Höst i Algarve.

Ann-Maris innlegg.

«Mennesker sier mye om sommeren, som de ikke mener om vinteren». Patricia Briggs.

Javel, så er det höst. I motsetning til hva mange later til å tro «nordafor», så har vi 4 årstider her også.De bare oppförer seg litt annerledes. Hösten er et godt eksempel på det. Rundt omkring i min bygd er det våronn så god som en våronn i april. Det settes poteter, plantes bondebönner og mange sorter kål, lök, rödbeter, det meste av det som er portugisisk basismat i den grönne sjangeren. Mine poteter er også kommet i jord, da har jeg nypoteter når slekta kommer på vinterferie. Samtidig er appelsinene i ferd med å modne, til jul skal det nok bugne i alle kriker og kroker av saftige, söte C-vitaminleverandörer.

Men mange jeg kjenner skryter uhemmet av at de har sånne fine fölelser for hösten. Jeg mener; Fallende löv, vakre höstfarger, litt melankoli innblandet, jojo. Selv mener jeg, og har alltid ment, at hösten er den lille död. Alt bärer bud om noe som uomgjengelig er over, og uansett fyr i peisen og stearintåke, Livet settes på vent,det er bare å smöre med tålmodighet og rödvin, ferdig med det.

Og da er det godt å bo et sted hvor min pasjon – hage,er helårs. Det blomstrer ufortrödent i min og alle andres hager, regnet har kommet og gjör lukingen til en lek (om enn en litt gjörmete lek). Jeg har beskåret mitt aprikostre,tatt noen fikenstiklinger, gleder meg over at sukkulenter av alle slag ruller seg ut igjen og er klare for å forgylle vinteren. Jeg er glad og lettet over at sesongen for de forferdelige skogbrannene endelig er over, og min lille del av Algarve slapp med angsten som lurer hele sommeren, lyden av et helikopter er nok til at jeg spurter til pc’n for å sjekke brannvarslingssiden.

Trekkfuglene har begynt og komme. Noen på egne vinger nordfra ,svisj over tretoppene på vei til Afrika, Storkene bor jo her, men tar en ferietur de også. Andre trekkfugler låner vinger av Norwegian, og noen kommer på hjul og stopper her. Felles for dem alle er flukten fra vinterens likklede som legger seg over Skandinavia. Ikke for det, Nord-Portugal har stort sett sne i Serra da Estrela hver vinter,  med skibakker (for sikksakkplank). Jeg vanker ikke der.

Derimot: Höstens triveligste evenement her i ströket går av stabelen förstkommende lördag; Mediterranean Garden Fair, gleder meg. Marianne og jeg har snakket om det, omtrent «nei skal bare titte. Men det skader jo ikke å ha en bärepose eller 5 i bilen». Jeg skal ha en kapersplante, punkt! Tror jeg.

Så langt så vel. Da  gjenstår bare november, desember, januar, februar og halve mars, så er det vår!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s