En ikke reparerbar, kronisk tilstand.

Ann-Maris innlegg

«Big things often have smal beginnings». ukjent.

Det er tiden nå, jeg kjenner det. Jeg kjenner det i hodet, hjertet, i fingrene, ja antagelig inn i ryggmargen, jeg tror det er der refleksene sitter, de som bestemmer at NÅ er det tiden. Jeg har følt det en god stund.Jeg blir urolig av det, får angst for ikke å ha nok, at det skal være for gammelt, at noen skal ha fått tak i noe som jeg begjærer men ikke har fått, kort sagt en avhengighet som er uovervinnelig. Det er frøtid.

nam-nam

nam-nam

Man kan, som i mitt tilfelle bli smittet tidlig, antagelig i mors liv, det kan virke sånn. Fra jeg var liten og til denne dag er frø helt uimotståelig. Et frøstativ i en butikk kan få meg til å stivne i spranget, mellom yoghurt og vaskepulver.Kanskje her finnes en ny fargevariant av Eschscholzia californicum? Kanskje en bondebønne med større belger? Kanskje simpelthen noe jeg ikke kjenner fra før? Ohoi, hvem tenker på yoghurt i en sådan stund?, ikke jeg.                                                                      Og nettbutikkene da, frø fra hele verden i et tastetrykk – ikke til å motstå, så lenge banken er velvillig og jordsekkene ligger klare. Når det er ferdigklikket kan man lukke øynene, rekonstruere forrige sommers rabatter og begynne virtuell planting. Alt skal bli vellykket, ingen frøplanter mugner i potten en kald vår, alle frø spirer og rådyr og hare venter utålmodig borte i skogbrynet, klare til å jafse i seg små lekkerbiskener, rett fra priklebrettet og i magen, men i drømmen klarer jeg å lure dem. Ikke alltid i virkeligheten.

og nettopp nå blir en ny georgine født...

og nettopp nå blir en ny georgine født…

Og så, frøene over alle frø: De jeg høster selv. I egen hage, andres hager, bibliotekparken, ute i naturen, de finnes overalt. Noen ganger er jeg for sen, vind og vær har bare etterlatt en tom belg eller kapsel og ingenting til meg. Da tenker jeg som så at neste år går jeg just hit litt tidligere. Det husker jeg ikke om et år. Men frø finnes overalt, og noen er akkurat passe modne når jeg kommer snikende med bittesmå poser og merkepenn. Hjem til de uunnværlige kaffefiltre som jo er perfekte til frøtørk. Navning, og så til lager i påvente av rett tidspunkt for såing. Det kan jo variere sterkt fra sort til sort.

må nok undeersøkes grundig.DNA-test kanskje?

må nok undeersøkes grundig.DNA-test kanskje?

Noe frø har hengt så lenge at selve planten de sitter på er blitt en innskrumpet brungrå og tørr stilk som ikke er lett å navne. Hjem med frøene og gruble. Voksested, årstid, plantehøyde – noe erfaring og noe antagelser, som regel blir det orden på det. Men ikke alltid. Jeg har alltid et gjeng UFO-er. Mine  UFO er ikke flyvende tallerkener, men Uidentifiserte Frø til Observasjon.

Frøsamlingen min er diger. Og den vokste kraftig da min søster Marianne ga seg ivei til Portugal, hun donerte sine frø til meg, og hun lider av samme mani som meg når det gjelder frø. Tenker ikke i det hele tatt på sangteksten «Hey, little sister, don`t you do what your big sister done—« Nei, hun er i full sving med en ny samling. Det er morsommere og billigere enn å samle frimerker, mange fine turer inkludert og masse mosjon når man skal forsere grøftekanter og gjerder. Men det er mulig at frimerkesamlingen blir mere verdt med årene.

Men det finnes en alvorligere side også. Et skummelt EU-direktiv, nr. dittendatten, tar sikte på å FORBY omsetning, inkludert frøbytte over hagegjerdet av gamle/små/lavtytende sorter som industrien ikke vil ha. Det skal gjøre det enklere for gigantfirmaene (dette er milliardindustri nemlig) å bare omsette hybridfrø, man får planter som ikke kan lage frø, altså må man kjøpe og ikke dyrke selv. Mange av verdens bønder er allerede på den måten bundet opp til multinasjonale produsenter og sitter i saksen. Og noen vil ha oss også dit.Vi som synes at planter fra gamle dager er bevaringsverdig, og at tomatene ikke behøver å modne akkurat samtidig. Kriminaliteten kommer til å stige alvorlig er jeg redd. Jeg ser det for meg.

"så du tror du kan komme her og komme her med uautoriserte frø"?

«så du tror du kan komme her og komme her med uautoriserte frø»?

En mørk kveld sniker en skummel skikkelse seg til et nabohus og banker forsiktig på: «Hør du, jeg har noen frø av den der forbudte gulrotsorten du vet. Er du interessert»?                                                                                        «Hysj, ikke så høyt , leieboeren er hjemme, og fetteren hans jobber visstnok i Monsanto. Men klart jeg er interessert, jeg kan bytte med den gamle fine tomaten jeg har fått fra en undergrunnsgruppe i USA, `Brandywine`tror jeg den heter, den er kjempegod».                                                                                                          Flott, så sier vi det. Lykke til. Hva sier du hvis leieboeren spør hvor du har fått de gulrøttene»?                                                                                                                                        «Pytt, jeg sier bare at de ble litt skadet av en Roundup-sprøyting , det går nok bra»!      

    Mørke skyer over oss, men jeg tenker at frø-og planteelskere er ukuelige. Monsanto kan ta med seg direktivet og slenge seg i veggen! Nå går jeg og sår forbudte frø som aldri har sett en frøsorteringsfabrikk.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s