En iskald dag – 3800 km fra Sao Bras de Alportel

«Jeg er hjemme overalt, om der bare er hage og vin»

Ja, hjemme igjen i Tidaholm. En biltur på 3 800 kilometer med innlagte övelser som bot i Spania (forbudt å sove i bilen),nattlig melding fra politiet i Drammen om innbrudd på hytta på Konnerud, uendelig lang fergekö i Puttgarten,

lange timer på iskaldt fergeleie i Puttgarten

lange timer på iskaldt fergeleie i Puttgarten

og verst av alt: Da vi ved midnatt mellom 17. og 18.mai passerte Jönköping og bare var 6 mil hjemmefra, begynte det å sludde og tempen sank til 3 – TRE grader. Da var det ikke langt fra at jeg ordinerte u-sving og ny kurs. Men, hjem kom vi og slitne var vi. Thors nye hageplanter, 2 palmer, 1 Yucca og 1 Bougainvillea frös nok bak i hengeren, og verre ble det.

Palmer, 8 grader i dag, hmmm

Palmer, 8 grader i dag, hmmm

Det har värt usigelig kaldt siden vi kom hjem. Regn, iskald vind fra vest, nedfalne trär som blokkerer veien, både hos Thor i Hjo og hos meg i Tidaholm. Det er stillongs og vindjakke og sommerdeppe og snart er det St.Hans. Det er et sjofelt trekk av värgudene.

Om innbrudd: Jeg har hatt innbrudd en eller gang i mars. Pent, sier politiet,  tyvene har löftet ut et vindu for å komme inn,  satt det pent fra seg, lirket opp innervinduet, pent löftet bort den fine DAB-radioen som sto i vinduet ( de lytter vel ikke på radio da). TV, PC, verktöykasse, og av alle ting et grisebillig men praktisk skoskap?? At de tok alle mine hjemmegjorte snapser finner jeg mer naturlig.

Hytta på Konnerud hadde fått knust et vindu, og det var ekstremt mye glass overalt i Thors soverom. Håndverktöy, småsaker og en god whisky, det er mange innbrudd siden vi kunne ha verdier der. 

Men det er såklart gladere og triveligere ting også. Barnebarn Hugo har funnet veien inn i bökenes vidunderlige verden. Han leser for pappa eller meg eller begge hver kveld.  Enn videre har fuglene, tross det usle vårväret bestemt seg for at egg må legges og unger födes opp, uansett. Det kvitrer og piper overalt. Låvesvaler og tårnseilere sneier over hodene våre og et svarttrostpar tror at de alene skal klare å spise all metemark i Skaraborgs län.

metemarken har små sjanser

metemarken har små sjanser

Tross kulde og regn så er hagen i strålende form. En vinter nesten uten kuldegrader og en varm og lang fjorårssommer har fört til at vårblomstringen er overveldende. Hagen på Stenbacken har tusenvis av Primula og hundrevis av narcisser å by på, löytnantshjerter både röde og hvite, syrindufter henger over det hele, og minner meg på A.O.Vinje: «Enno ein gong fekk eg vetren att sjå för våren att röma».

Dette innlegget er skrevet over mange dager, og plutselig igår  ble det sommer! Det kan jeg like. Akkurat nå er klokken 0800 og det er 22 grader, jeg må ut i solen snart. Kanskje for å flytte en iris, kanskje for å kantklippe litt. Kanskje for å hente inn rabarbra til kompott. Men mest sannsynlig for å drikke morgenkaffe i solen. Og mens jeg gjör det funderer jeg på hvordan vel katten min har det i Mealhas.

ser greitt ut her i alle fall

ser greitt ut her i alle fall

Marianne har ham i sommerpensjon, og hun steller så vel med ham at det er ikke det, nei, mer de to rampete gatekattene som sjefer omkring og vil ta over. Det er to veldig bestemte damer, men Marianne er jo ganske bestemt hun også. Det roer seg nok.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s