Ann-Maris innlegg
«The caterpillar does all the work, but the butterflies gets all the publicity» Ukjent
Det er mest gleder. Bare det å ha en helårshage er i seg selv en stor glede. Alltid noe som gjör meg glad; noe som blomstrer, grönnsaker som er höstemodne, en stikling som endelig har bestemt seg for å få rötter, en uåpnet sekk jord, nye fröposer fylt med drömmer, jo, listen over hagegleder kan gjöres hvor lang som helst.
Men så er det listen over forargerlige, ekle, plagsomme og sterkt uönskete foreteelser i hagen. Den er heldigvis ikke like lang som gledelisten, så vekten vipper lykkeligvis i gledens favör.
Men – stort men: Enkelte av inntrengerne i idyllen får frem de mest blodtörstige og morderiske instinkter i meg. Når maurene (ikke å forveksle med maurerne) invaderer en krukke med et heftig blomstrende, lite og forsvarslöst appelsintre, for å bite hull i alle knoppene og hente nektar til lusefarmen og eggene sine blir jeg gram i hu. Når snegler store som golfballer henger höyt oppe i prydbönner og
Blomkarse likt av både meg og sommerfugler
blomkarse og tygger så jeg kan höre det, blir jeg en drapsmaskin. Merkelig nok 
finnes ikke den i Skandinavia så ödeleggende Iberiasneglen her, det takker jeg for.
Men verst – aller trippelverst, det er kålsommerfuglene. Disse genuint onde, lettvingede marodörer kan gjöre en idyllisk dag om til et semi-militärt slagfelt, med spionering, registrering og tilslutt attak. På den andre siden av veien hos meg er det en regulär sommerfuglfabrikk. Annet kan det ikke kalles. Derfra kommer de i uhyrlige mengder og har tenkt å oppfylle Bibelens ord om å dra ut og fylle verden, og min hage er förste stopp. Ekle gule egg i sväre kladasker skjult på 
undersiden av blader i kålfamilien (stor familie med mange hageplanter, blant annet blomkarse). Forlater jeg spaningen et öyeblikk, ja så smetter en nygravid sommerfugldame under et blad, og vips er det 2oo egg i sirlige rader på plass, og de trenger ikke mange timer på seg til å bli glupske larver. De vokser fortere enn en gjärdeig i höygir,og de er mange og jeg bare en.
En av kattene mine – Siam -er en jegerkatt og veldig spretten. Hun jager både höyt og lavt, men kan dessverre ikke fly tross iherdige forsök.
Hun attakerer gjerne ovenfra
Likevel fanger og slakter hun noen flagrende gespenster. Hun får kred for det og kanskje litt godis. De to andre kattene bare titter på, löfter ikke et värhår, enn si en labb. Min jobb er mer som å se på at maling törker, observerer,og når de har gjort sitt for slektens fremme slår jeg til..lager eggeröre närmest. Etterpå gjör jeg morsommere ting i hagen.
Törker chili for eksempel.
Av de morsommere ting er akkurat nå såkasser. Fröpakke fra Impecta for en dröy uke siden, og allerede er det grönt i mange potter, Den som ikke har prövd det kan kanskje ikke forestille seg gleden over en millimeter stor (liten) spire som skal forgylle sommeren. Mange gleder på gang!
