Opp med teltpluggene – these boots are made for walking

Ann-Maris innlegg.

«Jag bär mina rötter på ryggen. Det blir best så».  Leif Strandberg.

opp med teltpluggene, i siksakmarsj mot Sao Bras

opp med teltpluggene, i siksakmarsj mot Sao Bras

All flyttevegring er nedkjempet. Stö kurs mot Sao Bras, bare fryktelig mye flyttesjau först. Opp med teltpluggene betyr umåtelig mye styr med pakking, vasking, sortering, turer til återvinningen, oppgraving av planter som skal få reise med, i det hele tatt, nomader som meg burde ikke eie ting. Men nå gjör jeg jo det da, og har en hjelpsom sönn i bakhånd, så det går seg vel til.flytt

Det blir vemodig å forlate Stenbacken, en liten perle i Skaraborg. Det hyggelige lille faluröde huset, den romslige hagen med krokete gamle fruktträr, syriner, hyll for å holde trolldom borte, mitt nye, men allerede fine woodland med skyggefulle, hemmelige rom og alt hva hjertet begjärer av skyggeglade busker og stauder,

Stenbackens woodland med primula og narsisser

Stenbackens woodland med primula og narsisser

små sitteplasser for dype tanker eller alminnelig latmannsliv – det er masse ting jeg kommer til å savne. Maria som er så trivelig kan i motsetning til hagen komme på besök til Sao Bras.  5 timer fra Landvetter er ingenting å snakke om om man er på vei til mitt Portugal.

Og min bittelille bit av Portugal blir et nedlagt gårdsbruk  5 km fra Mariannes fredelige gate, en sykkeltur bare. Det er forresten noen solide bakker, så Marianne med elsykkel takler det vel bedre enn meg, men vi får se.

Marianne foran, elsykkel

Marianne foran, elsykkel

Hus og hage tilfredsstiller alle mine agrare og rurale tilböyeligheter. Langt ute på landet og fint lite naboer. Hagen inkluderer appelsiner, sitroner, vindruer, granatepler, japansk mispel og ikke minst det obligatoriske johannesbrödtreet. Jeg tenker ikke å gjöre som Bibelens Johannes; å leve av johannesbröd og gresshopper, heller er planen å sitte i skyggen av det flotte treet og mimre frem minner, kanskje tilogmed skrive mine memoarer (om mimringen bringer frem noe). Om ikke, så er skyggen fin for min yndlingssyssel, å gjöre ingenting, og å bruke lang tid på det.

Jeg får nok Algarves styggeste skorstein, men skitt au.

Jeg får nok Algarves styggeste skorstein, men skitt au.

Når jeg ikke sitter under omtalte tre, kan jeg boltre meg med bakerovn, rökeri, plass til 30 kuer om önskelig samt griser og höns. Det heller nok i retning höns. Men enda mere attraktivt for meg er en åkerlapp, selvhusholdning tiltaler meg. Og med fjorårets ville jakt Algarve rundt etter kålrot til pinnekjöttet i friskt minne: En pakke kålrotfrö er innkjöpt, og skal i Algarves röde jord for å forgylle julemiddagen 2015. Akevitten til samme forgylling er ikke innkjöpt enda, men det kommer.

Jeg har tidligere fortalt om det elleville planteliv da Marianne flyttet; först Norge-Sverige og deretter Sverige-Portugal. Om hvordan attraktive og umistelige planter ble oppgravd, brutalt spylt rene for jord (min devise: planter tygger ikke jord)! Deretter lagt andföttes med mose til sengetöy og fraktet ivei. Nå er det på’an igjen, denne gangen med mine. Hagen på Stenbacken skal jo ikke på noen måte tömmes og spavendes, men noen umistelige skatter må med. Deling og stiklinger er jo heller ikke feil. Planter med en historie er viktig i mitt liv. Forövrig profitterte Thors hage stort på Mariannes flytt, mange planter havnet her.  Hagen på Stenbacken profitterer stort på min tilförsel av planter

Den får bli igjen på Stenbacken

Den får bli igjen på Stenbacken

i det hele tatt vinnvinnvinn, men mye jobb. Enkleste planter å ta med er de som ligger pent i papirposer  – frö! Jeg «arvet» Mariannes store samling da hun flyttet, min egen er ikke akkurat mindre, og de åker med sydover. Det kan bli mange trivelige timer under tidligere nevnte tre med sortering og vurdering, små gleder, men mange.

Innskutt bisetning angående frö: Thor lo og ristet på hodet da jeg la ned en eikenött og en hestekastanje i vollen i hans hage. Han ler ikke lenger. Hestekastanjen er 4 meter höy og naboen, en björk, skal ofres för det blir klammeri. Eiketreet  er bare 2,5 meter fordi jeg har lekt bonsai-leken med det, klippet masse ganger hver sommer, nå er det ekstremt flott, men har absolutt vokseverk. Alt stort har begynt smått.

Mer jobb er likevel pakking av alt annet, og selv brutal kassering og besök på återvinning og Återbruket monner ikke stort. Det går i innsamling av banankasser, mye av mitt liv dreier seg om det just nu. ICA i Hjo setter dem ut på lasterampen til fri avhenting. En jeg hentet hadde påklistret en lapp med teksten:»Diverse prydnadsgrejer» Det er virkelig gjenbruk, eller er det kanskje sånn at ICA-ansatte bestemmer hva kassene skal inneholde? Kundeservice?

Mens jeg kaver som verst er jeg umåtelig glad for at katten min er i pensjon hos Marianne.

gleder meg til å se ham igjen

gleder meg til å se ham igjen

Han er snill, men sär (som alle katter) så jeg går ut fra at hun gleder seg til å bli av med ham. Med på kjöpet tar jeg etpar gatekatter som allerede regjerer hos Marianne, sånn at hun får plass til etpar nye, det er dessverre overflod av dem.

En fin ting å forlate, er det forsiktig sagt ustabile sommerväret vi har. Det går ca. 1 sol-og-varmedag på 6 regn-og kuldedag.

stengt på grunn av svensk sommervär

stengt på grunn av svensk sommervär

(Observasjonen er ikke meteorologisk sikkert klarert).  Men sikkert er det at den riktige sommervarmen har klumpet seg sammen noe lengre syd. Ikke desto mindre er hagene frodige og frukt og bär ser ut til å bli ville mengder. För jeg drar skal det syltes, saftes og törkes mengder. Jeg har sikret meg kirsebär som er lagt på sprit, samt en håndfull i ny og ne, men fuglene tar nebb om det meste. De skratter hånlig når jeg påpeker at skogen er full av gratismåltider. Jeg våkner ved 5-tiden om morgenen av at kirsebärtyvene höylydt diskuterer mengde, kvalitet og modningsgrad. Bare å gi seg.

Apropos å legge på sprit: Innbruddstyvene som avla meg besök mens jeg var borte i vinter tok også snapsesamlingen jeg med iver, flid og viljestyrke hadde samlet meg. Da er det vel tid for restart. Just nu blomstrer perikum – johannesört og det er tiden for innsamling, i knopp skal de väre og en liten kveldstur hver dag gir uttelling.För knoppen åpner seg  gir den en  vakker röd farge som er aldeles unik for perikum. Mjödurt og abrodd er klar, men det er mye som roper på Absolut vodka. 60% sprit får vi ikke kjöpt her, men Absolut gjör nytten. Absolutt!

Jeg ser at det jeg skriver nå er et  sammensurium av likt og gulikt. Det står i forhold til hvordan innsiden av hodet mitt er akkurat nå; det nesten koker over av skal-må-bör-skynd deg-har glemt- og alt mulig annet. Nå går jeg ut i solen, siden den nå engang er tilstede i dag.

Forresten: Det jeg begynte med; Jag bär mina rötter på ryggen—osv er så flott uttrykk for hvordan nomader bör ha det, at jeg skulle önske det var mitt eget utsagn. dessverre er det lånegods.

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s