Ann-Maris innlegg
«Camping er naturens måte å promotere hotell på» Dave Barry
Jeg har observert gjennom et langt liv at camping som livsform har endret seg. Mye. Da jeg var barn var et lite spisstelt oppslått langt bak i hagen helt passe. Brödskive og saftflaske, og et pledd under rumpa, fix og klart.
Ved förste öyekast en vanligcampingplass
I mitt nabolag har jeg studert et gjeng campere noen måneder. De er luksuscampere med bobiler store som hus,og det er flere av dem. Alltid sitter det noen utenfor bilene, med ekte campingbord,klesvask mellom trärne, blomsterpotter, trekk over bildekkene for å beskytte mot solen,ja dere vet. Har man sett Ramtom camping så har man sett alle. Eller?
En helt spesielll campersyssel,her plantes trär.
Marianne og jeg har også kjört rundt i bobil for å lete etter det riktige stedet for å slå ned teltpluggene,men vi hadde ikke tid til å sitte i dager, uker og måneder utenfor bilen og nyte väret. Men hver på sitt vis, ikke noe feil med det. Men etter å ha sett disse camperne i månedsvis, begynte jeg en dag og virkelig fundere. Camperne reiste seg fra campingstolene og begynte å plante! Og jeg snakker ikke om pelargonier hengende på et stakitt utenfor vognen. Jeg snakker om trär. Og busker. Kan man plante skulpturer? Visst. Og dette mener jeg er å ta sin campingtur seriöst. Jeg mener – planter du oliven, fiken og mandel, ja da har du antagelig mer enn 4 ukers ferie.
Disse observasjoner gjorde meg ustyrtelig nysjerrig. Til hverdags stikker jeg ikke oppstoppernesen min i andres saker, men unntak må väre tillatt. Jeg gikk på en smell; parkerte utenfor og gikk til grinden. Campingplasssjefen var vennligheten selv. Först senere forsto jeg at det var sånn at hun lurte på om jeg kom fra vannverket!
Plantene er jo små her, men camper man lenge nok så ….det vokser fort her.
Sjefsdamen var hollender, vogn nr. 2 var bebodd av nordmenn. Og over en kopp kaffe fikk jeg svar på mine grublerier. For å få glede av planting og graving, ja så hadde de kjöpt grunnen og ventet på å bli velsignet av vannverket, byggetillatelsen var klar og de hadde funnet hagesenteret rett bort i veien, og gjort sitt beste for å tömme det.
Önskekvistgubben fant det vannverket savnet.
Og mens de fortalte,ja så kom virkelig vannverket, tremannsdelegasjon. Og siden de antagelig ikke har en susning om hvor vannrörene er, ja, så hadde de medbragt en lys levende gammel gubbe med önskekvist. Helt sant. Moderne teknologi i all äre, men kvistgubben tok saken, fant vannet, og i skrivende stund er bygging av pumpehus (eller noe helt annet) igang.
Olivenbildet her er dog fra mitt eget kjökken
Konklusjon: Å plante trär der man camper virker plutselig helt naturlig. Og fremtidig olivenhöst kan sees trygt i möte.
Og der fantes allerede et oliventre på campingplassen, alle campingplasser bör ha det.
