Ann-Maris innlegg.
«Har man sand i skoene, er det ikke lett å tenke på annet»!
Vm på ski. Facebook-venner hagler meldinger om silkeföre, trått före, slapseföre og mange andre förevarianter.
Her i det algarvianske er det akkurat nå sandföre, det er en ganske treg variant . For etpar netter siden fikk vi nedfall av sand fra Sahara. Rikelig. Rödbrun sand absolutt overalt. I kontakt med vann blir den omvandlet til rödbrun gjörme. Sne har i alle fall den formildende omstendighet ved seg at den smelter og bare blir vekk. Sanden blir altså gjörme og gir seg ikke så lett.
Forestill deg dill med Marokkosand, basilikum med Marokkosand, ikke fristende. Å vaske en nedsandet bil er en ting, selvom den ser ut som den har värt med på
Må bade, helt klart.
Paris- Dakar, så blir den jo ren, men krydderhagen? Niks. Finnes 3 valg: Forsiktig spyling. Leirvellingen sitter urokkelig. 2. Hård spyling, de pistrete dillbladene blir borte og leirvellingen sitter igjen på stengelen. 3. Så ny dill. Blir nok til det, trist når jeg har nypoteter.
Men det meste kan jo spyles. Jeg har vann nok, men det föles som slösing, siden vann generelt er mangelvare heromkring, og regnsesongen er stort sett slutt. Kan ikke stole på hjelp fra regnguden.
Ganske guffent.
Med 4 katter som gjerne 
kveiler seg i sengen min, så er den også full av sand. Kjökkendören min har en örliten glipp nederst, altså er kjökkengulvet fullt av sand. Sand på kjökkengulvet gir sand overalt. Forrige uke hadde jeg sönn Thor med familie på besök. Like greitt at örkensanden ventet til 8 måneder gamle, gulvkrabbende Malaika var reist. Tror ikke sanden er direkte helsekost. Riktignok har mamma Topy som strever med å läre svensk lärt og formane Malaika «Inte äta kattmaten», men örkensand?
Forresten har jeg alltid hatt lyst på en tur til Marokko, men deres okkupåajon av Vest-Sahara har holdt meg igjen. Som det er nå, kanskje jeg bare skal lene meg tilbake og la Marokko komme til meg? Det er under arbeid!
