Sommerfest med marked og musikk – Feirinha de Verao

Mariannes innlegg.

Buying is a profound pleasure. (Simone de Beauvoir)

I forrige uke hadde Museu do Trajo her i São Brás de Alportel sommerfest med håndtverksmarked  i den trivelige lille parken ved museet.P1120052 Denne gangen på kveldstid, med jazzorkester, restaurant og moteoppvisning.

Jeg måtte jo dit, det er alltid hyggelig på dette markedet. Men aller mest gikk jeg fordi jeg håpet at Taran Flaten skulle ha en salgsbod på plass. P1120117

Taran er en norsk glasskunstner som har slått seg ned i Santa Catarina – noen km østover fra Sao Bras. Der har hun verksted, og hun lager de flotteste bilder, dekorasjoner og figurer i glass.

Forrige gang hun var på marked her i byen kjøpte jeg et par småting, kom hjem og angret veldig på at jeg ikke kjøpte mer.

Nå hadde jeg sjansen, og brukte altfor mange euros, selvfølgelig.

P1120069P1120067 P1120066

 

 

 

 

 

 

P1120070

P1120073

Galleriveggen ute i patioen

P1120068

Lekre damer

P1110684

Fuglen har fått plass i toppen av en plantepyramide

Men jeg fryder meg hver dag når jeg ser på mine nyervervelser. Jeg har ennå ikke vært og sjekket Tarans verksted, men Ann og jeg er enige om å ta en tur dit når hun kommer nedover i høst.

En annen som er en gjenganger på brukskunstmarkedene er nederlandske Jouk Harris, som har en butikk lengere vest. Jeg har mange ganger siklet (ikke bokstavelig talt, heldigvis) etter klærne hun selger. Dyre!

P1120056 P1120054Denne kvelden hadde hun moteoppvisning.   Den var stilig nok, ikke bare er klærne flotte, bare bomull, silke og lin, men Jouk brukte ikke unge sylfider som modeller. Neida, her var det middelaldrende og eldre damer som prydet catwalken. Tykke og tynne, nesten alle like skrukkete i ansiktet som meg. Flott! Til akkompagnement av The Dixie Kings danset de seg mellom bodene.

Og ellers, jo takk! Det er fremdeles varmt. Jeg kunne jo tenkt meg det litt svalere, men når jeg leser om sommeren i Norge og Sverige: Kunne ikke tenkt meg å bytte!

Jeg har bulket bilen ved å kline meg inntil murveggen i en smal gate, litt for mye klining, men skitt au. De fleste biler her har bulker og skraper, men det er jo en fordel at når noen ser min flotte bulk, får de respekt og holder avstand. I går på parkeringsplassen til Intermache (nærbutikken) parkerte en eldre dame (som om ikke jeg er en eldre dame :-)) kloss inntil min bil. Hun ålte seg ut, men da hun så skrapemerkene på Picassoen min, synes hun at hun måtte lose meg ut, hun var nok redd for bilen sin, gitt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s