Category Archives: dagligliv

En ulykke kommer sjelden alene

Mariannes innlegg.
Tross alt seirer våren og varmen og viljen,
tross alt seirer livet som grønnes og gror.
Og er du en slektning av blåveisfamilien
så har du en gjerning å gjøre på jord.
Ulykke og ulykke, fru Blom. Alt er relativt, sies det.
Fuglene synger, vårblomstene spretter frem i hagen og ute i naturen.

Os andorinhos er tilbake fra vinterferie i Afrika

Blåveis finnes ikke her, men dukker likevel opp på de merkeligste steder. Og da er jeg kommet til
ulykke nr. 1.
Ann skulle ut og teste en vei vi aldri har gått tidligere. Hun gikk og gikk – og gikk. Plutselig gikk solen også, avtalen var at hun skulle ringe for å bli hentet hvis veien ble for lang. Hun ringte, jeg kjørte for å hente henne. Dumme damen hadde ikke refleks, da jeg fant henne hadde hun stupt ned i en veigrøft for å unngå å bli påkjørt. Brillene hadde gitt henne saftige blåveis rundt begge øynene, brillene ble selvfølgelig knust.

Hun tok av fallet med hånden, det gikk jo som det måtte gå, ikke brudd, heldigvis. Ille nok, helt ubrukelig. Nå er det jo så heldig at jeg har både håndbandasje og fatle etter et uhell på glatt flisegulv for et par år siden. Begge deler kom til nytte.
Dette har ført til at jeg er hjemmehjelp for tiden, selv om det var venstre hånd som ble ubrukelig er det utrolig vanskelig å utføre selv de enkleste oppgaver. Jeg vil ikke legge ut bilde av blåveisen, men her presser pasienten appelsiner etter at hjemmehjelpen har forberedt ved å dele de i to. Hjemmehjelptjenesten innebärer også å ommöblere i stuen.Skrivebordet  her, og da må  spisebordet  dit,  og sofaen  må  bort.  Ja,  ja,  hun blir  vel frisk för neste  ommöblering!
Ulykke nr. 2 skal jeg ikke utbrodere, men jeg har klart å betale en måneds husleie 4 ganger i løpet av 4 dager,tur til banken i morgen, og jeg må snakke med husvertinnen. Det medfører besøk til hennes advokat fordi min portugisisk er for dårlig. Maria da Gracas (husvertinnen) engelsk er lik null.
Ulykke nr 3: Det er godt mulig at det bare er jeg som er klønete, men det må da være andre som også tømmer rødvinsglasset over PC-tastaturet? Ikke det, nei? Neivel, men det gjorde jeg i går. En annen PC, men jeg gjorde det samme for noen år siden. Reparatøren dengang sa at det var på tide jeg kjøpte en ny, han ville ikke se den gamle igjen. En vakker dag etter at jeg hadde flyttet til Portugal ble skjermen svart, og jeg gikk til en såkalt PC-ekspert i Almancil. Joda, de skulle fikse dette, ikke noe problem. Fornøyd med å skulle få liv i vraket igjen skulle jeg hente den etter et par dager. Jeg tror ikke ‘eksperten’ hadde prøvd å reparere, han hadde ganske enkelt slettet alt på harddisken, ferdig med det. Det enkleste er det beste, lettjente penger, tenkte han vel.
Etter apotek for smertestillende til Ann, bank for opprydding i faste oppdrag skal jeg ta turen til en lokal PC-doktor i morgen. Det er vel på tide med ny PC, sier han vel. og han har nok rett.
Ikke flere ulykker i dag, det regner og det er en velsignelse.Vinteren er jo tiden for regn, fylle opp vannreservoar, grunnvannet skal stige,  bøndene skal juble og naturen skal få sitt.Men denne vinteren har vært trist i så måte. Men nå skal det regne et par dager, alle monner drar.

Blomstene er i farta, og nå klør det i fingrene for å begynne og så. Kattene er våryre, men trives godt i godstolen foran vedovnen når kvelden faller på.

Nytt tilskudd til familien Katt

Mariannes innlegg

Den som vil ha den beste sitte-/liggeplassen i huset må flytte på katten.

Det var ikke til å unngå. Hun lå utenfor porten, fluene surret rundt henne og det var kaldt. Jeg tok henne inn, pakket henne inn i et håndkle og tok henne på fanget. Der har hun stort sett ligget siden hun kom i hus. Bitteliten og tynn, øynene gjenklistret, lopper over hele kroppen og hun hostet og nøs. Jeg ringte dyrlegen uten å få svar, men hun måtte jo få i seg litt mat eller drikke. Jeg hadde bare vanlig, fet melk og blandet den med vann. Hun var kjempesulten og supte i seg. Jeg hadde også en sprøyte til matingen. Kumelk er jo ikke bra for katter, men kattemelk er nå innkjøpt.

Nå kan man undres over hvorfor et voksent menneske har melk i huset. Det har sin årsak i at Ann tok med seg rømmekolle fra Sverige da hun var på ferie i sommer. For å holde rømmekollen vedlike må man jo kjøpe melk. Ellers har jeg ikke drukket melk siden jeg var et lite barn.

Tilbake til kattungen, jeg er helt sikker på at det var kattemor som la henne utenfor porten min. Hun hadde tre, antagelig har nabo Georgina tatt livet av de to andre. Det er en liten kattekoloni her i caminhoen, ingen er steriliserte og får stadig unger som forsvinner etter noen dager. Georgina mater de voksne kattene og bryr seg nok om dem, men gjør ingenting for å få dem sterilisert.

Jeg tok den lille katten med meg i sengen, uansett lopper. Kattelopper går ikke på mennesker, og ingen fare for mine andre to katter. De holdt seg langt unna det nye dyret  som var kommet i hus. Jeg hadde jo egentlig ikke lyst på en ny katt, men det er jo omtrent umulig å få noen til å adoptere henne, det er altfor mange kattunger som er hjemløse. Hun har nå fått et navn: Chiquita, det betyr på spansk «liten jente», og liten er hun.

Mine to andre katter er ikke begeistret og holder seg unna det lille krypet. Det ordner seg nok. Scilla har antagelig hatt barn selv og er ikke helt avvisende, mens Cherry som har bodd hos meg fra hun var noen uker gammel, synes Chiquita er skummel.

Dag to fikk jeg time hos veterinæren, Hun fikk loppekur og antibiotika mot infeksjonen i øyne og nese. Hun er for liten til å få antibiotika i tablettform, så jeg har vært der hver dag for at hun kan få en injeksjon. Baby cat, kaller de henne. Jeg har ikke fortalt at jeg beholder henne, innrømmer at det er fordi man betaler mindre for behandling av gatekatter. I morgen skal jeg bryte sammen og tilstå, men de har forsikret om at hvis jeg beholder henne får hun rabatt til hun er sterilisert, ca 5 mnd gammel. Egentlig ikke så viktig, kattene får det kattene må ha, uansett.

I allefall, Chiquita er mye bedre, har åpnet øynene og spiser som en voksen katt. Hun får pottetrening, hun lærte teknikken på to dager. Problemet er ofte at hun setter seg i bæsjklumpen etter at hun er ferdig. Eller hun legger seg for å slappe av litt eller forsøker å vaske seg. Men det går seg til. Jeg har båret henne i babyfatle i mange dager, hun vil gjerne ha nærkontakt.

Nå ser jeg at jeg skriver akkurat som småbarnsmødre snakker. Spiser hun bra? Har hun lagt på seg? (fra 200 til 300 g på 14 dager)Hvordan er avføringen? (hun har fått diare) Bleieskift? Nei, men håndklevask. Nå har jeg vært hos Bvet (veterinærklinikken) hver dag i over 2 uker. Det er et slit med småbarn, men hun er så innmari søt og snill.

Fra mygg til skorpioner – og alle de andre styggingene.

Ann-Maris innlegg.

Var det nå egentlig nödvendig for Noa å ta med to kålsommerfugler»? Min egen fundering.

Han syntes vel det var rett og riktig. Ham om det. Jeg bor sånn til at jeg mistenker at alle insekter som finnes i Europa finnes her hos meg, og jeg er ikke glad for det. Jajaja, jeg vet hvem som er bestövere og må väre tilstede, og jeg vet hvem som er rovinsekter som tar ekle fluer. Og sånn bortetter. Men jeg behöver ikke like dem av den grunn.Dessuten er insekter programmert til å ta de som er mindre enn dem selv. Jeg er betydelig större enn en veps, men  de attakkerer meg likevel, og siden jeg er allergisk, så er det ikke morsomt.

Objektivt sett er det mange som er verre, og dessuten tar jeg med noen som ikke engang er insekter. Jeg bare sorterer småkryp i 3 grupper, «insektologer» får tilgi meg! Sånn ser min insektverden ut:

  1. Ubehagelige, farlige, kjempefarlige.  Jeg synes veps er ille, fordi jeg ofte blir stukket, sånn er det. Her er veldig mange forskjellige vepsearter, en art er fredelig og vi kaller den bare vannveps. De får sogar egen vannskål, ferdig med den. Så er det noen digre beist som skremmer vettet av meg når de kommer susende inn på terrassen om kvelden. Jeg tror det er den som i Norge heter geithams og i Sverige bålgeting.  Vespa crabro.Stikk skal väre veldig smertefulle. Andre steder i Portugal skal det ha dukket opp en enda större slektning, Vespa mandarina, enda giftigere. Og så en versting; Thaumapotoea pityocampa-pinjeprosjesjonspinner.

    «lang lang rekke, ingen utav rekka går»…

    Sommerfugl-stadiet er ikke noe å mase om, men larvene er helt dekket med neslehår som setter seg fast i alt og alle, og når de kommer ut av sitt lille lune hjem, henger de fast i hverandre på sin vandring ut i verden, og utgjör en alvorlig fare for mennesker, og for hunder, som jo er litt dumme og skal sniffe på alt. Neslehårene kan väre dödelig.  Neste på min skumle liste er Scolopendra cingulata Skolopender.

    Skolopender, funnet på terrassen, usj!

    Riktignok spiser den fluer, men også edderkopper, som er fredet hos meg, altså fy. Den har giftig, men ikke dödelig bitt.  Denne elendighets-listen kan jo passende rundes av med en Buthus occitanus. Gul skorpion.

    lånt bilde, har ikke mött den, heldigvis.

    Giftig, men ikke dödelig, evt. om man dör av sjokket ved å möte den. Jeg har ikke mött den, men hansker anbefales om man graver i lövhauger og andre gjemmesteder.

  2.  Min yndlingshategruppe. De krapyl som gjör sitt ytterste for å ödelegge hagen min. De er mange. Snegler, liljebiller, kålsommerfugler, oldenborrer, gresshopper, bladlus, maur—i det hele tatt. Akkurat nå er Melolontha – oldenborre verstingen.

    Disse har spist seg fete på planterötter,

    Det er en bille, og larvene deres lever av planterötter. Og rett som jeg legger merke til at en plante ser litt sluköret ut,ja så tar jeg den ut av krukken den bor i, og joda, det meste av röttene er spist opp, og det kryr av ekle gulgråhvite fete larver, så ekle at ikke engang en oldenborremamma kan like dem (tror jeg) Om våren er naturligvis Pieris brassicae, kålsommerfuglen ille, med sine digre eggkladasker under blomkarse-og kålblader, klare til å fryktelig fort bli glupske larver som kan renspise alle korsblomstrende ting i hagen på no time.

    ca. 200 kålormer på gang, huff,

    Jeg sitter stille og ser på til utysket har funnet et passende blad. Når hun er ferdig å legge egg og flyr avgårde, går jeg og lager eggeröre. Så har vi  Lilioceris lilii, liljebiller, de små lakkröde beistene som kan spise liljene i et forrykende tempo,og legge mengder av egg, Renspiste liljer er et sörgelig syn.  Så har vi Gastropoda, snegler. Her er nesten bare snegler med hus, greitt å plukke vekk, heldigvis er ikke Iberiasneglen her, for tört tenker jeg. Og sist av marodörene på verstingliste er Acridoidea, gresshopper.

    udyret hadde tenkt seg avocadoblader til frokost

    Her er veldig mange arter, og alle er glupske. Fra bittesmå gulbrune tusseladder til digre beist på opptil 8-9 cm lange, og hver cm kropp skal ha mat, og udyrene er skråsikre på at dyrket grönt er det beste, jeg har ikke svermer av bibelske proporsjoner, menjeg har så det rekker. Når bare skjelettet er igjen av et blad på en vakker plante, ja da heier jeg på kattene som elsker gresshoppejakt.


  3. Mye bedre enn sitt rykte.

    Men så er det jo noen jeg gjerne beskytter, for eksempel Araneida, edderkopper. Jeg vet jo at mange får ståpels bare av å se et bilde av en edderkopp, men de er og blir nyttige. Jeg vil heller ha edderkopper enn fluer! Sånn er det.  Og noen flotte medlemmer av familien Mantodea – knelere. Et rovinsekt som jeg virkelig beskytter,ingen skal röre mine knelere!

Flink kompis, spiser fluer,lus og andre gufninger.

Kanskje albinokneler, kanskje bare kneler!

received_492710431220427

Skulle blitt knelere, men dessverre ödela jeg det.

Men dessverre så er etpar av kattene dypt uenige med meg i det spörsmålet, så noen av dem dör på terrassen,(ikke kattene,knelerne),men man kan si at de faller på ärens mark! Dessuten har jeg for noen år siden i ren uvitenhet tatt kverken på en kokong med knelerbarn, jeg skammer meg.

Dette ble en forskrekkelig oppramsing av uhumskheter, og ennå har jeg ikke nevnt alminneligheter som mygg og knott og maur og og og, ingen beskrivelse nödvendig. Men jeg har den store insektboken på 546 sider (det er derfor jeg fikser de latinske navnene) Plantelatin er helt ok, men insekter…noe tungebrekkende.

IMG_20180930_194304

Hun blander seg inn i redigeringen.

Det kryr av dem, riktig elegante er de.

Ikke like elegant, men god som gull.

Det er ikke bare Finnmark som har mygg!

Nå skal jeg ikke nevne insekter mer för til våren, lover. Jo forresten: Alle dere som faller i staver over vakre sommerfugler, tenk på at de sniker rundt i hagen din og legger egg som blir til larver……..bare nevner det. Men runder av med litt ymse fra mitt liv med insekter. P.S. Mens jeg skriver dette,kom det en PR-kåt kneler og slo seg ned på tastaturet, den må få väre med!

 

 

Millom bakkar og berg…

Ann-Maris innlegg

«Leave no stone unturned»  Euripides.

Den som tror at steinröysa Norge er det ultimate i steinsjangeren, må vennligst tro om igjen. Algarve er ufattelig fullt av stein, og jeg har min rikelige andel i kjökkenhagen min. Först er den innrammet av steinmurer, type höy. Dernest er det rengnaget berg overalt. Og til å runde av er det en usalig blanding av stein i lös vekt, blandet med knust terrakotta, jernskrammel, glassbiter, alle mulige varianter av skrot. Jeg arbeider iherdig med å få det bra, og synes jeg har gjort store fremskritt. Men det er langt til mål. målet om å kunne sitte i skyggen og höre at det vokser.

Min egen steinröys, og jeg er veldig glad i innrammingen.

Brenneslevann i fokus.

 

 Alle gartnere er selvplagere på noe vis, jeg bärer böttevis med stein til deponi hist og pist, for deretter å gi dem et tynt lag jord og toppe med blomkarse. Blomkarse er hagegudens optimale lösning for kjapt dekke av ting og tang.

Men mellom stein og skrot er det veldig god jord. Tung og leirholdig, näringsrik etter mange år med geiter gående som gjödselmaskiner. Det er tungt å arbeide med jorden, når den er törr (mesteparten av tiden) er den som betong, og når den er våt er den leirvelling som sitter fast i spade, hakke, krafse, sko.  Men skam få den som gir seg. Jeg har fått skrapet ren noen fine rundede småfjell, og sågar et liksom flatt område. Og det skal bli PLEN! 5 kvadratmeter. Punkt.

Nypriklet plen, eller glissen ferdigplen!!

 

Flekken kan ikke brukes til annet enn 2 stoler og 2 pils. Jeg har funnet et gress som bare blir 15 cm höyt, og tåler ekstrem törke. Passer fint. ingen klipping og ingen vanning. Prövesådde i en underskål, og satte det ut som små dotter, og så masse frö. Hört om prikling av plen för? Nei det tenkte jeg nok. Jeg titter etter spirer hver dag, men så er det det at maurene synes at de små stakkars fröene er en delikatesse. De sleper det hjem, jeg strör kanel, sukker, bakepulver….stillingskrig. Innimellom setter jeg på vann, maurene flykter og dukker opp et annet sted. Sukk.

De gråhvite prikkene  i nedre del er maurstjålne gressfrö.

Men der jeg har jord – der gror det heftig. Og etterhvert som jeg rydder får jeg plass til prydplanter innimellom. Dessuten er det mye som sår seg selv og bare popper opp på feil sted, jeg lar dem väre, ringblomster,valmuer og blomkarse. Gi meg etpar år til med iherdig steinflytting, så kan de fisefine som kaller sine blandede grönnsakhager for potager, bare slenge seg i veggen. Tror jeg. Mens jeg arbeider overvåker katten Siam det hele fra et gammelt dueslag. Hun sier at ögler ikke er å forakte som kosttilskudd. Henne om det.

Öglene (alle heter Oscar) er nyttedyr, og jeg beskytter dem så godt jeg kan

orca_share_media1526222736941

Og Siam den sniken er en mester i å fange ögler, fy henne.

 

Druer er mer enn vin.

Ann-Maris innlegg.

«Seek more strenght for weaker spine, no grape grows on sinner’s vine»                    Munia Khan.

Druer nok til alle

Om  Munia Khan har rett, ja da er jeg ingen stor synder. For på min vinranke gror det aldeles overdådig! Riktignok er det spisedruer og ikke vindruer, men la gå. Jeg har 4 planter,men denne ene er altså spisedruer,for eksempel er de glimrende som isbiter i hvitvinen en varm dag. Dessuten er den leverandör til alle de frokostblandingrosiner jeg kan önske meg, vinblader til dolmades, til bare å spise i forbifarten,og ikke minst-til skygge. Sist sommer var den det flotteste jeg kan tenke meg som parasoll.

Finere klatrestativ skal man lete lenge etter

De andre rankene blir beskåret på dannet vis, det vil si aldeles kort ved örene. Men denne ene – sjefsranken – får vokse helt fritt og vilt. Fritt og vilt betyr MYE! Den står altså så lagelig til for å gi skygge at hård klipping finnes ikke i min verden. Skygge er 1.prioritet på terrassen om sommeren, så mange ranker = mye blader=mye skygge. Dessuten er den et fantastisk klatrestativ for kattene. I det hele tatt mange grunner til å la den vokse hei vilt.

Husvert Celestiano ristet på hodet og viftet med saksen, men han om det. Vinranken og jeg sto imot, og ranken vokste. Og vokste. Og vokste.Fint tenkte jeg. Og så begynte den å sette blomster,mange. Og druekart, mange. Og Celestiano fortsatte å riste på hodet, og ville at jeg i allefall måtte ta bort halvparten av klasene. Ikke tale om. Druene vokste aldeles overveldende, og ettersom sommeren skred frem og druene modnet, ja så ble det så tungt at rankene fikk hengebuk og ble alvorlig hinder for ferdsel på terrassen. Alle har jo hört om vinlöv i håret, men söte klisne druer i håret? ikke helt det samme.

Nödlösningen ble et tvilsomt arrangement med stor tung sandbötte med bambuspinner, strips og i det hele tatt.

Starten på druetörkingen

Men nå er mange hundre kilo! druer innhöstet. Mye frosset til isbiter for kalde hvitvinglass og ennå fler törket til rosiner til uante mengder frokostblanding.

Fjorårets oppbinding må vekk

Og en sten på 35 kilo holder den på plass på taket til utebadet. Godt jobbet. etterpå drakk vi hvitvin med fjorårsdruer i.

Neste sesong närmer seg og må planlegges litt bedre. Marianne har deltatt i brainstorming, og har dessuten en gardintrapp. Vi fikser det. Unge vinranker er föyelige, vi har vridd hovedranken hardt höyre om, stöttet den i 50 liters Avocadopotte med bambusstötte. Og hovedranken hviler nå på taket til utedoen (utedoen = WC, vask, bidet, dusj og badekar, så kom ikke der)!

Der er ranken fanget hos avocadoen

Nye sideskudd får vokse ut, druer får komme som de komme vil, skygge er i sikte, og heldigvis er drueinnhöstingen langt unna. Da må Mariannes gardintrapp i sving igjen. Hun får utbytte i druer og rosiner, og noen glass vin mens det gror.