En bloggers bekjennelser.

Ann-Maris innlegg

«En kort frånvaro är säkrast». Ukjent

Så sant. Jeg närmer meg tastaturet med en klar innsikt i at jeg har värt fravärende, närmest forsovet meg, sånn ca. 9 måneder. Om noen skulle ha savnet våre hverdagsbetraktninger, her kommer forklaringer og bortforklaringer hulter til bulter. Det har seg sånn at det holdt på å gå mugg og råte i Marianne, så det ble nödvendig å gjöre noe drastisk. Nei, ikke akkurat i henne, men rundt. Altså huset hun bodde i i Mealhas. Det var et trivelig hus, Passe stort, fin liten patio, flott takterrasse, fredelig strök. Alt vel – men bare om sommeren, huset var nemlig utstyrt med taklekkasje, noen drypp her og der,enkelte ganger bare bittelitt, andre ganger som et lite overrislingsanlegg. Etterpå fulgte mugg og sopp, hver höst. Men husverten vet råd, flere varianter: A. En sprayflaske med en stinkende klorholdig guffe. Påföres ifört fullt verneutstyr. Det er bare kosmetikk, soppen blir ikke borte, bare mindre synlig. B. Tyngre skyts, husvertens altmuligFernando kommer. Labber opp på taket, tenker, titter inn på bad og gjesterom,og sier som året för:»Vi må tette litt når det slutter å regne».
Når regnet har gitt seg kommer Fernando med hjelpemannen på slep, de labber gjennom huset med leirete stövler og skrider til verket. Et svart tjäreaktig stoff romslig smurt rundt omkring. Dog ikke der Marianne peker på den åpenbare lekkasjen. Hennes forslag blir antagelig vraket som kjerringprat. Etter å ha grist mye på flisegulvet trekker de seg tilbake. Og så kan husverten, Marianne og Fernando bare vente. Om sommeren regner det jo ikke, og når regnet til hösten begynner å dryppe inn…..ja, da er det på’an igjen.

Operasjon Nytt Hus. Dårlig med napp. Helst skulle vi jo bo när hverandre,praktisk. Og passe landlig, passe bynärt, god nettdekning og lite gneldrende båndhunder,mange krav. Dessuten hvit kontrakt, uten den inget resident card.

Oppsigelsestiden ebbet ut,og vi pakket på harde livet. Jeg har en diger og tom garasje, men tingene flöy ikke selv, flyttebyrå er feigt, så vi gikk «all in» Möbler, katter, planter, jeg hadde to ledige rom og alt vel.

P1140304

Utsikten fra Mariannes nye takterrasse er fantastisk.

20170724_205357

Mariannes nye hus

og ut av löse luften, en dag på spaning etter en katt, en ukjent nabo som pekte oppover gaten, ledig hus? Javisst, nyoppusset og klart. Marianne hadde kontrakt av hvit modell för uken var omme. 700 meter fra mitt hus. Med ca. brukne rygger og orangutanglange armer vår det å slepe möbler igjen da. Så fra mars og til nå har vi flyttet Mariannes bohave 2 ganger, satser på at det ikke er taklekkasje i nyhuset.

IMG_20170710_183620

Hage på flyttefot.

Fra takterrassen

Huset er strålende,og der er oliven, fiken og mandler, og om ikke alt dette styret er gyldig fravärsgrunn så vet ikke jeg!

Mariannes nabo Georgina, en gesjeftig dame

IMG_20170827_110111

Her blir det rosiner

Anns hengende haver

IMG_20170824_090912

Fiken klar til tørking

IMG_20170807_153234

Rosiner klar for frokostblandingen

Ellers er det innhöstingtid her, samtidig med våronn. Johannesbrödfruktene er forlengst höstet, det lukter sötligemment når man kjörer forbi mottaket. Fikensesongen var kort og hektisk, vi har syltet, lagt på sprit og törket, likeså med druene på min terrasse. Det er rosiner til flere års frokostblanding. Mandlene er også i hus, men uhyggelig vanskelig å knekke.

Celestiano høster johannesbrød

Oliven er jo en hel vitenskap. Det meste går jo til pressing, og absolutt overalt ser man mennesker med laaaange bambuskjepper, de legger ut nett, gjerne på veien om det passer sånn,og slår til krampa tar dem det må väre uhyggelig tungt arbeide. Noe annet med oss som bare skal ha spiseoliven. Det er like mange oppskrifter som olivenplukkere, jeg lytter litt her og litt der, det blir sikkert bra, tror de förste vil väre spiseklare til jul.

Algarve har hatt en varmere sommer enn på veldig mange år,og det er knastört overalt grunnvannstanden har aldri värt lavere, og skogbrannene mer over 100 döde har värt flere og voldsommere enn noensinne. Men portugiserne er fatalister og tar det som det kommer, og det gjör vi også.

2 responses to “En bloggers bekjennelser.

  1. jeg sitter på vår terrasse på Gran Canaria, og er glad for at mine få planter ikke bærer frukt eller bær. Dere har jo en virkelig produksjon. også all jobb med vanning. Dere er flinke, dette holder dere unge!

    • Hei, regner med at dere har det fint på Gran Canaria. Det er jo morsomt å gjøre noe med det som vokser og gror. Vi er lovet regn i morgen og onsdag, håper det slår til. 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s