Category Archives: flora

Å narre april i februar

Ann-Maris innlegg.

«Det er ingen tvil; det var slik hun var, hun narret april i februar». Herman Wildenwey.

Vi har unektelig fått en del regn i februar, på godt og vondt. Det gode er at det er blitt grønt i alle avskygninger, fra lys lindegrønt til smaragdgrønt.
regn 1

Naturen er  såre fornøyd, og kvitterer med å la blomstene poppe opp overalt. Hver dag er det noe nytt som springer ut, veikanter lyses opp av vill iris, oxalis, borago, narcisser, chrysanthemum og liljer. I forhold til vår vår kommer de aldeles feil, sensommerblomstrende gullkrager har vært i full blomst i mange uker, og iris likeså. Det er bare en ting å gjøre; takke og ta imot!

Mandeltreblomstring

I said to the almond tree, ‘Sister, speak to me of God.’ And the almond tree blossomed.” Nikos Kazantzakis

Mariannes innlegg

Ann priset våren i forrige innlegg og jeg henger meg på. Mandeltrærne begynner å svinge seg, vakkert, vakkert!  Vi har som tidligere nevnt en stor mandeltrehage som nabo, og nå ser vi forandringene fra dag til dag.P1040241 P1040242

Det finnes en vakker legende om mandelblomstring  i Algarve. Portugal og Spania var jo under maurisk okkupasjon i ca 150 år fra 711 e.kr.  Den mauriske kongen Ibn-Almundin av Algarve (al-Gharb het det da) ble forelsket i en nordisk prinsesse ved navn Gilda.P1040240Han brakte henne til Algarve som et bytte mot at den nordiske kongen fikk seile i al-Gharbs hav. Dronning Gilda som hun ble etter at de giftet seg var bare trist og deprimert og kunne ikke glede seg over noe. Kongen forsøkte alt, alle tilgjengelige leger i kongeriket undersøkte henne uten å finne noen sykdom.  Til slutt var det en gluping som fant ut at hun ganske enkelt savnet det snødekkede landskapet fra hjemlandet. Kongen lot plante tusenvis av mandeltrær rundt slottet og da våren kom med blomstring ble landskapet dekket av hvite blomster. Da prinsesse Gilda våknet en morgen og så dette som minte henne om snøen hjemme, fikk hun tilbake gleden over livet. I hvert fall i januar og februar når mandeltreet blomstrer.

P1040527

Litt tidlig for at kronbladene skal dekke bakken, men vakkert er det

Kanskje levde de lykkelige alle sine dager, det sier ikke historien noe om. Det jeg er helt sikker på er at jeg gleder meg når mandeltrærne blomstrer, og jeg er like lykkelig som Gilda – også fordi det ikke er snøen som faller over Algarve.

Om trær jeg kjenner eller bare har hilst på

Sitat: Trær er dine beste antikviteter. Alexander Smith

Mariannes innlegg: Alle som er glade i naturen er vel fascinert av trærne, det er helt sikkert at jeg er det.

P1020835Fotobiblioteket vårt fra Algarve er kjemisk fritt for bilder av golfbaner, sandstrender med parasoller, vi har til nå heller ikke tatt bilder av maten vi spiser på restaurant selv om det er mye god mat å få.

P1020832P1020819Men trær! Det er noe annet, man kan ikke la være å ta bilder av de flotte trærne . Enten det er gamle oliventrær, P1030253korkeik eller Johannesbrødtrær. For ikke å snakke om pinjer!

P1030571

De gamle trestammene er jo en pryd i seg selv, denne har jo et ansikt.

Den romerske poeten Horats nevner oliven i forbindelse med sitt eget kosthold, som han beskriver som meget enkelt: «For min del gir oliven, endivier og kattoster meg næring.» Det finnes oliventrær som er tre tusen år gamle, og det er jo en god grunn til å respektere dem, man skal respektere eldre.

Av hjemlige trær er jo skjeve og krokete furuer langs kysten et flott syn, de klorer seg fast i bergsprekker og klarer seg fint på det de får av vann og næring der.DSC01579

Hjemme i Tidaholm vokser det en fantastisk ask rett utenfor tomtegrensen, jeg kan bruke mye tid på å beundre treet. Det er heller ikke feil at «mine» fugler også liker treet.

På Hugobakken – mitt barndomshjem, var det «storfurua» som sto rett ovenfor huset. Det manglet ikke på spådommer fra naboer om at treet kom til å falle over huset en vakker dag. Det gjorde ikke det, men da mamma bygde nytt hus plasserte hun huset noen meter til side for storfurua for sikkerhets skyld.

vindfall

Det var ikke dette treet, men stort nok som illustrajon.

 

I senere tid var jeg uheldig med en furu jeg hadde et godt forhold til. En dag mens jeg ennå var på jobb kom en voldsom regnstorm i Buskerud. Buss hjem til Tyristrand, og hva møtte  meg? Innkjørselen dekket av furugrener – og hva tenkte jeg da: Ringerikskraft har vært her og klipt trærne  og som vanlig latt kvistene ligge igjen.

Det var verre enn som så, en av mine flotte furuer på 15-20 m høyde hadde gitt opp og lot stormen ta styringen, utrolig nok falt den mellom huset og uthuset, bare sneiet litt av terrassen og ødela selvfølgelig masse planter. Strømkabelen gikk med i dragsuget, og det tok jo noen dager, men tross alt……. trærne er en del av naturen og dermed naturens krefter. Ann tok turen fra Sverige med motorsagen under armen, og så var vinterveden sikret.