Om jord

Ann-Maris innlegg

» jeg tror jeg lever endnu, jeg har liv i mine fingre og jeg henger fast ved jorden»  Knut Hamsun

Du kjenner oss igjen på hendene. Vi jordgnomer har nesten alltid negler garnert med bare bittelittegrann jord . I tiden da det store hvite dekket ikke ligger over våre hager, har vi alltid synlige spor etter livgivende virksomhet i hagen, og blir vi invitert i dannet selskap, må vi ta oppvasken for hånd i noen dager for å bli av med jordrester. tilstanden kan delvis kamufleres med neglelakk, men bare delvis. Neglelakk har dessuten åpenbare ulemper når man graver i jorden.

her behøves mer enn neglelakk

her behøves mer enn neglelakk

surret dem bort som vanlig.

surret dem bort som vanlig

Her i Sao Bras er det ingen sne, dermed ikke opphold i gravingen, og dermed får neglene tåle hva de tåle må. Hansker? Jovisst. Jeg kjenner mennesker som alltid bruker hansker når de arbeider i hagen, men dit kommer nok aldri jeg. Jeg starter med hansker, og tar dem av «for å finplukke» på noe, og ute av øye, ute av sinn, borte.

Hjemme i Sverige er det litt styr og ståk med jord. Der kan jeg blande og lage selv, ettersom fru Gud ikke leverer ferdig gjødslet og blandet til alle mine formål. Jeg blander «vill» jord med kompost og gressklipp og sand og veiens hestepærer og kuruker og ikke minst skatter fra hønsehuset, strø og hønsebæsj. Jeg overflatekomposterer, sper på med noen kjøpesekker, rapper noen bøtter sand hos Thor som har hagejord som et sandtak omtrent, litt leire fra en grøftekant, i det hele tatt. På Stenbacken har flaksen tildelt meg en nabo som beitet oksekalver inntil hagen min. Vinn/vinn: Jeg gir dem nedfallsepler og tørt brød, de klumper seg sammen rundt gjerdet og bæsjer. De går og sover og jeg jumper over gjerdet med bøtte og spade. Et skattkammer for en jordtrell!

gudinnen Jord, en av Odins fruer, forstandig dame.

gudinnen Jord, en av Odins fruer, forstandig dame.

Her i Sao Bras er det litt annerledes. Det er vanskeligere å skaffe blandemateriale, selvom Marianne har investert i en kompostbinge. vi kjøper sekker mens vi venter på ferdig kompost. Altså er det sekketransport hele tiden. Jordtreller har nemlig en eksistensiell angst:«Tenk om vi blir fri, ingen jord på lager»? Følelsen av å ikke ha jord nok kan gnage helt inn i ryggmargen, jeg lover. Og- på den annen side: Den rene og uforfalskede lykkefølelsen når rause hauger jordsekker ligger på vent, Kan ikke forklares. De som vet, vet, de som ikke vet kommer aldri til å fatte. Sånn er det.

den attråverdige jorden

den attråverdige jorden

Men det er et tveegget sverd, det tuller på seg! Har man et lite overskudd av jord, ja da er det lett å reke gatelangs og stjele stiklinger, sjekke hagesentre, torv og markeder, samt å ta vare på frø når man mumser i seg en lekker frukt. Da bruker man opp jorden, må ut etter mer, og så er det på`n igjen………. Det er et fint liv!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s