Om fedreland og födeland og andre land, og bittelitt om byråkrater.

Ann-Maris innlegg

«Ekteskapet er som en hummerteine; den som er inne vil ut og den som er ute vil inn». Ukjent

Det var engang en mann som ble forlatt av sin kone – ja, og som så mange andre menn som er blitt forlatt av sin kone så savnet han noen å dele livet med.

Og ikke alle som savner noen å dele livet med er så särlig flinke når de skal ut og lete heller. Denne mannen var ikke det. I närområdet fant han ingenting, de som var noe å ha var opptatt, så han gikk til det skritt å lete over alle blåner, retning Soria Moria. Han tenkte at om jentene i Skövde og Uddevalla og Drammen ikke ville ha ham, fikk han utvide sökeområdet.

Disse ville f.eks,ikke ha ham.

Disse ville f.eks,ikke ha ham.

Som tenkt så gjort. Gutten allierte seg med Google og Internet og Facebook og det gjenget og ga seg ut i verden. Det var ikke lett. Ikke fant han noen prinsesse i Nigeria der er det mest Nigeriaprinser. Heller ikke i Brasil, og slett ikke i Kiel eller Jönköping. Men en regnfull og guffen dag, en ussel dag å väre alene, så klang det en liten klokke veldig forsiktig og veldig langt borte, men den var der. Og lokketonen ble sterkere og sterkere, og för mannen viste ordet av det, så satt han på et fly og var på vei til Mombasa. Han var litt urolig, men tröstet seg med at han kunne jo bare si til seg selv at det var en alminnelig ferie, om nå kjemien ikke var der.

Man kan jo i alle fall nyte stranden

Man kan jo i alle fall nyte stranden

Tilslutt hadde han mumlet dette mantraet så mange ganger at han trodde på det selv, og da han en brennhet dag gikk av flyet i Mombasa  var han ikke så veldig höy i hatten (må man tro, menn innrömmer ikke gjerne at de kan bli litt knesvake selvom alle kvinner vet at de er det).

Men det ble söt musikk,

og vakker var bruden.......

og vakker var bruden…….

mange turer frem og tilbake, og  en dag var mannen gift og forelsket, og trodde at han bare kunne ta sin nye viv med til det kalde landet han bodde i, men:

Her kommer trollet trampende:  Hvem er det som kommer og vil inn i landet mitt? Og her kan det passe med en parafrase på Öystein Sunde: «Du kommer ikke inn med de skoa, samma hvem du sier at du er».

Sverige hadde jo skaffet seg et rykte som et land hvor alle kulörer av mennesker var hjertelig velkomne, og fått mye heder og beröm for å åpne grense, hjerter og statsbudsjett for å ta imot asylsökere, flyktninger, arbeidsinnvandrere – i det hele tatt de fleste, men nå smekket herr innvandringsminister igjen dören og sa at det var fullt. Nye koner bör heretter komme fra närområdet, vi har humanitär bakrus og sånn er det.

Europa 2016 - humanitär bakrus

Europa 2016 – humanitär bakrus

Og byråkraten sa:»Det är mycket trolig att er fru inte kommar lämna landet om hon först är innanför. Människor kan inte bara komma alldeles okontrollerade och inte ens vara asylsökar. Här er fullt».

Så mannen fikk avslag på söknad om opphold både permanent og midlertidig for sin kone.  Mye papir og mange turer til Migrationsverket, flere avslag. Og mannen ser Soria Moria fade ut og drömmer i knas. Men skam få den som gir seg, han fortsetter å pröve. En dag sier en hyggelig dame på Migrationsverket at det skal bli et «snabbspår» for familiesaker, de skal i egen skuff og det skal gå fint.

Ikke för hadde hun sagt det, så kom det andre store trollet frem. Vonde tider ble enda vondere og strömmen av mennesker som ville inn i det kalde landet langt mot nord vokste fra en bekk til en flod. Da tok damen på Migrationsverket ikke telefonen lengre.

Mannen med hjem i Hjo og kone i Kenya vred sine hender. Hva nå? Sent en natt

Palmer i Hjo,men kone hjem? nix

Palmer i Hjo,men kone hjem? nix

forfattet han en ny klage, denne gang uten fastsatt skjema. Han öste ut tanker, bekymringer, planer han hadde lagt, sorg og frustrasjon, fortalte om enkle mennesker som vil leve et enkelt liv sammen, ikke innsmuglet og i angst for noe, i det hele tatt.

Og se; (Tenkt scenario i Sveriges ambassade i Nairobi). Bettan kommer på jobb igjen etter julemys med dopp i grytan og Janssons frestelse.

Dopp i grytan.

Dopp i grytan.

Hun er glad i hu og har ikke engang rukket å slå på byråkratknappen når hun åpner e-posten. Der ligger brevet fra den mannen som er lei seg og bare vil väre sammen med sin kone. Bettan leser så öyet blir stort og vått, og – fremdeles uten å ha byråkrathjernen igang, bare den vanlige menneskelige, så svarer hun at hun er veldig lei seg for at de har misforstått, mannens kone skulle hatt innreisetillatelse for lenge siden. Men fått utlevert feil skjema. Skitt au! Visum OK. Welcone to Sweden, hälsning Bettan, Kungliga Svenska Ambassaden, Nairobi.

Ordning och reda.

Ordning och reda.

Og om mannen og hans kone nå ikke blir lykkelige hjemme i Hjo, så er det i alle fall ikke Bettans feil!

5 responses to “Om fedreland og födeland og andre land, og bittelitt om byråkrater.

  1. Katarina Nordli

    Ja men det var väl lyckosamt att mannen slutligen fick med sin dam från det svarta Afrika. Sedan är ju frågan om hon kommer att finna sig tillrätta i Hjo av alla ställen?

    Katarina är något skeptisk

  2. Kvarstår att se! Fast nog tror jag man kan bli lycklig vart som hälst med den rätta. Att hitta den rätta, ja, det…..

  3. Slutet gott allting gott! Til lycke T?

  4. Good job Bettan I svarte Africa
    😎👌

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s