viktig i mitt liv. Forövrig profitterte Thors hage stort på Mariannes flytt, mange planter havnet her.  Hagen på Stenbacken profitterer stort på min tilförsel av planter

Den får bli igjen på Stenbacken

Den får bli igjen på Stenbacken

i det hele tatt vinnvinnvinn, men mye jobb. Enkleste planter å ta med er de som ligger pent i papirposer  – frö! Jeg «arvet» Mariannes store samling da hun flyttet, min egen er ikke akkurat mindre, og de åker med sydover. Det kan bli mange trivelige timer under tidligere nevnte tre med sortering og vurdering, små gleder, men mange.

Innskutt bisetning angående frö: Thor lo og ristet på hodet da jeg la ned en eikenött og en hestekastanje i vollen i hans hage. Han ler ikke lenger. Hestekastanjen er 4 meter höy og naboen, en björk, skal ofres för det blir klammeri. Eiketreet  er bare 2,5 meter fordi jeg har lekt bonsai-leken med det, klippet masse ganger hver sommer, nå er det ekstremt flott, men har absolutt vokseverk. Alt stort har begynt smått.

Mer jobb er likevel pakking av alt annet, og selv brutal kassering og besök på återvinning og Återbruket monner ikke stort. Det går i innsamling av banankasser, mye av mitt liv dreier seg om det just nu. ICA i Hjo setter dem ut på lasterampen til fri avhenting. En jeg hentet hadde påklistret en lapp med teksten:»Diverse prydnadsgrejer» Det er virkelig gjenbruk, eller er det kanskje sånn at ICA-ansatte bestemmer hva kassene skal inneholde? Kundeservice?

Mens jeg kaver som verst er jeg umåtelig glad for at katten min er i pensjon hos Marianne.

gleder meg til å se ham igjen

gleder meg til å se ham igjen

Han er snill, men sär (som alle katter) så jeg går ut fra at hun gleder seg til å bli av med ham. Med på kjöpet tar jeg etpar gatekatter som allerede regjerer hos Marianne, sånn at hun får plass til etpar nye, det er dessverre overflod av dem.

En fin ting å forlate, er det forsiktig sagt ustabile sommerväret vi har. Det går ca. 1 sol-og-varmedag på 6 regn-og kuldedag.

stengt på grunn av svensk sommervär

stengt på grunn av svensk sommervär

(Observasjonen er ikke meteorologisk sikkert klarert).  Men sikkert er det at den riktige sommervarmen har klumpet seg sammen noe lengre syd. Ikke desto mindre er hagene frodige og frukt og bär ser ut til å bli ville mengder. För jeg drar skal det syltes, saftes og törkes mengder. Jeg har sikret meg kirsebär som er lagt på sprit, samt en håndfull i ny og ne, men fuglene tar nebb om det meste. De skratter hånlig når jeg påpeker at skogen er full av gratismåltider. Jeg våkner ved 5-tiden om morgenen av at kirsebärtyvene höylydt diskuterer mengde, kvalitet og modningsgrad. Bare å gi seg.

Apropos å legge på sprit: Innbruddstyvene som avla meg besök mens jeg var borte i vinter tok også snapsesamlingen jeg med iver, flid og viljestyrke hadde samlet meg. Da er det vel tid for restart. Just nu blomstrer perikum – johannesört og det er tiden for innsamling, i knopp skal de väre og en liten kveldstur hver dag gir uttelling.För knoppen åpner seg  gir den en  vakker röd farge som er aldeles unik for perikum. Mjödurt og abrodd er klar, men det er mye som roper på Absolut vodka. 60% sprit får vi ikke kjöpt her, men Absolut gjör nytten. Absolutt!

Jeg ser at det jeg skriver nå er et  sammensurium av likt og gulikt. Det står i forhold til hvordan innsiden av hodet mitt er akkurat nå; det nesten koker over av skal-må-bör-skynd deg-har glemt- og alt mulig annet. Nå går jeg ut i solen, siden den nå engang er tilstede i dag.

Forresten: Det jeg begynte med; Jag bär mina rötter på ryggen—osv er så flott uttrykk for hvordan nomader bör ha det, at jeg skulle önske det var mitt eget utsagn. dessverre er det lånegods.

 

 

Hei og velkommen til vår blogg

I dag reiser Ann-Mari og jeg til Algarve. Katten Sylvester er med i sin lille reisebag. Vi har leid et fint hus med god plass og en liten have. Vi skal være borte i tre måneder, og håper du synes det kan være interessant å titte innom bloggen vår av og til.

Vi har jo skrevet en del allerede og håper noen vil sjekke ditt og datt av dette. Vi tar gjerne imot kommentarer og kritikk. Er det vanskelig å finne frem i menyene, noe som ikke funker, eller kanskje til og med positive kommentarer. 🙂

DSC02323P1020461

Akkurat nå skulle jeg ønske vi var framme, det blir sikkert noe trøbbel med Sylvester. Jeg har med meg «bleier» og kladder, vann og mat. Men jeg har lest i reglementet at kapteinen kan bestemme at hvis dyret er til plage, kan man bli satt av flyet. Hvordan det skal skje med et direktefly tør jeg ikke tenke på !

Oppdatering kommer når vi får nett, det er for klønete å bruke telefonen.

hønsenes vinter

Ann-Maris innlegg

Avreise til Portugal betyr også flytt til vinterbeite for mine høner. Det vil si at de skal bo hos min sønn Thor i Hjo. Det er forsåvidt deres eget hønsehus. de bodde der fra jeg forlot Norge i 2007 og frem til jeg fant Marias torp i Tidaholm. Men, mens det har stått tomt, har Thor oppbevart en snescooter, av alle ting, vakkert parkert i døråpningen. Etter snescooterflytt er det imidlertid like fint, og P1000106kanskje noen av hønsene kjenner seg igjen, hva vet jeg? Barnebarnet Hugo «eier» 2 kyllinger, villruget av to av mine absolutt frittgående, døpt til Malin og Poppin, og de har begge 2 ivrige mødre, selvom jeg nok tror at mødrerettighetene muligvis kan være litt usikre, frittgående høner legger egg overalt, og hvilket er hvems? Jeg undrer. Det som er sikkert, er at sjefen, kongen på haugen, er pappa.  Uansett farskap og morskap, de skal flyttes, og det er en alvorlig operasjon, men de får tåle det, men jeg ser for meg et sant helvete når  transportkassen står klar og hønsene og jeg ikke vil samme sak.

Jaro, mitt bonusbarnebarn, har en kompis som heter Ludvig og er hestegutt, og derav den lykkelige eier av små halmballer, akkurat passe til gulvet i

Jaro i sitt rette element, kniv og gaffel parat.

Jaro i sitt rette element, kniv og gaffel parat.

hønsehuset. Og fordi Ludvig er en kjernekar, og fordi han har spist mer enn en god middag hos meg, hersker enighet om at han supplerer med halmballer

dette er IKKe Ludvigs hest!

dette er IKKe Ludvigs hest!

gjennom vinteren. Gull verdt.  Forresten er Ludvig en dyktig rytter. Han er egentlig med i det svenske landslaget i dressurridning, men fikk skadet sin hest i sommer, og arbeider nå med en ny. og kan muligens karre seg med til en stor  konkurranse i Portugal i februar. Blir hesten kvalifisert, så drar vi selvfølgelig og heier på både Ludvig og hesten.

Om kofferter og deres hemmelige liv.

En ny, stor, fin koffert, uberørt av nådeløse transportbånd og sørgelige merkelapper fra fordums  moro, så lovende OG SÅ LITEN? Hvordan kan det store flotte rommet bli så overfylt (vekt ennå ikke nevnt) bare av det aller mest nødvendige såsom: blomstertråd, vevramme, heklenål, kaffetrakter, kjølebag,forsikringspapirer, badedrakt, raggsokker….jeg kunne ramse lenge. Alle disse greiene veier absolutt ingenting, tilsammen 40 kg eller noe deromkring, og enda ligger det hauger med livsnødvendigheter deponert overalt i huset og skal være med, enda alle vet at travelling light er greia. Dette blir ikke enkelt.