Mariannes innlegg.
Buying is a profound pleasure. (Simone de Beauvoir)
I forrige uke hadde Museu do Trajo her i São Brás de Alportel sommerfest med håndtverksmarked i den trivelige lille parken ved museet.
Denne gangen på kveldstid, med jazzorkester, restaurant og moteoppvisning.
Jeg måtte jo dit, det er alltid hyggelig på dette markedet. Men aller mest gikk jeg fordi jeg håpet at Taran Flaten skulle ha en salgsbod på plass. 
Taran er en norsk glasskunstner som har slått seg ned i Santa Catarina – noen km østover fra Sao Bras. Der har hun verksted, og hun lager de flotteste bilder, dekorasjoner og figurer i glass.
Forrige gang hun var på marked her i byen kjøpte jeg et par småting, kom hjem og angret veldig på at jeg ikke kjøpte mer.
Nå hadde jeg sjansen, og brukte altfor mange euros, selvfølgelig.
Galleriveggen ute i patioen
Lekre damer
Fuglen har fått plass i toppen av en plantepyramide
Men jeg fryder meg hver dag når jeg ser på mine nyervervelser. Jeg har ennå ikke vært og sjekket Tarans verksted, men Ann og jeg er enige om å ta en tur dit når hun kommer nedover i høst.
En annen som er en gjenganger på brukskunstmarkedene er nederlandske Jouk Harris, som har en butikk lengere vest. Jeg har mange ganger siklet (ikke bokstavelig talt, heldigvis) etter klærne hun selger. Dyre!
Denne kvelden hadde hun moteoppvisning. Den var stilig nok, ikke bare er klærne flotte, bare bomull, silke og lin, men Jouk brukte ikke unge sylfider som modeller. Neida, her var det middelaldrende og eldre damer som prydet catwalken. Tykke og tynne, nesten alle like skrukkete i ansiktet som meg. Flott! Til akkompagnement av The Dixie Kings danset de seg mellom bodene.
Og ellers, jo takk! Det er fremdeles varmt. Jeg kunne jo tenkt meg det litt svalere, men når jeg leser om sommeren i Norge og Sverige: Kunne ikke tenkt meg å bytte!
Jeg har bulket bilen ved å kline meg inntil murveggen i en smal gate, litt for mye klining, men skitt au. De fleste biler her har bulker og skraper, men det er jo en fordel at når noen ser min flotte bulk, får de respekt og holder avstand. I går på parkeringsplassen til Intermache (nærbutikken) parkerte en eldre dame (som om ikke jeg er en eldre dame :-)) kloss inntil min bil. Hun ålte seg ut, men da hun så skrapemerkene på Picassoen min, synes hun at hun måtte lose meg ut, hun var nok redd for bilen sin, gitt.
