Stressfri jul.

Ann-Maris innlegg.

«For nå er det lemmer og liv om å gjöre…»  Fra en stressevise av Vidar Sandbeck.

For de av oss (vi er mange) som ikke er spesielt religiöse, er jo julen mer likt det gamle midtvinterblotet, grisen ble slaktet og alle unntatt grisen så lysere på mange ting. Det drar seg mot vintersolverv, og jo för jo heller for min del. Klokkejusteringen gjör at mens jeg er superopptatt med for eksempel ugressluking i kjökkenhagen, så skrur noen av solen, og mörket detter inn fortere enn jeg får bena med meg inn til lyset. Jeg har ingenting mot mörket, jeg kan sitte på terrassen i mange mörke kveldstimer og tenke på ingenting, iaktta stjerner, månen og fly på vei til eller fra Faro. Har jeg da en katt på fanget og et glass vin på bordet, så kan det godt väre mörkt for min del. Men så var det denne julen da.

Pakker skal sendes til lengre nord i verden, og det er ingen spök. Ting blir sporlöst borte eller er i filler når de kommer frem, til tross for at jeg har gått på mammas private og höyt rangerte pakkeakademi, ingen bedre. (En gang pakket hun en gave så finurlig at mottageren hengte den uåpnet på veggen til pynt, ante ikke at selve julepresangen var skjult til langt ut i mars, da den glade giver kom på besök og lurte litt).

Når pakkene til nordover er i postens vold,ja, da er det meste av julestresset unnagjort, faktisk. Udyrene spiste opp det meste av kålroten som hörer til pinnekjöttet, 2 bittesmå var alt jeg fikk, så supplement trengs. Akevitten er trygt i hus etter sommerbesök i Sverige, pinnekjöttet har datter Grethe fikset, alt i orden.

Den visstnok obligatoriske skituren i romjulen for å skake ned ribbefett og fruktkake og andre kaloribomber,ja den slipper jeg forhåpentligvis i år også. Jeg tenker at Marianne og jeg går en tur og gleder oss over at Algarve igjen er strålende grönt etter sommerens törke. Og om en stund blomstrer mandelträrne igjen.

Men Facebookvenner drysser inn urovekkende meldinger, gladmeldinger om for eksempel at julekjökkengardiner er kommet opp. Da tenker jeg at det blir ikke nödvendig for meg – jeg har ikke vindu på kjökkenet. Så skal man ut i verden og skaffe seg et juletre, mye stress. Treet skal bakses hjem  fra skogen og sneen er meterhöy og skogen har ikke sånn fin pakkesak som hagesentre og torghandlere har. Og treet på torvet er höstet for mange måneder siden sånn at det er tört og nålefattig allerede för kattene skal klatre i det.

Mitt juletre er fiks ferdig uten å väre et plasttre födt i China. Jeg har bygget det selv, endimensjonalt, henger på veggen, smidig og et stressmoment mindre.

Og så er det den juleövelsen som heter «besöke familien i julen». Mor og far og alle ungene og hund og katt og pakkehauger og for liten bil, eller tog som blir stående på en fjellovergang og alle blir grinete og ungene vil hjem. Her jeg bor skal jeg jo også treffe familien til jul, men det er bare 800 meter oppover bakken, og om kattene vil väre med så kan de gå selv.

Dette höres ut som en antijulkampanje, men nei. Jeg elsker å pynte til jul, lage den gode tradisjonsmaten, levende lys, kongerökelse og Sölvguttene i radioen. Men jeg blir litt smådårlig når julehysteri snart er en helårsövelse. Julen innfinner seg i mitt hjem lille julaften, og er over trettendag jul. Og så er det vår I romjulen skal jeg luselese frökataloger, spise appelsiner fra egen hage, omgås med söster og venner, og telefonen er jo også oppfunnet. Det blir jul uten stress i år også, GOD JUL!

 

2 responses to “Stressfri jul.

  1. Vilken härlig text! Njutbar till sista smulan! God jul till er båda där borta i världen!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s