Alltid noe å glede seg over.

Ann-Maris innlegg.

«Om jeg ikke var glad da vinteren kom, så er jeg desto gladere nå når den er over»

chilien liker ikke vinteren, men den klarer seg.

Man skulle värt sin egen katt!

Og nå tror jeg at den er endelig over. Vi har hatt mye sur og kald vind, altfor lite regn, temperaturer styggelig lave, dog ikke minusgrader. En venn borti bakkene vestover mistet chiliplanter en kald natt, huff. Endel planter i hagen ser ut som de har värt gjennom den omvendte skjärsild, men ingen har dödd.  Det digre Johannesbrödtreet röyter og legger minifrukter og visne blader på terrassen, og holder dessuten et syndig leven i vinden. Jeg kan ligge lenge våken og höre helt tydelig at nå faller det over taket, men så langt, så vel.Vedovnen har også hatt nok og gjöre, og da har kattene og jeg holdt den med selskap om kvelden, jeg med rödvin. Kattene er fornöyd med å kveile seg rundt ovnen.

Men se, her sitter jeg i et land som i alle fall er grönt, snefritt og på alle vis på plusssiden,og jamrer meg likevel, det er barnslig. Fordi: En dag plinger det i e-postkassen, og Vibeke og Fleming fra Danmark melder at deres vinter er mye verre enn vår, og at de kommer hit, inntar sin pousada, medbringende familie og venner. Og de er alle skjönt enige om at det er fantastisk varmt og fint og går i shorts og sykler milevis og er helt komfortable med vinteren! Hmmm.

Jasminen er klar til blomstring.

Blomkarsen kan man stole på.

Blant medbragte venner hadde Vibeke også et gjeng hageglade mennesker som ville se hagen min, jamen sa jeg smör! Hagen er virkelig ingenting å se akkurat nå, men velkomne var de jo likevel. Fleming var ikke med, sammen med andre skulle han se på et skipsverft i Faro. Hagen kunne i alle fall by på nypresset appelsinjuice, og endel eksotiske vekster er det jo. Kaktuser og andre sukkulenter er flotte akkurat nå, jasminen slo ut sine förste blomster forleden, og selvsådde stemor og lövemunn blomstrer friskt. Og ettersom man blir litt hjemmeblind, så behöver man gjester nordfra, for å få riktig perspektiv.

I Olhao er det en campingplass som- lik så mange- er full av hel-og halvtidsboende, blant dem Solvor og Jan fra Tröndelag. Deres forhold til vinter er sterk avstandstaging, men som våre danske venner, de synes at denne vinteren er flott. Dem om det. Solvor går og sykler milevis, har med hund, tar flotte bilder og koser seg. Vi hadde lunsj på terrassen hos meg og flere timer var det fint, men så kom den ekle vinden, frem med hekleteppe til å pakke inn Alva, barnebarnet med skolefri men med medbragte lekser. Jeg tror at barn som får bruke to uker i et fremmed land kan få med seg mye nyttig som skolen ikke kan gi dem.

Ok, så sier vi at vinteren er over, og da skal jeg se på VM på ski, men bare i närheten av ovnen! Og med litt av Vibekes reisegave, Underberg. Våren kan komme.

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s