Om vann og brann og litt til

Ann-Mari’s innlegg  «Man kjenner ikke verdien av vann för kilden er tom» 

Jeg har fremdeles vann! Da jeg flyttet ut på landet til en nedlagt bondegård, forsikret eieren meg om at den private kilden aldri i mannaminne hadde värt törr. Ikke desto mindre er han titt og ofte og titter ned i cisternen, åpner og stenger mystiske kraner, legger öret til, hvorpå han reiser seg opp og meddeler at joda, dette går bra. Men han ble glad som en solstråle da han oppdaget at jeg samler regnvann til plantene mine. Store vannflasker prydelig på rekke og rad, og fler skal det bli. dsc01077For noen dager siden kom han med en haug tomflasker, og igår kom hans kone med ennå flere. Jeg tolker det som en liten bekymring, men samtidig understreker han sterkt det jeg jo godt vet, nemlig at det ekstremt kalkholdige vannet ikke er favorittdrikk for plantene. Og alle hageeiere vet å verdsette «villvann» Dessuten vanner Celestiano sin citrushage fra samme kilde.og det er nok verre for ham enn for meg å bli uten vann.

Altså er jeg gjerrig med vann, sånn for sikkerhets skyld. Det finnes kommunalt vann om nödvendig, det kommer en mann og leser av deres vannmåler i ny og ne, så langt urört.

For noen uker siden ble det varslet regn! Det har ikke regnet siden mai. Så; Ut med bötter og baljer, strategisk plassert under (manglende) takrenner og takutspring. Det er veldig store takflater her, så det tar bare minutter å fylle opp alle baljer.

Takdrypp må utnyttes.

Takdrypp må utnyttes.

Jeg ser meg selv utenfra – en plaskvåt gammel kjerring fykende omkring, fyller opp 6-liters flasker så fort det bare går, det må gå fort -fort, ingenting skal gå til spille! Og det annonserte regnet varte bare veldig kort, regnmåleren viste 3 mm, punkt slutt. Men det ble 300 liter regnvann til hagen min, pluss det lille de fikk direkte, fest!.

Våt til skinnet, men det var 25 grader så pytt, jeg er vanntett. De förste flaskene jeg tappet fikk med mye snusk fra taket; sand fra Marokko, löv, stöv riktig skittent. Men jeg skal jo ikke drikke det, og plantene sier at det er OK. Og jeg koser meg, en våt hverdagsglede, virkelig.

Men det er langt mellom drammene – Algarve får mellom 400 og 500 mm regn i året. Det er ynkelig lite. Og de siste ukene har Algarve värt et branninferno. Alle fölger nöye med på brannvarsler, alle ser brannovervåkingsflyet, og rett som det er har man sett en röyksopp som ikke er til å ta feil av. Man fölger veldig nöye med på vindstyrke-og retning, og har funderinger over eventuell evakuering.

Skogbrann er skremmende.

Skogbrann er skremmende.

Det verste er over, men forbudet mot åpen ild ute er forlenget til 15.oktober,greitt for meg skal ikke fyre opp noe! Men mange av brannene er påsatt, jeg fatter det ikke, hvordan tenker folk? Aller verst er nesten at her har en tidligere brannmann startet mange av brannene. Akkurat nå foregår store underskriftskampanjer for å heve straffen for ildpåsettelse til 25 år, en forståelig kampanje.

De fleste brannmennene er frivillige og ulönnede. Befolkningen stiller opp, samler inn hva som trengs, innsamlingspunkter rundt omkring og godt organisert. Skogbranner er jo noe som skal etterslukkes i ukevis, og uten hjelp fra regnguden.

Bönder som ikke fjerner brannfarlig og lettantennelig materialer kan bötelegges, knastörre planterester f.eks. Jeg drar helt bokstavelig mine strå til stakken. Det er nemlig så at et område bak huset mitt, kallet «bakhagen» er et örkenområde

Mye må til för dette er dyrkbart. jeg behöver ikke treningsstudio, har selv!

Mye må til för dette er dyrkbart. jeg behöver ikke treningsstudio, har selv!

fullt av inntörkede tistler. Jeg har bestemt at det skal bli kjökkenhage, altså har jeg kastet meg i rydding, tistelrydding er noe skitt. Men under tistler og meldestokk og skrot er det jord.Da jeg begynte ryddingen fant jeg – av alle ting – en tomatplante, modne tomater inkludert! Ufattelig. Det må väre en riktig overlever.Gode var tomatene også, har samlet frö og  skal så.en örkentomat!

Virkelig en overlevelseskunstner.

Virkelig en overlevelseskunstner.

Men först må jeg hakke opp beinhård leirjord, men det skal gå. Jeg er jo pensjonist, så jeg har sånt å gjöre. Kattene er veldig interessert, og unnslår seg ikke for å sette seg rett foran hakke og greip og undre på om matmor er gått fra vettet. Ikke umulig at de har rett. Jeg har nemlig en kjökkenhage allerede, men den er på andre siden av veien, jeg kan ikke gå dit uten at kattene skal väre med og veien er skummel. Dessuten er det farlig med jegerne som skyter faretruende  närt. Altså begynner jeg om igjen. Bondebönnene er sådd. kålrot til pinnekjöttet også. Alt ordner seg, bare man har vann.

Men mine private vannfunderinger er bagateller. World Economic Forum sa forleden i en artikkel (SvD) at vannmangel globalt er en tikkende bombe. Vann som våpen er jo ikke ukjent. Under Irakkrigen ble vannreservoarer bombet systematisk. Det förte til at mange mennesker måtte bruke urent vann, noe som igjen förte til at barnedödeligheten steg dramatisk. Av sykdommer absolutt vannbårne.. Det er tragisk. Ikke ofte jeg siterer Gro Harlem Brundtland, men for en gangs skyld: «Alt henger sammen med alt».

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s