Om naboskap og klesvask.

Ann-Maris innlegg

«musikk bør finnes i alle hjem, unntatt i naboleiligheten». ukjent.

Vi bor i en veldig fredelig gate.

Sylvester passer døren ut mot gaten.

Sylvester passer døren ut mot gaten.

vår egen fortausresturant

vår egen fortausrestaurant.

Og har vennlige naboer. Ingen voldsom musikk å høre gjennom de tykke murveggene. Jo, nærmeste nabo har i noen dager sittet ute i hagen og prøvespilt alle melodiene i en ny dørklokke. Etter utallige «Jingle Bells», «Til Elise» og»Colonel Boogie» har det roet seg. Ellers er det groveste naboattak hittil en fjærlett ball som fløy fra lille Emma. Av aviser både her og hjemme har jeg forstått at man kan bli KRÄNKT av mindre. Jaja. jeg har fått marsjere gjennom naboens hus og hage på leting etter katten min, husene henger fast i hverandre, det er høye murer, kriker og kroker som lett kan føre til at naboen blir involvert i ens gjøren og laden. En norsk kommunalt ansatt reguleringskåt byråkrat ville fått slag på flekken om han hadde sett det.

Husverten, Jacqueline, må fjerne et kjøkkenbord her fordi Marianne får sine egne møbler neste uke.  Omtalte bord kommer ikke ut av døren, det ble fraktet gjennom naboens hus og over taket.  Greitt for naboen. Sånn er det her.

Men altså, klesvask. Nabo Sandra, med Emma og ny dørklokke arbeider for Frelsesarmeen med distribusjon av klær til trengende. Derfor har hun absolutt alltid klesvask ute på snorene.  Vi ser det fra takterrassen. Ut med full bil rent tøy og hjem med ny vask.  Hver dag. Søndager og hverdager, spiller ingen rolle. Hagen hennes er miserabel for å si det veldig forsiktig, men klesvasken er blendahvit.

Naboens hage er litt enkel, men klesvasken  er det ingenting i veien med.

Naboens hage er litt enkel, men klesvasken er det ingenting i veien med.

En annen nabo, som vi egentlig bare er på hils med, er også en stor klesvasker, hun vasker nemlig mest i helgene. Vi har tenkt, men vet ikke; utflyttede barn som har vasken med hjem i helgene? «Hei mamma, vet du, tilfeldigvis glemte jeg skittentøyet mitt i bilen—» noe der. Mamma klarer fint 5-6 snorbytte i løpet av helgen, alternerer med grillen og hyggelig samvær. Søndag forsvinner de voksne barna med rent tøy

søndagsarbeid, runde 4

søndagsarbeid, runde 4

og mor og far kan ofre seg for hverdagsysslene, som er veldig mye hagearbeid. De har den nest fineste hagen i strøket (vil ikke nevne hvilken jeg synes er finest). Alt er veldig prydelig og ordentlig, blomsterrikt og frodig. Mor tar seg av blomstene og far tar seg av kjøkkenhagen. Snorrette rader med bondebønner og poteter.

Jeg tror egentlig at hver eneste portugiser dyrker noe spiselig. Når vi går turer rundt omkring, kan vi midt i skogen finne en bitte liten åkerlapp med litt bondebønner, noen kålplanter, en rad poteter og litt sukkererter. Ingen bebyggelse i nærheten, ganske vanlig, og for oss merkelig. Andre land, andre skikker.

--langt inn i skogen den grønne---

–langt inn i skogen den grønne—

Nå roter jeg meg bort fra klesvasken, tilbake til den. Det er en barneskole rett borti veien her. Der gjelder skoleuniformer, forferdelig stygge, men likt for alle. Og jeg lurer på hvem som vasker dem. Usett på klessnorer i nabolaget, rutete som husmorforklær på 50-tallet og vaskes kanskje i smug om natten? Spørsmålet ubesvart.

Forøvrig: Ingen blogging herfra uten skrytebilde fra hage og hus. Denne gang Fia på en av de omtalte murer som omgir oss. Hun overvåker sitt revir og er en kledelig bakgrunn for en luftløk som har tatt helt av.

hvitløk, Fia og luftløk

hvitløk, Fia og luftløk

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s