Category Archives: Flora og fauna

Blomkarse – en helårsglede.

Ann-Maris innlegg

«Rosen tror det er fint å være litt sart. Blomkarsen vet at det er flott å være tøff».  Ukjent blomsterelsker.

Blomkarse er uunnværlig i alle hager. Tøffere sjarmtroll skal man lete vidt og bredt etter. Her i hagen i Mealhas har den virkelig funnet godformen, og det er et understatement. Når kronbladene krøller seg og er slutt og et frø er modent, lar vi det simpelthen falle hvor det falle vil, sånn er det med den saken. Vi legger oss ikke opp i det. Med den følge at det popper opp blomkarsebarn litt ymse steder. I en krukke i nærheten (og alt er i nærheten i en hage på 85 kvm), i sprekker mellom steiner, i overvannhullet i bakhaven og ikke å forglemme i kompostbingen. Dessuten frem fra et lite hull under taksteinene!

under en takstein kan man leve fint om man er en blomkarse.

under en takstein kan man leve fint om man er en blomkarse.

Takbjelkene i patioen er innkledd i blomkarse. Plumbagoen er innkledd i blomkarse, og det er også jasminen, pasjonsblomsten, Campsis, laurbær, ja, alle planter som er store nok til å hjelpe blomkarsen opp og frem. Med sin vikleteknikk kommer den seg godt ivei, og med ranker som blir både 5 og 6 meter lange, og med sin rike blomstring i varme farger er den en flott kontrast til kjølige blåfarger, for ikke å snakke om mot det grønne. De som sår seg i rabatten får jo litt for mye næring, så det må knipes bort blader hele tiden så det ikke blir bare blader og ingen blomster. Så her knipes, hele tiden, og blomstringen er overdådig.

vakker blomkarse i motlys.

vakker blomkarse i motlys.

Vi er altså veldig fornøyd med blomkarsen. Det er kålsommerfuglene også, dessverre. De er mange og de flagrer vilt omkring og leter etter det perfekte blad å legge egg på.Om vi overser et «eggblad» så er der straks en masse glupske larver som knasker blad så man nesten kan høre det, og de kan ha i seg heftige porsjoner bare på få timer, og vips. en ny gjeng er klare for egglegging. Uff!

uønsket gjest i hagen - kålsommerfugl på jobb.

uønsket gjest i hagen – kålsommerfugl på jobb.

Derimot er det bare hyggelig med blomsterfluer, bier og humler som dukker dypt ned i blomstene og henter nektar. Den største bien er for stor til å komme inn i «trakten», så noen ganger biter den hull på nektargjemmet, sniker nærmest inn bakveien.

Den megabien er kollosal, Europas største.

Europas største bie, turbolyd og skikkelig sus rundt ørene når den kommer.

Europas største bie, turbolyd og skikkelig sus rundt ørene når den kommer.

Svartbrunblåfiolett og med lyd som en blender i arbeid, man dukker uvilkårlig når den kommer fykende. den bor her, borer 25 cm dype hull i vedkubber og legger egg der. Dessverre kom jeg i skade for å fyre opp hjemmet deres i vinter, men de er igang igjen og kan jo hule ut nye kubber. Jeg skulle ønske meg at de kunne mate ungene sine med sommerfuglegg, men det er vel å be om litt mye. Derimot kunne det gjort seg med noen rovinsekter som kunne hjelpe til.

Blomkarse er jo absolutt spiselig, men det blir mest til et lite blad i forbifarten, og kanskje et og annet frø til juksekapers, skarpe og krydderaktige som de er. Men altså: Først og fremst pryd, og mens mange andre blomsterplanter har vinterhvile (også her), så holder blomkarsen stand, blomstrer flott og vandrer ufortrødent videre alle steder den kan komme til. Det takker vi for!

vandra vidare---

vandra vidare—

Tilbakeblikk

Mariannes innlegg

Det er en uimotståelig erfaring at den norske vinter bør tilbringes ved Middelhavet (i dette tilfellet Atlanterhavet) Jens Bjørneboe

 Jeg er jo litt treg, så derfor kommer tilbakeblikk på januar og delvis desember i fjor nå – i februar. Men det er livet som pensjonist; det haster ikke, og i Portugal heter det «amanha – i morgen».

P1100683

Godt å ha en kjølig morgen, selv om farvene ikke matcher neglelakken

Januar har vært en kjølig måned, noen dager har det ikke vært mer enn 8-10 grader og vind. Nattetemperaturen har vært nede i 3 grader. Men solen skinner de fleste dager og hvis det ikke er vind er det fint å ta morgenkaffen ute eller på takterrassen. Høyeste temperatur i januar har vært 18 grader og det kan man jo ikke klage på. Langtidsvarselet sier 14-15-15-16-15-15, og for det meste sol og ikke drepende nattetemperaturer.

Jeg fikk jo problemer med bilen i desember, det førte til at jeg leide en bil fra før jul til langt ut i januar. Man kan jo her klare seg uten bil, det er ca. 15 minutter å gå til kolonialbutikken, og en halv time til sentrum. Det er jo ikke noe å bråke om, men varene skal jo bæres hjem. Ann kjøpte en sykkel av Jaqueline (husverten). Bremsene fungerte ikke, og optimister som vi er, var vi sikre på at det var jo ingen sak å fikse selv. Det viste seg å være helt feil. Men manglende bremser hindret ikke Ann. Hun syklet og jeg gikk. På vei til butikken er det nedoverbakke, og det er jo der problemet er når man ikke har bremser. Halvveis bygges det en kryssende vei, anleggsmaskiner blokkerer veien rett som det er, og det er ikke så greit når man sykler uten bremser. Kommer det en bil imot deg når du må svinge over i motgående kjørebane? Og hva da? P1100237Når sykkelturen gikk til Jaqueline (det går nedover det siste stykket), utviklet Ann en teknikk med å svinge opp på en sidevei, riktignok til venstre så det var ikke helt trygt hvis det skulle komme en bil i motgående kjørebane. Da var det bare å fortsette videre til rundkjøringen litt lengere nede i bakken. Rundt og rundt til farten minskes. Det fungerte også å være klar til å bøye seg ned og dra i bremsevaieren. Hvem sier at pensjonister er forsiktige og puslete? Tvert imot, mener jeg – et langt liv har lært en at det meste går bra, går det ikke bra vet du ingenting om det. Glemte å si at med sykkelen fulgte det med masse utstyr, blant annet hjelm. Har Ann brukt den?Den ligger fremdeles i plastposen fra butikken.

Januar har også hatt innslag av «alle disse menn som jeg venter på». Varmvannstanken har begynt å dryppe, og Jaqueline rekvirerte Fernando som er «The tap man», «the roof man» and «the everything man». Han demonterte, skrudde og fikk sikringene til å gå, men til syvende og sist var han enig med seg selv om at tanken var «kaput, destruido». Så nå venter vi på at Fernando skal finne oss en ny (brukt) varmtvannstank. Vi har varmt vann, men det drypper og drypper i en boks under tanken.

Vi har en ypperlig vedovn, og vedleverandøren Carlos har vært her flere ganger i desember/januar. Sist bestilte jeg dobbel dose. P1100507Kattene synes det er fint å ligge på et pledd foran ovnen. De liker best å være ute når vi er ute, ellers spiser de, okkuperer de beste stolene for å sove litt, spiser litt mer og sover igjen. Her i huset hvor kattene krever likestilling, kan man ikke bare jage dem ut av stolen. De må lokkes og godsnakkes med. Alle unntatt Fia liker også å ligge på fanget og bli klødd og kost med. Den som har en katt på fanget er fritatt for å måtte hente eller gjøre ting og tang. Fia vil gjerne leke mellom spising og soving, de andre to synes det er litt under verdigheten til gamle kattegubber. Fia har ikke vært mye ute i desember og januar, i motsetning til i sommer da hun ikke ville være inne i det hele tatt. En liten tur i solskinnet på trappen av og til.

Men uansett kald januar! Jeg nyter det å kunne gå ut om morgenen (eller snarere formiddagen, sent oppe, sen morgen), ta en liten runde i patioen jeg kaller hagen, sjekke plantene, fjerne snegler og sommerfuglegg.Nysådde småplanter må også

faunaP1090516fauna1090688 P1090412sjekkes.En spesiell sommerfugl har en forkjærlighet for blomkarsen. Overser man eggene er det om en stund hundrevis fete larver som spiser opp planten. Bokstavelig talt – yndlingsplantene til larvene kan være ribbet for blader hvis man snur seg bort litt for lenge. Fint med sommerfugler, men kan de ikke bare flagre omkring og være dekorative uten å gjøre skade på plantene? Et annet flott skadeinsekt er jo gresshopper.

fauna1090670De er jo ikke så fulltallige som den gang de var en del av Egyptens syv landeplager, men de som kommer hit spiser opp bladene på sitrustrærne. Og det liker jeg ikke! Jeg tar jo ikke livet av de flotte, digre gresshoppene, men prøver å fange dem for å slenge dem over hagemuren sammen med sneglene. Det er ikke enkelt fordi den gjør som navnet sier – hopper.

Noen av alle mine mange planter liker ikke kulden.  Jeg ser at en ny paprika må kjøpes inn eller såes, det blir ingenting av den jeg har. En forkrøplet, grønn liten paprika og sørgelige bruneflekkede blader. Jeg kjøpte en liten bananplante for en stund siden, den har nok ikke likt kulden. Den ser riktig trist ut, nesten død, tenker jeg. P1100686Store, voksne planter klarer seg jo fint i +3, men dette lille bananbarnet, nei.

«There are two seasonal diversions that can ease the bite of any winter.  One is the January thaw.  The other is the seed catalogues.»
–  Hal Borland

P1100672

Aloen bryr seg ikke om at det er småkaldt, den blomstrer overalt nå.

Til tross for en kald vinter i Sao Bras og Algarve, jeg simpelthen elsker Portugal med en grønn og blomstrende vinter – ingen storm kallet Nina eller Ole, ingen krangel om at skiløyper blir brukt av gående og syklister, broddene jeg brukte i Norge/Sverige gikk i restavfallsboksen. Vinterdekk til bilen, glem det! Men jeg tar meg fremdeles i tenke: «Den bakken må være glatt om vinteren.» Jeg leste i avisen at det et sted i Alentejo har det vært -6 grader. Jeg har sett bilder fra bloggere jeg følger fra Alentejo, rim på bakken!! Ikke bra. Vi har fiberduken klar i tilfelle vi må ut for å dekke til planter.

Er det greitt å bli tigermat, eller?

Ann-Maris innlegg.

«En del tycks tro att naturen är som et smörgåsbord på en Finlandsfärja, där man bara kan plocka ut det man vill ha. Vissa vill ha allt utom björn och varg. Människan måste nog bli lite mer ödmjuk infør naturen, och inse att allt hänger ihop». Filip Hedberg, arrangør av bjørnesafarier.

100 ulver ble drept i Skandinavia  mellom januar -14 og januar -15.                                100 mennesker ble drept av tigre i India i 2014.tiger

Vi skandinaver er jo så utrolig flinke til å veilede, forklare og irettesette resten av verden. Vi kan best, vet best og har skjønt all sammenheng i naturen (og ellers). Skandinavias 14 millioner smartinger mot røkla! Og som de selvoppnevnte miljøbestinger vi er, så setter vi pris på at India har totalfredet tigre, som jo har vært utrydningstruet lenge. Bestanden er på vei opp, og det er vi glade for. At 100 indere ble tigermat ifjor, ja»det er jo leit, men det er en pris man må betale for mangfoldet i naturen». Hørt utsagnet før?     At neshorn og elefanter drepes for støttenner og horn er vi enige om er forferdelig, men det bittelille elfenbensmykket du kjøpt så billig i Mombasa kan jo ikke bety noe, dyret det kom fra var jo i alle fall dødt…..elefant

Men når vår stakkars ulvestamme er ufin nok til å vokse, og ikke engang er villig til å konvertere og bli vegetarianere, da må vi sette ned foten! Kan de ikke bare være et annet sted? Vi kan ikke ha våre skoger fulle av glefsende uhyrer, i 1881 rev de ihjel en person. Og det er usselt gjort siden vi nordmenn helst vil ha en Disneyskog som bare er pen og ikke farlig, kanskje best å få vekk ikke bare ulv, men bjørn, gaupe, jerv, hjortelusfluer og rød fluesopp med det samme. Man skal jo kunne ha det trygt i verdens rikeste land eller? Du vet; fordi vi fortjener det…

trygt turterreng, ingen rovdyr observert.

trygt turterreng, ingen rovdyr observert.

Frekke som rovdyrene er, tar de ikke bare hjort, rådyr og elg, rett foran bøssa til alle de bolde jegerne, men sannelig også en og annen sakesløs hund som jegerne sender foran seg. Hunden vet muligens ikke om det, men hundeeieren er ikke på noen måte opptatt av jakten, nei, de  «er bare ute etter naturopplevelsen». og for å få den riktige opplevelsen av natur, så må man være klar til å drepe om man ser noe som rører seg. Først når jaktkameraten – to- eller firbent faller til marken, da må det vel være den ultimative naturopplevelsen? Og, sitat Håkan Eles:» Se nu till att villkoren blir så generösa att det lönar sig att få sin jakthund vargdödad».

«Jeg er ikke det minste redd ulver eller for å gå meg vill i disse veiløse trakter.Derimot uroer jeg meg for å møte bevæpnede ulvehatere». Marcie Steiger, indiansk ulvesporer.

Jegerne som synes det er kjipt at ulv og bjørn tar av «deres» vilt, er en trussel mot mangfoldet, bønder og reindriftsamer en annen. I andre land hvor folk ikke er så eplekjekke som oss, der må de stakkars bøndene passe på dyrene sine, dag ut og dag inn. Her i Sao Bras kan man helt inne i byen, langs veier og på ledige tomter med noe grønt, se gjetere med små flokker sau eller geit, så fint at norske bønder slipper sånt. Bare send dyrene ut i skog og mark, på fjellbeite eller øyer i havgapet. Til høsten henter vi hjem de som er i live, og de som ikke er det skriver vi opp i den store erstatningsboken. Media sleper frem en bonde som tårøyd kan fortelle hvor glade de er i dyrene sine, alle blir litt rørt og så fort det blir sporsne eller man får leid et helikopter så er det litt jakt igjen. Ja, for å gjete istedet for å skyte er ikke noe alternativ.

I andre land er det det. I nord-Portugal pågår et prosjekt for å få opp igjen en levedyktig stamme av Iberia-gaupe. Som vår hjemlige gaupe er heller ikke den vegetarianer, og blir det nok ikke heller. Men i motsetning til rike Skandinavia har Portugal valgt å ta artsforpliktelser seriøst. Bøndene her lever med ulv som gjør innhugg i saueflokkene, og nå er de redde for gaupe også. Men staten har for i år satt av 57 millioner euro – mange penger – til kjøp av gjeterhunder, og bygging av gjerder. Man regner med å spare det inn, for også her utbetales rovdyrerstatninger over en lav sko. Kanskje ikke som i Finnmark, hvor offisielt reintall fra samenes egen telling, deres tapstall på grunn av ørn, og ørnetelling korresponderer litt dårlig. Men antagelig i samme sjanger. Vet ikke, og ingen å spørre!

Men vi er riktig glade for at ville dyr i andre deler av verden fredes og får spise hva de vil, inkludert mennesker. Må bare passe på:«Not in my backyard»!predator                                                                                                                                                                                                                                     Og til slutt: Den som ikke tror at ulven er ufarlig: Bare spør Rødhette, det gikk så fint så!

Dyrevern og puddelpoliti

Mariannes innlegg.

«At dyrevern ligger under Landbruks- og Fiskeridepartementet, er omtrent som om miljøvern skulle ligge under Olje- og energidepartementet.»
Live Kleveland, jurist i Dyrevernalliansen

Jeg skal ikke skrive så mye om politikk i bloggen vår, men så sies det jo at alt er politikk. Ikke vet jeg, dagligliv involverer jo politikk. Jeg er ikke medlem av dyrevernsalliansen, er heller ikke alltid enige i deres krav. De hadde noe om at sauer ikke skulle klippes fordi det finnes noen sadister blant saueklippere. Ikke enig, stakkars sauer i så fall.

Det er vedtatt en dyrevernlov her i Portugal, og til en viss grad er den strengere enn i Norge fordi det settes absolutte strafferammer for mishandling av dyr, noe som bare er en teori hjemme. I Sverige har de opprettet dyrepoliti i Stockholm og omegn, det går mye på forebygging og de er i Stockholm fornøyd så langt. Men den store feilen med loven i Portugal er at den gjelder ikke for bønder, jegere og tyrefektere. I siste liten ble sneket inn en paragraf om unntak og dyrevernerne måtte godta det. Alternativet var å starte på nytt og la det det gå nye 10 år før en lov blir vedtatt. hest lagoaAkkurat nå er det 30 hester som holder på å sulte i hjel i Lagoa fordi ingen har lovhjemmel til å gripe inn. De kommunale veterinærmyndigheter gjør sitt beste for å finne muligheter for å redde hestene, men til tross for at eieren tidligere har fått påpakning for dårlig behandling av dyr kan ingenting gjøres foreløpig. Det er hjelpeorganisasjoner som er klar til å ta imot hestene og man kan jo lure på hva eierens plan er.

Tyrefektning er det heldigvis ikke mye av i Portugal, men plagsomt nok for de dyrene som er nødt til å bli mishandlet for å more publikum.

Heldigvis er det mange redningssentre for dyr her i landet, f.eks Refúgio dos Burros (esler), selde har reddet og omplassert (i tillegg til hunder og katter) hundrevis  av esler, muldyr og hester som når de er for gamle og syke til å arbeide ofte blir sendt ut på veien for å klare seg selv. Da den økonomiske nedgangen startet her i landet var det mange som ikke syntes de hadde råd til å fore hestene sine og de ble sluppet løs. De løp i flokker langs trafikkerte veier og det har hendt at 3-4 har blitt påkjørt i samme ulykke og har måtte avlives.

I Norge er det fra mange hold et ønske om dyrepoliti hvilket jeg støtter helhjertet. En bekjent av meg i Drammen kaller det arrogant nok for «puddelpoliti». Dyremishandling blir sjeldent etterforsket, men henlagt ganske kjapt. Eksemplene er mange. Mattilsynet og Landbruks- og matdepartementet som har ansvaret gjør lite eller ingenting. Noen veterinærer i Mattilsynet vil nok gjerne, men dyrevern blir ikke prioritert pga. manglende bevilgninger. Bønder som lar dyrene sine sulte hjel i fjøset eller lar dem drukne i egen møkk får masse sympati fra naboer og kolleger (stakkar, han var jo så deprimert og hadde økonomiske problemer) , men han får sjelden  straff. Han/hun blir kanskje fradømt å ha dyr igjen, men straffen uteblir. Min ringe mening er at et samfunn som kaller seg opplyst og sivilisert også har ansvar for å ta vare på dyrene de liksom har tatt ansvar for.

2013-LE-GRAND-BAL-der-Wiener-Hofburg-Er__ffnung-Festsaal_-Tanzschule-Elmayer-__-HOFBURG-Vienna_-Foto-Fayer-_Når det gjelder charity kommer virkelig engelskmennene til nytte her i strøket. Det yrer og kryr av engelske her i Algarve og de elsker veldedighet. Pomp og prakt ., konserter og fester for å samle inn penger til alskens gode formål, ikke bare dyr, men barnehjem, fattige, eldre, syke som ikke har råd til behandling og alt mulig. De løper, svømmer, sykler og klatrer hvis det kan bli euros av det. England er det landet som har hatt dyrepoliti lengst og det er ikke et «puddelpoliti» som lille Egil i Drammen arrogant kaller det. De etterforsker mishandling av så vel ville dyr som husdyr som sauer, hester og kyr. Det finnes dyrepoliti i flere amerikanske stater, noen afrikanske land og i Australia. England driver også internasjonalt og har sparket i gang prosjekter i mange land, også i Asia. mink_danmarkMen i Norge er vi jo så fattige at vi har jo knapt nok penger til å kjøpe en minkpels, så hvorfor skal vi bruke penger på å beskytte umælende dyr? De kan jo ikke føle smerte eller sorg, så de får finne seg i å bli sparket, sultet og mishandlet.

portugal-acgra-signJeg hadde tenkt at dette skulle bli et veldig kort innlegg, 100 ord ca., men sånn er det når man blir engasjert.

Og til slutt: Hva pokker har dyrevern i Mattilsynet å gjøre? De skal overvåke matproduksjon og bryr seg bokstavelig talt katten i om katter blir mishandlet.

En disputt om Nespera

Ann-Maris innlegg.

«På fruktene skal treet kjennes». Bibelsitat, Lukas 6.44

Marianne og jeg kan være enige om mangt og meget. Men vi har en mangeårig og uoverkommelig disputt gående om navnet på et tre. Ikke noe å mase om , sier du? Hå! Man kan tro at et plantenavn er fort avklart, men ikke når søstrene Østrøm er uenige.

katt1020641

Eriobotrya japonica-japansk mispel

Vi er helt enige om det offisielle latinske navn: Eriobotrya japonica. Men deretter er det dyp usemje og fraksjonsvirksomhet. Mitt navn: Japansk mispel, eventuelt Japan medlar. Mariannes navn: Loqvat, subsidiært loquat.

Vi har et Eriobotrya japonica i hagen. Rett som vi sitter ute og vederkveger oss med et glass vin, sier for eks. Marianne: «Se, en svarttrost i loquaten»! Og da sier jeg for eks.:»Mener du den i japanmispelen»? Det mener hun bestemt ikke.

Vi kan bli enige om månens rotasjonshastighet, om hvorvidt mor Nille  kan fly og om oliven bør ha sten eller ikke.

katt1020641

Eriobotrya japonica – loquat

Men om Eriobotrya japonica? Aldri. Når temaet kommer opp er det en demarkasjonslinje som ikke kan krysses,det delte Korea blir blåbær!

Forøvig er vi enige om at frukten er delikat, og at våre  hjemlige potteplanter av arten har lett for å få tørre blader. Dessuten liker Sylvester å klatre i det, og han gir seg katten i hva det heter, så lenge han kan hvesse klørne i det. Forøvrig heter frukten nespera på portugisisk. Dessuten er Mariannes sådd av en kjerne hun fikk av Ragnhild i Buskerud Høyre engang,